Lev meningsfylt: Viktigheten av “ærlig hensikt”
Randall L. Ridd
Annenrådgiver i Unge menns generalpresidentskap
En aften med bror Randall L. Ridd Verdensomspennende andakt for unge voksne • 11.januar 2015 • Brigham Young University-Idaho
Det er fantastisk å være sammen med dere i kveld. Det er en stor ære for min hustru og meg å være her i kveld. Jeg syntes det var interessant at telefonen min visste at jeg hadde denne turen til Rexburg på kalenderen min i dag. Den fortalte meg hvordan været ville bli, og ga meg en liste over hoteller og restauranter i byen. Telefonen min fortalte meg til og med om de mange attraksjonene i Rexburg denne helgen.
Forresten! Når jeg tenker etter, tok den ikke med talen min som en av attraksjonene. Det er vel slik man vet at det er en smarttelefon!
Selv om smarttelefonen deres ikke anbefalte det, har hver enkelt av dere valgt å tilbringe en time av deres tid sammen med meg i kveld – en time dere aldri vil få tilbake. Så jeg føler et stort ansvar for å gjøre den givende. Men jeg vet også at det jeg sier ikke vil være like viktig som det Ånden lærer dere, og det vil bare være så verdifullt som deres beslutning om å følge disse tilskyndelsene.
Jeg tror dere er enige med meg i at dette er en fantastisk tid å leve i. Sosiologer kalte min generasjon for “baby-boomerne”, selv om betegnelsen knapt gjelder lenger. De kalte neste generasjon for generasjon X, og de har kalt dere for generasjon Y, eller tusenårsgenerasjonen. Dere er kjent for å ha lett for å lære teknologi og hvordan dere har gjort bruk av sosiale medier, og dere er klokere og bedre utdannet enn tidligere generasjoner. Disse egenskapene gjør dere ikke bare ytterst verdifulle i dagens samfunn, men også i Herrens arbeid.
Dere har flere valg og flere muligheter enn noensinne tidligere. Som så mange ting i livet, er dette både en velsignelse og en forbannelse. For mange valg og frykten for å ta dårlige avgjørelser, fører ofte til handlingslammelse, som er en av utfordringene for deres generasjon. Det er vanskeligere å fokusere enn noen gang! Så snart man har kjøpt teknologi, er det godt mulig at den vil være foreldet kort tid etter at man forlater butikken. Altfor mange er redde for å bestemme seg for noe fordi de lurer på om et bedre alternativ kan dukke opp snart. Så de venter – og ender med å ikke velge noe. I denne passive tilstanden er de lette å distrahere. Motgiften mot dette, brødre og søstre, er det jeg vil tale om i kveld – å leve meningsfylt: hvor viktig det er med ærlig hensikt.
I. Mål
Forestill dere at dere er i en livbåt ute på havet, uten noe annet enn rullende bølger i alle retninger, så langt øyet kan se. Båten er utstyrt med årer, men hvilken retning ville dere ro? Tenk dere så at dere har fått et glimt av land. Nå vet dere hvilken retning dere skal. Gir synet av land dere både motivasjon og mål? De som ikke har et klart mål, er omstreifere. Omstreifere lar verdens tidevann avgjøre hvilken retning de går i.
Leo Tolstoj
Livet til den store russiske forfatteren Leo Tolstoj, forfatter av Krig og fred, illustrerer dette poenget. Leo Tolstoj hadde en vanskelig ungdom. Foreldrene døde da han var ca 13. Etter å ha lært av sine eldre brødre om alkohol, gambling og løsaktighet, var Leo langt fra flittig i sine studier. Som 22-åring begynte han å føle at han manglet mål og mening, og skrev i dagboken: “Jeg lever som et dyr.” To år senere skrev han: “Jeg er 24 år gammel, og har fortsatt ikke gjort noe.” Tolstojs misnøye motiverte ham til å begynne en livslang søken, mest ved prøving og feiling, etter hensikten med livet – hvorfor. Før han døde i en alder av 82, konkluderte han i dagboken: “‘Hele meningen og gleden i livet…’ ligger i jakten på fullkommenhet og å forstå Guds vilje”1 – og jeg vil tilføye å gjøre Guds vilje.
Det har blitt sagt at “de to viktigste dagene i livet er dagen du blir født og dagen du finner ut hvorfor” du ble født.2 Siden vi har evangeliet, trenger vi ikke bruke hele livet på å prøve å finne hensikten. I stedet kan vi fokusere på å oppfylle denne hensikten.
