Muligheter og ansvar for Skoleverkets lærere i det 21. århundre

Eldste M. Russell Ballard

i De tolv apostlers quorum

En aften med eldste M. Russell Ballard

Tale til medarbeidere i Kirkens skoleverk • 26. februar 2016 • Salt Lake tabernakel

Mine kjære brødre og søstre, takk for deres usedvanlige innsats for å velsigne våre unge medlemmer av Kirken.

Jeg leste nylig den nye boken By Study and Also By Faith: One Hundred Years of Seminaries and Institutes of Religion. Det er en bemerkelsesverdig historie! Mens jeg bladde gjennom den, la jeg merke til hvilken rolle min oldefar Joseph F. Smith og min bestefar Melvin J. Ballard spilte i etableringen og utvidelsen av undervisning i Kirken.

I dag virker jeg der de en gang virket på grunn av min egen tilknytning til dere. Siden 1985 har jeg hatt det privilegium å virke i 14 år i Kirkens skolestyre. I 7 av disse årene var jeg medlem av den utøvende komité, og nesten fire av disse årene var jeg styreleder.

I løpet av min tid i styret ble jeg svært glad i Kirkens skoleverk. I kveld taler jeg for alle foreldre og besteforeldre og til og med oldeforeldre i Kirken når jeg takker dere, lærere og administratorer og deres familier, for deres trofaste tjeneste. Det Kirkens skoleverk har utrettet i løpet av de siste 100 år, er fantastisk. Jeg er imidlertid mer interessert i de neste 100 årene og hvordan dere kan hjelpe elevene å møte stadig skiftende utfordringer i det 21. århundre.

På et opplæringsmøte for generalautoriteter underviste president Gordon B. Hinckley om emnet “å holde læren ren, og Kirken på rett kurs”. Han sa: “Vi kan ikke være for forsiktige. Vi må passe på at vi ikke kommer ut av [kurs]. I våre anstrengelser for å være originale og friske og annerledes, kan vi undervise ting som kanskje ikke er helt i samsvar med de grunnleggende læresetningene i denne Jesu Kristi gjenopprettede kirke… Vi burde være mer årvåkne… Vi må være vektere i tårnet.”¹

Etter hvert som utdannelse i Kirken går fremover i det 21. århundre, må hver av dere vurdere om det er endringer dere bør gjøre i måten dere forbereder dere til å undervise, hvordan dere underviser og hva dere underviser hvis dere skal utvikle urokkelig tro i våre dyrebare ungdommer.

Tiden er forbi da en elev stilte et oppriktig spørsmål og en lærer svarte: “Ikke bekymre deg om det!” Tiden er forbi da en elev tok opp en oppriktig bekymring, og en lærer bar sitt vitnesbyrd som svar for å unngå problemstillingen. Tiden er forbi da elevene ble beskyttet mot dem som angrep Kirken. Heldigvis har Herren gitt dette tidsriktige og tidløse rådet til dere lærere: “Og ettersom ikke alle har tro, søk derfor flittig og lær hverandre visdoms ord, ja, søk visdoms ord fra de beste bøker, søk lærdom ved studium og også ved tro.”²

Dette gjelder spesielt i dag, fordi ikke alle deres elever har den tro som er nødvendig for å møte livets utfordringer, og fordi mange av dem allerede via Internett blir utsatt for etsende krefter i en stadig mer ikke-religiøs verden som er fiendtlig innstilt til tro, familie og evangelienormer. Internett utvider sin rekkevidde over hele verden, og når nesten ethvert hjem og rett inn i hånden og sinnet til deres elever.

Dere kan hjelpe elevene ved å lære dem hva det betyr å kombinere studium og tro mens de lærer. Undervis dem ved å vise denne ferdigheten og tilnærmingen i klassen.

