61:17

Smak på lyset

Eldste Lynn G. Robbins

i De syttis presidentskap

En aften med eldste Lynn G. Robbins

Verdensomspennende andakt for unge voksne • 3. mai 2015 • Salt Lake tabernakel

Brødre og søstre, velkommen til denne verdensomspennende andakten for unge voksne, og spesielt velkommen til dere som i år vil fullføre Seminar – en prisverdig prestasjon og bevis på deres tro og kjærlighet til Herren. Jeg oppfordrer dere til å ta etter mange andre her i kveld, og fortsette deres søken etter åndelig lærdom på et lokalt Institutt eller på et Kirkens universitet. Jeg lover at dere vil fortsette å motta viktig veiledning for alle andre viktige avgjørelser i livet, i tillegg til å møte mennesker som vil ha en betydelig innflytelse på dere.

I kveld vil dere høre meg bære vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus og hans evangelium. Dere vil få høre meg bruke ordene “jeg vet”. Jeg vil beskrive for dere hvordan jeg fikk vite at han i bokstavelig forstand er Guds Sønn, verdens Frelser og Forløser, og at hans evangelium er sant.

Jeg vil også hjelpe dere å oppdage at deres eget vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus og hans evangelium er mye sterkere enn dere kanskje tror.

Hvor er mitt vitnesbyrd på trosskalaen?

Jeg vil gjerne begynne med at dere gjør en selvransakelse. Se på linjen i denne illustrasjonen, og plasser vitnesbyrdet deres på denne trosskalaen:

Slide from a Powerpoint presentation given by Elder Lynn G. Robbins for May 3, 2015 CES Devotional.

Nederst finner vi ateisten. Vi gir ateisten null poeng. På toppen av skalaen har vi 10, eller å ha fullkommen kunnskap om Jesus Kristus og hans evangelium. Hvor vil dere plassere dere selv på denne skalaen? Jeg formoder at mange av dere vil gi dere selv færre poeng enn dere fortjener.

Husk poengverdien dere har gitt dere selv for å se om den øker i løpet av denne presentasjonen, idet vi drøfter forskjellige trosfremmende aspekter av et vitnesbyrd og hvordan hvert enkelt bidrar til å løfte oss på trosskalaen og gi større fred og lykke.

Alma oppfordrer hver enkelt til å ta det første skrittet fremover på trosskalaen ved å “prøve mine ord og utøve tro i den minste grad, ja, selv om dere ikke kan gjøre mer enn ønske å tro” (Alma 32:27; uthevelse tilføyd).

Ønske

Følgende klargjøring illustrerer visdommen i å ha et ønske om å tro.

I 1623 ble det franske vidunderbarnet, matematikeren og oppfinneren Blaise Pascal født. Blant hans mange oppdagelser var den matematiske sannsynlighetsteorien, som dannet vitenskapen bak rasjonalitetsteorien – en logisk tilnærming til å ta optimale beslutninger. Med beslutningsteorien konstaterte Pascal kløktig at i livets spill er det umulig for mennesker å unngå livets største veddemål: Hvorvidt Gud finnes. Det har blitt kjent som Pascals veddemål, med en persons liv – eller mer spesifikt hans eller hennes evige liv – på spill, som er fremstilt i denne illustrasjonen:

I kolonneoverskriftene er det to alternativer: Enten finnes Gud, eller så gjør han det ikke. I radene er det også to alternativer: Jeg kan velge enten å tro eller ikke tro.

De mulige resulterende kombinasjonene er som følger:

Hvis Gud finnes, og jeg tror og handler deretter, kan jeg arve evig liv.
Hvis jeg tror, og Gud ikke finnes, går jeg ikke glipp av noe.
Hvis jeg ikke tror eller respekterer eller adlyder Gud, og han finnes, gir jeg avkall på evig liv.
Hvis jeg ikke tror, og Gud ikke finnes, vinner jeg ingenting.
Pascals veddemål hevder at den optimale beslutningen er å tro på Guds eksistens, og at bare en dåre ville vedde mot Guds eksistens fordi han har alt å tape og ingenting å vinne.

Den fortapte sønn vil hevde at det han mister, er sjansen til å spise, drikke og være glad (se 2 Nephi 28: 7) – en dårlig trøstepremie når man tenker på hva som står på spill. Han kan finne “glede ved sine gjerninger en tid, [men] snart kommer enden” (3 Nephi 27:11). Hans drømmer om festligheter og usømmelighet blir et levende mareritt når han uunngåelig våkner til den åndelige bakrusen han opplever i dette livet, og selv oppdager at “ugudelighet [aldri har] vært lykke” (Alma 41:10), og senere, på dommens dag, når han “skal bekjenne for Gud at hans straffedommer er rettferdige” (Mosiah 16:1). Når tiden er inne, skjønner han at han har blitt lurt av mesterillusjonisten med hans rosemalte form for elendighet forkledd i fornøyelse. Følgelig: “La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere” (Ordspråkene 23:17).

Heldigvis fantes en ny sjanse for den fortapte sønnen – en av de store lærdommene Frelseren forventer at vi skal få av denne lignelsen (se Lukas 15:11–32).

Så frøet – begynn å lære

Alma beskriver hvordan en person med et ønske så kan begynne sin søken etter tro:

“La dette ønske virke i dere inntil dere tror så mye at dere kan gi plass for en del av mine ord.

Nå vil vi sammenligne ordet med et frø. Hvis dere gir plass[, la frøet] bli sådd i deres hjerte” (Alma 32:27–28; uthevelse tilføyd).