I Matteus 5:48 leser vi: “Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.”
Jeg tror vi alle har en medfødt lengsel etter å bli bedre. Men fordi vi alle gjør feil, blir mange av oss overbevist om at målet om fullkommenhet er uoppnåelig. Og det ville det være om det ikke var for forsoningen. Frelserens offer gjør fullkommenhet mulig: “Ja, kom til Kristus og bli fullkommengjort i ham, og nekt dere all ugudelighet. Og hvis dere nekter dere all ugudelighet og elsker Gud av hele deres makt, sinn og styrke, da er hans nåde tilstrekkelig for dere, så dere ved hans nåde kan bli fullkomne i Kristus” (Moroni 10:32; uthevelse tilføyd).
Frelseren har gitt oss det håp som inspirerer oss til å bli som vår Fader i himmelen. Dere vet, slik Leo Tolstoj oppdaget, at det finnes glede på veien til fullkommenhet. Livet blir virkelig meningsfylt når man gjør sitt beste for å følge Herrens vilje.
Eldste Tad R. Callister spurte: “Hvorfor er det så avgjørende å ha riktig perspektiv på denne guddommelige fremtid som Skriftene og andre vitner så tydelig vitner om? Fordi et større perspektiv gir økt motivasjon.”3
Misjon
Da jeg var ung, hadde jeg nesten bestemt meg for ikke å reise på misjon. Etter et år på høyskole og et år i Hæren hadde jeg en god jobb som røntgentekniker ved et lokalt sykehus. En dag inviterte dr. James Pingree, en av kirurgene ved sykehuset, meg på lunsj. I løpet av samtalen fant dr. Pingree ut at jeg ikke hadde planlagt å reise på misjon, og spurte hvorfor. Jeg fortalte ham at jeg var litt eldre, og at det sannsynligvis var for sent. Han sa at det ikke var en særlig god grunn, og at han hadde reist på misjon etter at han hadde fullført medisinstudiet. Så bar han vitnesbyrd om hvor viktig misjonen hadde vært.
Vitnesbyrdet hans gjorde sterkt inntrykk på meg. Det fikk meg til å be slik jeg hadde aldri bedt før – med ærlig hensikt. Jeg kunne komme på mange grunner til ikke å reise på misjon: Jeg var sjenert – så sjenert at tanken på å holde avskjedstale på nadverdsmøtet var grunn nok til ikke å dra. Jeg hadde en jobb jeg likte. Jeg hadde mulighet til et stipend som ikke ville være tilgjengelig etter en misjon. Men ikke minst hadde jeg en kjæreste som ventet på meg mens jeg var i Hæren – og jeg visste at hun ikke ville vente i to år til! Jeg ba og ba om å få bekreftet at grunnene mine var gyldige, og at jeg hadde rett.
Til min frustrasjon fikk jeg ikke det enkle ja- eller nei-svaret jeg håpet på. Så slo tanken meg: “Hva ønsker Herren at du skal gjøre?” Jeg måtte erkjenne at han ønsket at jeg skulle reise på misjon, og dette ble et avgjørende øyeblikk i mitt liv. Skulle jeg gjøre det jeg ønsket å gjøre, eller gjøre Herrens vilje? Det er et spørsmål vi alle ville gjøre lurt i å stille oss ofte. Dette er en god vane vi alle skulle tilegne oss tidlig i livet. Ofte har vi holdningen: “Jeg går hvor du leder meg hen og gjør hva du vil jeg skal gjøre, Herre – så lenge det er der jeg ønsker å gå, og det jeg ønsker å gjøre.”
Heldigvis valgte jeg å reise på misjon, og fikk i oppdrag å virke i Mexico Nord misjon. For å lindre uvissheten noen av dere kanskje føler – kan jeg fortelle at kjæresten ikke ventet meg, men vi giftet oss likevel! Hun er en av de største velsignelsene i mitt liv. Når vi vet at meningen med livet er å bli lik vår Fader i himmelen, har jeg oppdaget at det ikke finnes noe bedre universitet enn å være gift og ha en familie for å lære om Guds kjærlighet til sine barn. Når jeg vet det jeg vet, ville jeg gjort alt jeg kunne for å komme inn på dette universitetet hvis jeg var dere. Jeg har hørt at innskrivningen begynner nå.