President Harold B. Lee sa:

“Vi vil minne om at det å erverve seg kunnskap ved tro ikke er noen lett vei til lærdom. Det krever stor innsats og en stadig streben ved tro…

Kort sagt, å lære ved tro er ingen oppgave for den late. Det har faktisk blitt sagt at en slik prosess krever at hele sjelen bøyes, at man anvender hele det menneskelige sinn og kobler det til Gud – den riktige forbindelsen må opprettes. Først da kommer ‘kunnskap ved tro’.”³

Kunnskap ved tro vil frembringe et rent vitnesbyrd, og et rent vitnesbyrd har kraft til å forandre liv, slik disse tre korte historiene illustrerer.

I den første forlot Phoebe Carter sitt hjem i Maine for å samles med de hellige i Ohio i 1830-årene. Hun fortalte: “Mine venner undret seg over mitt valg, og det gjorde jeg også, men noe inni meg drev meg videre. Min mors sorg da jeg dro hjemmefra, var nesten mer enn jeg kunne utholde, og hadde det ikke vært for ånden i meg, ville jeg til slutt ha gitt etter.”⁴

Phoebe fulgte profeten og kom til de hellige i Ohio, og til slutt til Utah, hvor hun døde som en trofast siste-dagers-hellig, og trakk i åk med sin mann, Kirkens president, Wilford Woodruff.

Denne neste historien er hentet fra Marion G. Romneys biografi.

Som student hadde Marion besluttet at han ikke kunne reise på misjon på grunn av familiens økonomiske situasjon. En gang hørte han eldste Melvin J. Ballard tale. Biografien forteller: “Lite visste [Marion] om at hans livs kurs, i et svært kort øyeblikk, snart skulle bli helt forandret.”

Historien fortsetter: “[Marions far] hadde fortalt sine barn… at det var like stor forskjell på en mann som levde under Åndens inspirasjon, og en som ikke gjorde det, som det var på et voksende tre kontra en død stubbe. For første gang forsto Marion fullt ut hvordan det var å bli påvirket av inspirasjon. En gjennomtrengende, kriblende følelse fylte hans sjel… Han… hadde aldri blitt så rørt som han nå var ved å lytte til det denne nyeste av apostlene sa…

Unge Marion ble oppildnet. Apostelens glødende ansikt og oppriktige vitnesbyrd fylte ham med et uimotståelig ønske om å reise på misjon… Han visste at hans planer for videre utdannelse måtte utsettes.”⁵

Marion var snart på vei til Australia, der han tjente trofast. Senere ble han en stor apostel og medlem av Det første presidentskap.

Den siste historien ble fortalt av president Boyd K. Packer, og handler om hvilken innflytelse en aldrende lærer hadde på William E. Berrett. Læreren, en konvertitt fra Norge, hadde mangelfulle engelskkunnskaper. Til tross for lærerens begrensninger, fortalte president Packer at “bror Berrett vitnet ved mer enn én anledning, og ‘vi kunne varme hendene på flammen av hans tro’.”⁶

William ble senere leder for Seminar, Institutt og Kirkens skoler.

For Phoebe, Marion og William ble det å høre et rent vitnesbyrd den katalysator som forandret deres liv for evig. Det samme kan gjelde for deres elever. Men gitt realitetene i dagens verden, kan det hende at et rent vitnesbyrd ikke alltid vil være nok. Phoebe, Marion og William var rene og frie for pornografi og verdslighet da de satte seg ved føttene til inspirerte misjonærer, lærere og ledere. Ånden trengte lett inn i deres bløtgjorte og rene hjerte.

I dag er det helt annerledes, ettersom noen av elevene deres allerede har blitt forpestet av pornografi og verdslighet før de kommer til deres klasser.

Det er bare en generasjon siden våre unge menneskers tilgang til informasjon om vår historie, lære og praksis i bunn og grunn var begrenset til materiell som ble trykt av Kirken. Få elever kom i kontakt med alternative tolkninger. For det meste levde våre unge et skjermet liv.