II. Ærlig hensikt
Da vår sønn begynte å lære å snakke, hadde han en umettelig nysgjerrighet. Med hans begrensede ordforråd var favorittordet hans “Hvorfor?” Hvis jeg sa: “Det er snart leggetid,” svarte han “Hvorfor?”
“Jeg skal på jobb.”
“Hvorfor?”
“La oss holde bønn.”
“Hvorfor?”
“På tide å gå i kirken.”
“Hvorfor?”
Det var veldig søtt – de første 500 gangene han sa det. Men selv etter at søtheten avtok, og det ble litt plagsomt, var jeg takknemlig for den hyppige påminnelsen om å granske hvorfor jeg gjorde (bokstavelig talt) alt jeg gjorde.
Jeg vet ikke om det finnes stor betydning i bokstaven Y som et navn på deres generasjon, men jeg tror det kan være nyttig å betrakte dere som “hvorfor”-generasjonen. Det er viktig i dagens samfunn å være bevisst på hvorfor dere gjør det dere gjør.
Å leve med ærlig hensikt innebærer å forstå “hvorfor” og å være oppmerksomme på motivene bak deres handlinger. Sokrates sa: “Et ugransket liv er ikke verdt å leve.”4 Overvei hvordan dere bruker tiden, og tenk regelmessig etter: “Hvorfor?” Dette vil hjelpe dere å utvikle evnen til å se forbi øyeblikket. Det er langt bedre å se fremover og spørre: “Hvorfor skal jeg gjøre det?” enn å se tilbake og si: “Hvorfor i all verden gjorde jeg det? Hvis den eneste grunnen er at Gud ønsker det, er det grunn nok.
Stjerner
Jeg lærte hvor viktig ærlig hensikt er da jeg var ung Seminar-elev. Læreren utfordret oss til å lese Mormons bok. For å følge vår fremgang, laget han en oversikt med navnene våre nedover på én side og bøkene vannrett langs toppen. Hver gang vi leste en bok, satte han en stjerne ved navnet vårt. I begynnelsen la jeg ikke mye arbeid i lesingen, og det tok ikke lang tid før jeg ble hengende lenger og lenger etter. Påvirket av en følelse av forlegenhet og min medfødte konkurranselyst, begynte jeg å lese. Hver gang jeg fikk en stjerne, føltes det godt. Og jo flere stjerner jeg fikk, desto mer motivert ble jeg til å lese – i friminutter, etter skolen, i hvert ledig øyeblikk.
Dette ville vært en fin historie om jeg kunne si at jeg ble best i klassen – men det ble jeg ikke. (Jeg ble ikke dårligst heller.) Men vet dere hva jeg fikk ved å lese Mormons bok? Dere tenker sikkert på et vitnesbyrd. Men, nei. Jeg fikk stjerner. Jeg fikk stjerner fordi det var derfor jeg leste. Det var min ærlige hensikt.
Moroni var tydelig da han beskrev hvordan vi kan finne ut om Mormons bok er sann: “Når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Jesu Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den Hellige Ånds kraft” (Moroni 10:4; uthevelse tilføyd).
I ettertid kan jeg se at Herren var fullstendig rettferdig med meg. Hvorfor skulle jeg ha forventet å finne noe annet enn det jeg ønsket? Jeg stoppet egentlig aldri opp og spurte hvorfor jeg leste Mormons bok. Jeg streifet omkring og lot verdslige motiver veilede meg, bare for å finne ut at jeg hadde lest den rette boken av feil grunn. Ærlig hensikt er å gjøre det rette av riktig grunn.
Det var ikke før mange år senere, da jeg strevde med å avgjøre om jeg skulle reise på misjon, at jeg leste Mormons bok med ærlig hensikt. Hvis jeg skulle tilbringe to år med å bære vitnesbyrd om boken, måtte jeg først ha et vitnesbyrd.
Jeg vet at Mormons bok oppfyller sin guddommelige hensikt med å bære vitnesbyrd om Jesu Kristi liv og misjon, fordi jeg har lest den med ærlig hensikt.
Lignelsen om appelsinene
Jeg vil gjerne fortelle en lignelse fra vår tid som jeg vil kalle “Lignelsen om appelsinene”. Mens dere lytter, kan dere overveie hva denne historien lærer dere om styrken i ærlig hensikt.
Det var en ung mann som hadde ambisjoner om å arbeide for et selskap fordi det betalte svært godt og var svært prestisjefylt. Han forberedte CV-en og hadde flere intervjuer. Til slutt fikk han en underordnet stilling. Så vendte han sin ambisjon til neste mål – en lederstilling som ville gi ham enda større prestisje og mer lønn. Så han gjorde oppgavene han fikk. Han kom tidlig noen morgener og jobbet sent slik at sjefen skulle se at han jobbet lange dager.
Etter fem år ble en lederstilling ledig. Men til den unge mannens store forferdelse ble en annen ansatt, en som bare hadde jobbet for selskapet i seks måneder, gitt forfremmelsen. Den unge mannen ble veldig sint, og gikk til sjefen og forlangte en forklaring.
Den kloke sjefen sa: “Før jeg svarer på spørsmålene dine, kan du gjøre meg en tjeneste?”
“Ja visst,” sa den ansatte.
“Vil du dra til butikken og kjøpe noen appelsiner? Min hustru trenger dem.”
Den unge mannen sa ja og dro til butikken. Da han kom tilbake, spurte sjefen: “Hva slags appelsiner kjøpte du?”
“Jeg vet ikke,” svarte den unge mannen. “Du ba meg bare kjøpe appelsiner, og dette er appelsiner. Her er de.”
“Hvor mye kostet de?” spurte sjefen.
“Jeg er ikke sikker,” var svaret. “Du ga meg 30 dollar. Her er kvitteringen, og her er vekslepengene dine.”
“Takk,” sa sjefen. “Nå kan du sette deg og følge godt med!”
Så tilkalte sjefen den ansatte som hadde fått forfremmelsen, og ba ham gjøre den samme oppgaven. Han trengte ingen overtalelse, og dro til butikken.
Da han kom tilbake, spurte sjefen: “Hva slags appelsiner kjøpte du?”
“Vel,” svarte han: “Butikken hadde mange varianter – det var navleappelsiner, Valencia-appelsiner, blodappelsiner, mandariner og mange andre, og jeg visste ikke hvilken jeg skulle kjøpe. Men jeg husket du sa at din hustru trengte appelsinene, så jeg ringte henne. Hun sa hun skulle ha et selskap og at hun skulle lage appelsinjuice. Så jeg spurte kjøpmannen hvilken av alle disse appelsinene som ville gi den beste appelsinjuicen. Han sa at Valencia-appelsinen var full av meget søt saft, så det var den jeg kjøpte. Jeg leverte dem hjemme hos dere på vei tilbake til kontoret. Din hustru ble svært glad.”
“Hvor mye kostet de?” spurte sjefen.
“Det var et annet problem. Jeg visste ikke hvor mange jeg skulle kjøpe, så igjen ringte jeg din hustru og spurte henne hvor mange gjester hun ventet. Hun sa ca 20. Jeg spurte kjøpmannen hvor mange appelsiner som måtte til for å lage juice til 20 personer, og det var mange. Så jeg spurte kjøpmannen om han kunne gi meg kvantumsrabatt, og det gjorde han! Disse appelsinene koster vanligvis 75 cent pr. stykk, men jeg betalte bare 50 cent. Her er vekslepengene og kvitteringen.”
Sjefen smilte og sa: “Takk, du kan gå.”
Han kikket på den unge mannen som hadde fulgt med. Den unge mannen reiste seg med sammenslunkne skuldre og sa: “Jeg skjønner hva du mener,” idet han gikk nedslått ut av kontoret.
Hva var forskjellen mellom disse to unge mennene? Begge ble bedt om å kjøpe appelsiner, og gjorde det. Man kan si at den ene gikk en ekstra mil, eller en var mer effektiv, eller en var mer oppmerksom på detaljer. Men den viktigste forskjellen hadde med ærlig hensikt å gjøre, istedenfor bare å gjøre det som var påkrevd. Den første unge mannen var motivert av penger, posisjon og prestisje. Den andre unge mannen ble drevet av et intenst ønske om å behage sin arbeidsgiver og en indre beslutning om å bli den beste medarbeideren han kunne bli – og resultatet var tydelig.
Hvordan kan dere anvende denne lignelsen på dere selv? Hvordan kunne deres innsats i familien, på skolen, på jobben og i kirken, vært annerledes om dere alltid søkte å behage Gud og gjøre hans vilje, motivert av deres kjærlighet til ham?