Vårt undervisningsmateriell den gangen, om enn velmenende, kunne ikke forberede elevene til vår tid – en tid da elevene har umiddelbar tilgang til nesten hva som helst om Kirken fra alle mulige synspunkter. I dag kan det de ser på sine mobile enheter, like gjerne utfordre deres tro som å fremme deres tro. Mange av våre unge er mer kjent med Google enn de er med evangeliet, mer på bølgelengde med Internett enn med inspirasjon, og mer engasjert i Facebook enn i tro.

I lys av disse utfordringene godkjente skolestyret nylig et initiativ i Seminar kalt Doktrinær mestring. Ved å bygge på det som allerede har blitt gjort i Kjenn Skriftene, vil dette nye initiativet fokusere på å utvikle og styrke våre elevers tro på Jesus Kristus, og å styrke dem med større evne til å etterleve og anvende evangeliet i sitt liv. Ved hjelp av Skriftene og profetenes ord skal de lære hvordan de handler i tro på Kristus for å tilegne seg åndelig kunnskap og forståelse av hans evangelium. De vil også få anledninger til å lære å anvende Kristi lære og evangeliets prinsipper på de spørsmål og utfordringer de hører og ser hver dag blant sine jevnaldrende og på sosiale medier.

Dette initiativet er inspirert og tidsriktig. Det vil ha en fantastisk innvirkning på våre unge. Hvor godt vi lykkes med Doktrinær mestring og alle de andre studieprogrammene i Kirkens skoleverk, vil i betydelig grad komme an på dere.

I møte med disse utfordringene, hva er deres muligheter og ansvar som lærere i Kirkens skoleverk i det 21. århundre? Dere må naturligvis elske Herren, hans kirke og deres elever. Dere må også bære et rent vitnesbyrd oppriktig og ofte. Mer enn på noe annet tidspunkt i vår historie må elevene dessuten bli velsignet ved å lære doktrinært eller historisk innhold og bakgrunn ved studium og tro, ledsaget av rene vitnesbyrd, slik at de kan oppleve en moden og varig omvendelse til evangeliet og et livsvarig engasjement for Jesus Kristus. En moden og varig omvendelse betyr at de vil “holde seg i båten og holde fast” gjennom hele livet.⁷

For at dere skal forstå det doktrinære og historiske innholdet og bakgrunnen for Skriftene og vår historie, må dere studere fra “de beste bøker”, slik Herren har befalt. “De beste bøker” omfatter Skriftene, læresetninger fra profeter og apostler, og den beste lærdom som finnes i Kirken. På grunn av deres iherdige innsats for å lære ved studium og tro, vil dere være i stand til å hjelpe elevene å lære ferdigheter og holdninger som er nødvendig for å skille mellom pålitelig informasjon som vil bygge dem opp, og halvsannheter og feilaktige fortolkninger av lære, historie og praksis som vil rive dem ned.

Undervis dem om utfordringene de står overfor når de stoler på Internett for å få svar på spørsmål av evig betydning. Minn dem på at Jakob ikke sa: “Om noen av dere mangler visdom, la ham Google!”⁸

Kloke mennesker er ikke avhengige av Internett for å analysere og behandle følelsesmessige, psykiske og fysiske helseproblemer, spesielt livstruende utfordringer. I stedet oppsøker de helseeksperter, de som er utdannet og autorisert av anerkjente medisinske og statlige myndigheter. Selv da søker forstandige mennesker en ny vurdering.

Hvis dette er en fornuftig fremgangsmåte for å finne løsninger på følelsesmessige, psykiske og fysiske helseproblemer, er det i hvert fall det når det evige liv står på spill. Når noe har potensial til å true vårt åndelige liv, våre mest dyrebare familieforhold og vårt medlemskap i riket, skulle vi finne sindige og trofaste ledere i Kirken som kan hjelpe oss. Om nødvendig skulle vi også be dem som har riktig faglig opplæring, erfaring og ekspertise, om hjelp.

Det er nøyaktig det jeg gjør når jeg trenger svar på mine egne spørsmål som jeg ikke kan besvare selv. Jeg søker hjelp fra mine brødre i De tolv apostlers quorum og fra andre med kompetanse innen Kirkens historie og lære.