III. Anvendelse
Unngå distraksjoner – viktigheten av å fokusere
Hvor mange ganger har dere satt dere ved datamaskinen for å gjøre lekser eller en arbeidsoppgave, da det plutselig dukket opp en annonse for noe som dere nylig hadde vært på utkikk etter? Så, mens dere ser på Internett-butikker, legger dere merke til at noen av vennene deres er på nett, så dere begynner å chatte med dem. Så får dere melding om at en venn har skrevet noe på Facebook, og dere må bare se hva det er. Før dere vet ordet av det, har dere mistet verdifull tid og glemt hvorfor dere egentlig satte dere ved datamaskinen. Så mange ganger blir vi distrahert når vi skulle ha handlet. Distraksjoner stjeler tid som kunne ha vært investert i å gjøre godt. Evnen til å fokusere hjelper oss å unngå distraksjoner.
Jeg vet at dere liker å ta prøver. Så i kveld skal jeg gi dere en rask prøve på deres evne til å fokusere. Dere vil se to lag, det ene iført hvitt og det andre iført sort. De kommer til å sentre en basketball, og jeg vil bare at dere teller hvor mange pasninger laget i hvitt gjør.
[Videoen med oppmerksomhetsprøven ble vist.]
Hvor mange pasninger telte dere?
Rekk opp hånden om dere telte 19 pasninger. Hvor mange telte 20? Hvor mange telte 21? Hvor mange telte 22?
Riktig svar er 21.
Rekk opp hånden hvis dere fikk rett svar, 21. Fortsett å holde hånden oppe hvis dere også så en eldre kvinne gå og deretter danse moonwalk over gulvet. Fortsett å holde hånden oppe hvis dere så en ninjakriger erstatte en av spillerne i sort. Så dere at noen spillere på laget i sort tok på seg lue?
Se så en gang til, og fokuser på noe dere ikke så første gang.
[Videoen med oppmerksomhetsprøven ble spilt om igjen.]
Vi skal dele denne videoen med dere etterpå via sosiale medier.
Vårt fokus i livet er så viktig. Som denne prøven viser, finner vi vanligvis det vi leter etter. Eller slik Skriftene uttrykker det: “Let, så skal dere finne” (Lukas 11:9).
Hvis vi kun fokuserer på det som hører verden til, kan vi gå glipp av en hel åndelig verden som finnes rundt oss. Vi vil kanskje ikke gjenkjenne de åndelige tilskyndelsene som Den hellige ånd ønsker å gi oss for egen veiledning og til velsignelse for andre. Hvis vi derimot fokuserer på det som hører Ånden til, og det som er “dydig, skjønt, prisverdig og godt” (13. trosartikkel), er vi mindre tilbøyelige til å bli avsporet av verdens fristelser og distraksjoner. Den beste måten å unngå distraksjoner på er å ha blikket godt festet på vår hensikt og arbeide ivrig for en god sak. Vær nøye med hva dere fokuserer på. Ikke bruk tiden på å bestige et fjell, bare for å oppdage at dere har klatret opp feil fjell.
Styrken i små ting
30 år etter at jeg “justerte mitt fokus” og bestemte meg for å reise på misjon, inviterte min sønn meg med til Mexico for kanskje å finne noen av dem jeg hadde undervist. Vi deltok på et nadverdsmøte i den lille byen der jeg begynte min misjon, og jeg trodde kanskje jeg ville gjenkjenne noen – men ikke en eneste. Etter møtet spurte vi biskopen om han kjente noen på listen over folk vi hadde undervist og døpt. Ikke en eneste. Han forklarte at han bare hadde vært medlem i fem år. Han foreslo at vi skulle snakke med en annen mann som hadde vært medlem i 27 år. Fortsatt usannsynlig, men verdt et forsøk. Jeg gjennomgikk listen sammen med ham uten hell, til vi kom til det siste navnet: Leonor Lopez de Enriquez.
“Ja visst,” sa han. “Denne familien er i en annen menighet, men de bruker denne bygningen. Nadverdsmøtet deres begynner etterpå, så de bør være her snart.”
Vi måtte bare vente ca 10 minutter før Leonor kom inn i bygningen. Selv om hun nå var midt i 70-årene, gjenkjente jeg henne straks, og hun gjenkjente meg. Det ble en lang og tårevåt klem.
Hun sa: “Vi har bedt i 35 år om at du ville komme tilbake så vi kunne takke deg for at du bragte evangeliet til familien vår.”
Etter hvert som andre familiemedlemmer kom inn i bygningen, utvekslet vi klemmer og tårer. I øyekroken så jeg at sønnen min sto sammen med to heltidsmisjonærer som tørket bort tårer med slipset sitt.
Da vi deltok på nadverdsmøtet, var det fantastisk å finne ut at biskopen var en av Leonors sønner, og pianisten, musikklederen og flere unge menn i Det aronske prestedømme var barnebarn. En av døtrene var gift med en rådgiver i stavspresidentskapet. En annen datter var gift med biskopen i en menighet i nærheten. De fleste av Leonors barn, og nå også barnebarn, har vært på misjon.
Vi oppdaget at Leonor var en mye bedre misjonær enn vi var. I dag husker barna takknemlig hennes utrettelige innsats for å undervise dem i evangeliet: viktigheten av tiende, templer og skriftstudium, av bønn og tro til å stole på den. Hun lærte dem at små avgjørelser med tiden fører til et komplett, rettferdig og lykkelig liv, og de underviste andre om dette. Til sammen er det mer enn 500 mennesker som har kommet inn i Kirken på grunn av denne ene fantastiske familien. Det er en av de mange grunnene til at Herren ønsket at jeg skulle reise på misjon. Det lærte meg de evige konsekvensene av å prøve å gjøre Herrens vilje.
Det hele begynte med en enkel samtale i lunsjpausen. Jeg tenker ofte at hvis dr. Pingree hadde fokusert mer på sin karriere eller andre verdslige saker, ville han kanskje aldri ha spurt hvorfor jeg ikke var på misjon. Men han fokuserte på andre og på å fremme Herrens verk. Han sådde et frø som har vokst og frembragt frukt, og fortsetter å forøke eller formere seg eksponentielt. Inspirerte tanker frembringer gode gjerninger. Gode gjerninger frembringer andre gode gjerninger, og så videre, i all evighet.
I Markus 4:20 står det: “Dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll.”
Prinsippet at små, enkle, men målbevisste handlinger kan få dramatiske konsekvenser, er godt underbygget i Skriftene. Alma underviste sin sønn Helaman:
“Ved små og enkle ting utføres store ting…
Ved meget små midler gjør Herren de vise til skamme og tilveiebringer mange sjelers frelse” (Alma 37:6–7).
En av livets første lærdommer skulle være at det er stor kraft i den samlede virkningen av små ting vi gjør hver dag. Små og enkle ting er i virksomhet i livet deres akkurat nå – som virker enten for dere eller mot dere. Akkurat som Herren bruker slike ting til å bygge dere opp, bruker Satan dem til å distrahere dere og lede dere sakte, nesten umerkelig, ut av veien.
Utfordringen er at når vi ser en flott familie eller noen som har gjort det bra økonomisk, eller en åndelig kjempe, ser vi ikke alle de små og enkle handlingene som ligger bak. Vi ser OL-utøvere, men vi ser ikke årene med daglig trening som gjorde dem til vinnere. Vi går i butikken og kjøper fersk frukt, men vi ser ikke frøet som ble sådd og den omhyggelige dyrkingen og innhøstingen. Vi betrakter president Monson og andre generalautoriteter, og vi føler deres åndelige styrke og godhet, men det vi ikke ser, er de enkle, daglige disiplinene som blir gjentatt om og om igjen. Disse tingene er lette å gjøre, men de er også lette å ikke gjøre – særlig fordi resultatene ikke kommer øyeblikkelig.
Vi lever i en øyeblikkelig verden. Vi ønsker å gå rett fra å så til å høste. Vi er så vant til å få umiddelbare resultater at når vi må vente mer enn noen sekunder på at Google skal besvare alle våre spørsmål, blir vi irritert, men vi glemmer at disse resultatene er samlede virkninger av generasjoners arbeid og offer.
Alma ga Helaman råd som er gode for oss i dag. Om Liahona og “mange andre mirakler” som veiledet Lehis familie “dag etter dag”, sa han:
“Fordi disse mirakler ble utført ved enkle virkemidler, var det vidunderlige gjerninger som ble vist dem. De var dovne og glemte å utøve sin tro og flid, og da opphørte disse vidunderlige gjerninger, og de hadde ingen fremgang på reisen…
Min sønn, la oss ikke være dovne fordi veien er lett, slik det var med våre fedre, for slik var det tilrettelagt for dem – at hvis de ville se, kunne de leve – slik er det også med oss. Veien er beredt, og hvis vi vil se, kan vi leve for evig.