Dere skulle være blant de første, med unntak av elevenes familier, til å introdusere autoritative kilder om emner som kan være mindre velkjente eller kontroversielle, slik at elevene kan måle alt de hører eller leser senere, mot det dere allerede har lært dem.

Vi gir medisinske vaksiner til våre dyrebare misjonærer før vi sender dem ut på misjonsmarken, slik at de vil være beskyttet mot sykdommer som kan skade eller til og med ta livet av dem. På lignende vis må dere være så snill å vaksinere elevene før dere sender dem ut i verden, ved å gi dem pålitelige, gjennomtenkte og korrekte tolkninger av læresetninger i evangeliet, Skriftene, vår historie og de emnene som noen ganger blir misforstått.

For å nevne noen slike emner som er mindre kjent eller kontroversielle, snakker jeg om flergifte, seerstener, forskjellige beretninger om det første syn, prosessen med å oversette Mormons bok eller Abrahams bok, problemstillinger knyttet til kjønn, rase og prestedømmet eller en himmelsk mor.

Innsatsen for å beskytte våre ungdommer vil ofte falle på Skoleverkets lærere. Med disse tankene i bakhodet, må dere finne tid til å tenke over deres muligheter og deres ansvar.

Kirkens ledere i dag er fullt klar over den ubegrensede tilgang til informasjon, og vi gjør en usedvanlig innsats for å gi riktig sammenheng og forståelse av gjenopprettelsens lære. Et godt eksempel på dette er 11 artikler om emner i evangeliet på LDS.org, som gir balanserte og pålitelige tolkninger av kjensgjerningene rundt kontroversielle og ukjente kirkerelaterte emner.

Det er viktig at dere kjenner innholdet i disse artiklene like godt som baksiden av deres egen hånd. Hvis dere har spørsmål angående dem, så må dere spørre noen som har studert dem og forstår dem. Med andre ord: “Søk lærdom ved studium og også ved tro,” idet dere behersker innholdet i disse artiklene.

Dere skulle også gjøre dere kjent med nettstedet Joseph Smith Papers og det som står om Kirkens historie på LDS.org og andre ressurser av trofaste forskere som tilhører Kirken.

Innsatsen for åpenhet om evangeliet og åndelig vaksinasjon gjennom et ettertenksomt studium av lære og historie, kombinert med et brennende vitnesbyrd, er den beste motgiften vi har for å hjelpe elevene å unngå og/eller takle spørsmål, tvil eller troskriser de kan møte i denne informasjonsalderen.

Når dere lærere betaler prisen for å forstå vår historie, lære og praksis bedre – bedre enn dere gjør nå – vil dere være forberedt på å gi gjennomtenkte, varsomme og inspirerte svar på elevenes spørsmål.

Én måte å vite hvilke spørsmål elevene har, er å lytte oppmerksomt til dem.

Da vår første lille jente var fem, klatret hun opp på fanget mitt mens jeg leste avisen. Hun fortalte meg noe som var viktig for henne, og jeg fulgte ikke med. Så hun strakte opp sine små hender, dro ned avisen, holdt ansiktet mitt fast med begge hender, så meg rett i øynene og sa: “Pappa, du hører ikke på meg!” Hun hadde rett – og det var galt av meg å ikke lytte til henne. Alle gode lærere må være gode lyttere.

I tillegg til å lytte til deres elever, må dere oppmuntre dem i klassen eller på tomannshånd til å spørre dere om hva som helst.

Et av de viktigste spørsmålene elevene deres kan stille, er: “Hvorfor?”

Når det stilles med et oppriktig ønske om å forstå, er “Hvorfor?” et godt spørsmål. Det er dette spørsmålet misjonærene ønsker at undersøkere skal stille. Hvorfor er vi her? Hvorfor skjer vonde ting med gode mennesker? Hvorfor bør vi be? Hvorfor bør vi følge Kristus? Det er ofte “hvorfor”-spørsmål som fører til inspirasjon og åpenbaring. Å kjenne vår himmelske Faders frelsesplan vil bidra til å besvare de fleste av “hvorfor”-spørsmålene. Jeg skal si mer om dette om et øyeblikk eller to.