Og nå, min sønn, se til at du tar vare på disse hellige ting, ja, se hen til Gud og lev” (Alma 37:40–41, 46–47).
Tre små og enkle ting
Jeg vil understreke tre små og enkle måter å “se hen til Gud” på som vil hjelpe oss å fokusere på vår evige hensikt. Ingen av dem vil overraske dere – dere har hørt dem mange ganger før. Men jeg vitner om at disse tingene, hvis de gjøres konsekvent og med ærlig hensikt, ikke bare gjør en forskjell, men er helt avgjørende. Hvis dere forstår – jeg mener virkelig forstår – grunnen til disse enkle disiplinene, uten å tvile, vil dere gjøre dem til høyeste prioritet i livet.
For det første: Når vi tar del i nadverden, gjør vi det altfor ofte bare mekanisk. Når dere ser denne videoen, bør dere merke dere det sterke fokuset på å minnes, og overveie hvorfor det er så viktig.
Eldste Jeffrey R. Holland: “Idet det siste og spesielt forberedte påskemåltidet gikk mot slutten, tok Jesus brød, velsignet og brøt det og ga det til sine apostler idet han sa:
Jesus Kristus: “Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg! Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere. Gjør dette til minne om meg!”
Eldste Holland: “Siden det som skjedde i salen ovenpå kvelden før Getsemane og Golgata, har løftets barn vært under en pakt om å minnes Kristi offer på denne nyere, høyere og mer hellige og personlige måte. Med et lite beger med vann minnes vi utgytelsen av Kristi blod og dybden av hans åndelige lidelser.
Med et stykke brød, alltid brutt, velsignet og ofret først, minnes vi hans forslåtte legeme og sønderknuste hjerte.
Blant nadverdsbønnenes enkle og vakre ord som de unge prestene uttaler, synes det viktigste å være minnes.
Hvis det å minnes er den viktigste oppgaven vi har, hva fremkalles så i minnet når disse enkle og dyrebare symbolene bæres frem for oss?”
Jesus Kristus: “Og dette skal dere gjøre. Og det skal være et vitnesbyrd for Faderen at dere alltid husker meg. Hvis dere alltid husker meg, skal min Ånd være hos dere.”
Tekst på skjermen: Hvordan vil dere “alltid minnes” ham?5
Når vi alltid minnes ham og holder hans bud, kan dere tenke dere hvordan den samlede virkningen av å alltid ha hans ånd hos oss, ville påvirke alle områder av livet. Forestill dere hvordan det ville påvirke våre daglige avgjørelser og vår oppmerksomhet på andres behov.
Det er utallige måter å holde vårt løfte om å alltid minnes Frelseren i løpet av dagen. Hvordan vil dere alltid minnes ham?
De fleste ville si: “Be og studere Skriftene.” Og dere ville ha rett hvis, og det er et stort hvis, dette gjøres med ærlig hensikt.
Å be og studere Skriftene er de neste to små og enkle tingene jeg vil understreke.
Herren er tydelig på hvor ineffektive våre bønner er når vi holder dem av vane: “[Det blir] regnet som ondt hvis et menneske ber og ikke gjør det av et oppriktig hjerte, ja, og det gavner ham ikke, for Gud tar ikke imot slike” (Moroni 7:9).
Oppriktig bønn er å åpne toveiskommunikasjon med vår himmelske Fader i den hensikt å følge den rettledning han gir. “Søk råd hos Herren i alt du foretar deg, og han vil lede deg til det gode. Ja, når du legger deg ned om kvelden, så legg deg ned for Herren, så han kan våke over deg når du sover, og når du står opp om morgenen, så la ditt hjerte være fylt av takk til Gud. Og hvis du gjør disse ting, skal du bli løftet opp på den siste dag” (Alma 37:37).
Bønn og skriftstudium henger naturlig sammen. Når vi studerer Skriftene og uttalelser fra våre profeter i nyere tid, fyller det pumpen for personlig åpenbaring. Eksempler og advarsler som finnes i Skriftene, påvirker våre ønsker. Det er slik vi lærer å kjenne Herrens sinn og vilje.