Her er en siste kommentar om å svare på spørsmål. Det er viktig å lære elevene at selv om evangeliet inneholder mange, om ikke de fleste svarene på livets viktigste spørsmål, er det noen spørsmål som ikke kan besvares i jordelivet fordi vi mangler informasjonen som trengs for å finne riktig svar. Slik vi lærer i Jakobs bok: “Se, store og forunderlige er Herrens gjerninger. Hvor uransakelige er ikke hans mysteriers dyp, og det er umulig for mennesket å finne ut alle hans veier, og intet menneske kjenner til hans veier uten at det blir åpenbart for ham. Intet menneske kjenner til hans handlemåte uten at det blir åpenbart ham.”⁹

Så en liten advarsel: Vær oppmerksom på at dere kan begynne å tro, slik mange av elevene gjør, at dere er eksperter på Skriftene, læren og historien. En fersk studie viste at jo “mer folk tror de vet om et emne, desto mer sannsynlig er det at de hevder å forstå mer enn de vet, i den grad at de dikter opp kunnskap om falske fakta og fabrikkert informasjon”.¹⁰

Denne fristelsen, som kalles “overdrivelse”, må unngås av Skoleverkets lærere. Det er helt i orden å si: “Jeg vet ikke.” Men når det er sagt, har dere et ansvar for å finne de beste svarene på gjennomtenkte spørsmål elevene stiller.¹¹

Når dere underviser elevene og svarer på spørsmålene deres, vil jeg advare dere mot å videreformidle trosfremmende eller ubekreftede rykter eller utdatert forståelse og forklaringer av vår lære og praksis fra fortiden. Det er alltid klokt å gjøre det til vane å studere levende profeter og apostlers ord. Hold dere oppdatert om gjeldende problemstillinger, retningslinjer og uttalelser for Kirken gjennom mormonnewsroom.org og LDS.org, og anvend publikasjoner fra anerkjente, sindige og trofaste siste-dagers-hellige fagfolk for å unngå å undervise noe som er usant, foreldet eller underlig og sært.

Opphavsmennene til studien om overdrivelse bemerket at “en tendens til å overdrive, spesielt av dem som oppfatter seg selv som eksperter, faktisk kan hindre noen i å søke lærdom på nettopp disse områdene hvor de betrakter seg som kunnskapsrike”.

BYUs faglige nestleder sa: “Å være ekspert på et emne kan være spennende, med elever og kolleger som stoler på alt vi sier. Men uten et dypt engasjement for fortsatt læring, vil vi bli offer for overdrivelse, og ingen liker en bedreviter.”¹²

Jeg gjentar president Hinckleys advarsel: “Vi kan ikke være for forsiktige. Vi må passe på at vi ikke kommer ut av [kurs].”¹³

I tillegg til å fortsette å lære livet ut, må dere også gjøre de tingene i deres eget liv som lar Den hellige ånd virke i dere. Slike ting omfatter oppriktig daglig bønn, trofast faste, regelmessig studium og overveielse av Skriftene og levende profeters ord, å gjøre sabbaten til en lyst, å delta i nadverden med ydmykhet og alltid minnes Frelseren, å arbeide i templet så ofte som mulig, og til slutt, å hjelpe de trengende, fattige og ensomme – både de vi har i nærheten og i resten av verden.

For å ivareta deres muligheter og ansvar på en god måte, mine kjære lærerkolleger, må dere leve slik dere lærer!

Vær fryktløse ved å søke råd og korrigering fra dem dere stoler på – en ektefelle, prestedømsledere eller veiledere. Spør dem om hvor dere kan forbedre deres personlige disippelskap. Dette er spesielt viktig for våre heltidsansatte, de som bekostes av Kirkens hellige tiendemidler. Dere må unngå alt som driver Ånden bort.

I tillegg vil jeg foreslå at dere har et personlig intervju med dere selv fra tid til annen, og repeterer 2 Nephi 26:29–32, Alma 5:14–30 og Lære og pakter 121:33–46. Det vil bidra til å gjøre dere oppmerksom på hva slags fristelser vi alle kan møte. Om noe må forandres i deres liv, så bestem dere for å ordne opp i det.

Unngå fristelsen til å betvile motivene til medarbeiderne deres. Se heller dypt inn i deres eget hjerte, og gransk deres egne ønsker og motiver. Først da kan Frelseren forandre deres hjerte og innrette deres ønsker og motiver etter hans.

Den oppvoksende generasjon trenger å vite, forstå, ta imot og delta i Guds frelsesplan. Å forstå planen vil gi dem guddommelig innsikt til å kunne se på seg selv som sønner og døtre av Gud, noe som danner et utgangpunkt for å forstå nesten alle læresetninger, fremgangsmåter og retningslinjer som gjelder for Kirken.

Som lærere i Kirkens skoleverk i dag må dere godta muligheten til og ansvaret for å lære det 21. århundres unge mennesker riktige prinsipper om planen, herunder den guddommelig godkjente læren om ekteskap og familiens funksjon, som definert i erklæringen om familien.¹⁴

Læren om evig ekteskap og familie er en avgjørende del av Guds plan for lykke. Den innbefatter vår egen tempelbeseglede familie som en del av vår himmelske Faders egen evige familie i det celestiale rike. Fordi det angår hans egen familie og hans egne åndebarn direkte, blir vi undervist i 1 Mosebok at “til mann og kvinne skapte han dem”, og at han befalte far Adam og mor Eva: “Bli mange, fyll jorden.”¹⁵

Det har blitt sagt at planen for lykke begynner og slutter med familien. Ja, familiens begynnelse var i den førjordiske verden, hvor vi levde som medlemmer av våre himmelske foreldres familie. Og til slutt vil familieforpliktelser og kjærlige forhold ikke bare fortsette å eksistere, men også spre seg gjennom formeringsprosessen.¹⁶

Dreieleddet som forbinder alt – som Guds plan og vår evige fremtid avhenger av, og som alt annet dreier seg om – er vår Frelser Jesus Kristus. Hans sonoffer muliggjør alle ting, herunder, men ikke begrenset til, et kjærlig, omsorgsfullt og evig ekteskap og en evig familie.

Herren lærer oss at ingen enkeltperson, uansett hvor rettskaffen vedkommende er, kan oppnå alt vår himmelske Fader har til sine barn. En enkeltperson er halvparten av ligningen, ute av stand til å oppnå den høyeste graden i det celestiale rike.¹⁷

Elevene må forstå at hensikten med jordelivet er å bli mer lik Gud ved å få et fysisk legeme, utøve vår handlefrihet og påta oss roller som tidligere bare tilhørte himmelske foreldre – rollene som ektemann, hustru og foreldre.

Profetene har lovet at alle som er verdige og stoler på Jesus Kristus, men ikke har vært i stand til å bli beseglet til en ledsager eller få barn i dette liv, kan få disse mulighetene i den kommende verden.

Lær våre unge at i Herrens kirke er det plass til at alle kan tilbe, tjene og vokse sammen som brødre og søstre i evangeliet. Minn dem på det Lehi sa, at Guds mål og håp for alle hans barn kan sammenfattes slik: “Adam falt for at mennesket kunne bli til, og mennesket er til for å kunne ha glede.”¹⁸

Vår himmelske Fader ønsker at vi godtar hans definisjon av ekteskap og adlyder hans første befaling om å bli mange og fylle – ikke bare for å gjennomføre planen, men også for å finne den glede som planen hadde til hensikt å gi hans sønner og døtre.