Profeter før og nå har bønnfalt oss om å gjøre små og enkle ting som å be og studere Skriftene. Så hvorfor gjør ikke alle det? Kanskje én grunn er at vi ikke nødvendigvis ser dramatiske negative konsekvenser hvis vi står over en dag eller to – akkurat som tennene ikke råtner og faller ut første gang man glemmer å pusse dem. De fleste konsekvenser, positive og negative, vil komme senere, med tiden. Men de vil komme.
For mange år siden plantet jeg to trær av samme art og samme høyde i bakgården min. Jeg plantet ett der det fikk litt sol hver dag, og jeg plantet det andre der det fikk fullt sollys. Det neste året kunne jeg ikke se stor forskjell på de to trærnes vekst, men så dro min hustru og jeg på en treårig misjon. Da vi kom hjem, ble jeg sjokkert over den store forskjellen! Den samlede virkningen av litt mer sol hver dag gjorde en enorm forskjell – med tiden – på trærnes vekst. Det samme skjer i livet vårt når vi hver dag utsetter oss for kilden til alt lys. Vi vil kanskje ikke se en øyeblikkelig forandring, men vær trygg på at en forandring skjer inni dere, og resultatet vil bli tydelig med tiden.
Denne enkle tanken om en samlet virkning av daglige disipliner med mål og ærlig hensikt, kan gjøre stor forskjell på alle områder av livet. Det kan bety forskjellen mellom å streve seg gjennom et alminnelig liv eller å være svært fremgangsrik og oppfylle deres skapelses mål.
Jeg har ofte sett tilbake på livet mitt og lurt på hvorfor det var så vanskelig for meg å ta beslutningen om å reise på misjon. Det var vanskelig fordi jeg ble distrahert – jeg mistet min evige hensikt av syne. Mine ønsker og min vilje var ikke på linje med Herrens vilje. Da ville avgjørelsen ha vært enklere. Og hvorfor var de ikke på linje? Jeg gikk i kirken og deltok i nadverden på søndagene – men jeg fokuserte ikke på dens betydning. Jeg ba, men det gikk som regel på ren rutine. Jeg leste i Skriftene, men bare sporadisk og uten ærlig hensikt.
Mens dere har lyttet i dag håper jeg dere har følt, ved Åndens hvisken, hva dere bør gjøre for å leve et målrettet og fokusert liv. Jeg oppfordrer dere til å følge disse tilskyndelsene. Bli ikke motløse ved tanken på hva dere allerede har gjort, eller ikke har gjort. La Frelseren gi dere blanke ark. Husk hva Herren har sagt: “Hver gang de omvendte seg og ba om tilgivelse med ærlig hensikt, ble de tilgitt” (Moroni 6:8; uthevelse tilføyd).
Begynn nå. Lev et meningsfylt liv. Få den samlede styrken av daglige disipliner på plass på de viktige områdene av livet. Jeg lover at om et år fra nå vil dere enten være glad for at dere begynte i dag, eller dere vil ønske at dere hadde.
Jeg ønsker at dere tenker over følgende tre spørsmål. Jeg håper dere vil dele svarene deres på sosiale medier, ved hjelp av #ldsdevo.
For det første: Klarer du det? Er det mulig for deg å gjøre disse tre små og enkle tingene? Kan du prøve å holde din pakt om å “alltid minnes ham” (L&p 20:77, 79)? Kan du sette av tid til å be med ærlig hensikt og studere Skriftene daglig?
For det annet: Vil det fungere? Tror du virkelig på Herrens løfte? Tror du at den samlede virkningen av å alltid ha hans Ånd hos deg, vil ha stor innflytelse på alle områder i livet?
Og til sist: Er det verdt det?
Jeg vitner om at det er verdt det og at det er helt avgjørende. Hvis dere gjør disse tingene, vil dere oppdage at den viktigste grunnen til alt dere gjør, er at dere elsker Herren og anerkjenner hans store kjærlighet til dere. Måtte dere alle finne stor glede i deres søken etter fullkommenhet, og i å forstå og gjøre hans vilje. I Jesu Kristi navn. Amen.
© 2015 by Intellectual Reserve, Inc. Med enerett. Engelsk original godkjent: 12/14. Godkjent for oversettelse: 12/14. Oversettelse av “Living with a Purpose: The Importance of ‘Real Intent.’” Norwegian. PD10053116 170