Kirkens medlemmer er ikke de eneste som forstår dette prinsippet. New York Times-spaltist David Brooks sa: “Menneskene får det ikke bedre når de gis maksimal personlig frihet til å gjøre som de vil. De får det bedre når de er innhyllet i forpliktelser som overgår personlige valg – forpliktelser overfor familien, Gud, jobben og landet.”¹⁹

Som lærere i Kirken må dere hjelpe våre ungdommer å få en klar forståelse av Guds plan for lykke, hvorved ekte glede kommer til hans barn. Hjelp dem å vite om den, ta imot den, delta i den og forsvare den. Etter 40 år som generalautoritet er jeg bekymret for det store antall medlemmer av Kirken, unge og eldre, som rett og slett ikke forstår planen for sin evige og guddommelige fremtid.

Lærerkolleger, vi skulle se etter og sett pris på disse mulighetene til å forklare, doktrinært og åndelig, hvorfor vi tror at kunnskap om Guds store plan for lykke vil besvare de fleste av “hvorfor”-spørsmålene vi kan bli stilt. Ved å gi uttrykk for vår tro på et førjordisk liv der vi levde som åndebarn av en himmelsk Far og en himmelsk Mor, kan vi forklare hvorfor denne jorden ble skapt. En viktig hensikt med jordelivet er at vi kan gjenskape denne familieopplevelsen selv, men denne gangen som foreldre, ikke bare som barn. Sett pris på deres grunnleggende forståelse av læren om og hensikten med vår himmelske Faders plan for vår evige lykke. Og fortsett å undervise om den.

Så, for å runde av og sammenfatte: Av eldste Kim B. Clarks kommentarer tidligere i kveld lærte vi at dere er lærere som er sendt fra Gud, fulle av tro, håp, ydmykhet og kjærlighet.²⁰

Poengene jeg har delt med dere er:

Lær elevene å kombinere lærdom ved studium og tro, med et rent vitnesbyrd. Lær dem å holde seg i båten og holde fast!
Lær elevene å begrense sine mobile enheter og fokusere mer på å være tilkoblet Den hellige ånd enn Internett.
Vaksiner elevene med evangeliets sannheter om frelsesplanen, som finnes i Jesu Kristi evangelium.
Behersk innholdet i artiklene om emner i evangeliet.
Husk at “Hvorfor?” kan være et godt spørsmål som fører til forståelse av evangeliet.
Ikke overdriv, og vær ikke redd for å si: “Jeg vet ikke.”
Fortsett å lære livet ut.
Søk råd og korrigering fra dem dere stoler på.
Vurder å ha et personlig intervju fra tid til annen for å vurdere deres åndelig forberedelse, deres flid og deres effektivitet.
Undervis at planen for lykke begynner og slutter med familien. Ha frelsesplanen i tankene til enhver tid.
Undervis at ekteskap og familie gir varig glede.
Husk at det å kombinere lærdom ved studium, ved tro og rent vitnesbyrd fører til sann og varig omvendelse.
Fremfor alt er sterk tro på vår Herre Jesu Kristi forsoning avgjørende for vår åndelige styrke og vekst.

Mine kjære lærerkolleger, måtte Gud velsigne hver og en av dere. Uansett hvilken byrde dere bærer på, kan den løftes. Måtte dere finne den glede og fred som kommer ved å vite at dere ved deres undervisning har påvirket et liv, har oppløftet et av vår himmelske Faders barn på hans eller hennes reise, for en dag igjen å bli omfavnet i hans nærvær. Jeg gir dere mitt vitnesbyrd om at vi har fylden av Jesu Kristi evige evangelium som ble gjengitt gjennom profeten Joseph Smith. Fylden av evangeliet er i våre hender. Vi må få det inn i vårt sinn og i vårt hjerte, og undervise det med kraft. Måtte Gud velsigne hver og en av oss med dette. Det er min ydmyke bønn og velsignelse, i Jesu Kristi navn. Amen.

© 2016 Intellectual Reserve, Inc. Med enerett. Engelsk original godkjent: 12/15. Godkjent for oversettelse: 12/15. Oversettelse av “The Opportunities and Responsibilities of CES Teachers in the 21st Century.” Norwegian. PD60001102 170