Hvis dere har sådd frøet, betyr det at dere nå har handlet på ønsket med inspirert nysgjerrighet for prøven. Dere har nå startet læringsprosessen.

Ifølge Skriftene bør denne læringsprosessen fortsette på to måter: “Og ettersom ikke alle har tro, søk derfor flittig og lær hverandre visdoms ord, ja, søk visdoms ord fra de beste bøker, søk lærdomved studium og også ved tro” (L&p 88:118; uthevelse tilføyd).

Skriftene lærer oss også om to læringskanaler som Ånden underviser oss gjennom:

“Ja, se, jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte ved Den hellige ånd som skal komme over deg og som skal bo i ditt hjerte.

Nå, se, dette er åpenbaringens ånd” (L&p 8:2–3; uthevelse tilføyd).

Innretting av læringsmetoder og læringskanaler

Før jeg kommer tilbake til trosskalaen, vil jeg illustrere forholdet mellom de to læringsmetodene og de to læringskanalene. Å krysskoble dem bør gi dere nyttig innsikt i hvordan vi fortsetter å utvikle oss på trosskalaen.

Da Joseph Smith lærte om bønn ved studium, leste han i Bibelen: “Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den” (Jakobs brev 1:5).

Joseph lærte om bønn ved tro da han handlet ifølge sin tro og gikk inn i Den hellige lund og ba.

Øverst på illustrasjonen er de to læringskanalene – sinnet og hjertet.

Koble lærdom ved studium til sinnet

Når vi søker lærdom ved studium, vil Herren tale til vårt sinn i form av inspirerte tanker. Blant andre mulige ord knyttet til skjæringspunktet mellom “studium” og “sinn”, kan vi legge til følgende ord som beskriver hvordan man dyrker frem frøet:

Så

Tanker
Interesse
Nysgjerrighet
Granske
Studere
Søke
Overveie
Spørsmål
Ettertanke

Inspirerte spørsmål får oss til å grunne, og grunning påvirket av Ånden bringer oss til neste læringsnivå, hvor studium møter hjertet.

Koble lærdom ved studium til hjertet

Frøet begynner snart å spire, og man begynner å få følelser inspirert av Ånden. Det er hjertet, eller inspirerte følelser, som forandrer en tanke til å tro.

Spirer

Følelser
Tro
Forståelse
Velsmakende
Hjertet blir rørt
Økt tro og håp
Inspirert til å handle

Alma sier det slik: “Hvis det er et ekte frø, eller et godt frø, og hvis dere ikke kaster det ut ved deres vantro så dere derved motsetter dere Herrens Ånd, se, da vil det begynne å svulme i deres bryst, og når dere føler denne svulmende bevegelse, vil dere begynne å si til dere selv: Dette må nødvendigvis være et godt frø – eller ordet må være godt – for det begynner å utvide min sjel, ja, det begynner å opplyse min forstand, ja, jeg begynner å fryde meg over det” (Alma 32:28; uthevelse tilføyd).

Selv om vi vanligvis forbinder ordet forstå med sinnet, er det flere skriftsteder som kobler forstand til hjertet, for eksempel: “Og deres hjerter var åpne, og de forsto med sine hjerter ordene i hans bønn” (3 Nephi 19:33). Idet han omtalte Jakobs brev 1:5, sa unge Joseph: “Aldri har et skriftsted gått så rett til hjertet på noe menneske som tilfellet da var med meg” (Joseph Smith – Historie 1:12).

Om slike følelser sier Alma: “Og se, ville ikke dette styrke deres tro? Jeg sier dere: Jo, men den har likevel ikke vokst til en fullkommen kunnskap” (Alma 32:29; uthevelse tilføyd).

Det er ennå ikke fullkommen kunnskap. Men når hjertet blir påvirket, inspirerer det oss til å ta et nytt trinn på trosskalaen. For Joseph inspirerte det ham til åhandle og følge Skriftenes oppfordring om å be. Han ville ikke motta “noe vitnesbyrd før [hans] tro [var] prøvd” (Ether 12:6).

Koble lærdom ved tro til sinnet

Lærdom ved tro krever at vi handler ifølge følelser og trosoppfatninger.¹ Frelseren ga denne samme oppfordringen om å lære ved tro da han sa: “Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv (Johannes 7:17; uthevelse tilføyd). I dette verset forklarer Frelseren at å gjøre er den troshandling som gjør tro om til kunnskap. For skeptikere formaner han: “Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen” (Johannes 10:38; uthevelse tilføyd).

Idet han snakker om å vite, sier Alma:

“Og se, fordi dere har foretatt prøven og sådd frøet og det svulmer og spirer og begynner å vokse, må dere nødvendigvis vite at frøet er godt.

Og se, er deres kunnskap fullkommen? Ja, deres kunnskap om dette er fullkommen, og deres tro er uvirksom. Og dette fordi dere vet… deres forstand begynner å bli opplyst, og at deres sinn begynner å utvide seg” (Alma 32:33–34; uthevelse tilføyd).

Å handle på deres tro har gitt dere kunnskap.

Blant andre ord vi kan forbinde med lærdom ved tro og sinnet, kan vi legge til følgende:

Vokser

Gjøre
Kunnskap (fullkommen med hensyn til dette)
Be
Omvende seg
Endre adferd
Adlyde
Erfaringer
Smake

Alma bruker verbet smake på en svært eiendommelig måte når han snakker om å smake lys. Hør her:

“Er ikke dette en virkelighet? Jeg sier til dere: Jo, fordi det er lys, og alt som er lys, er godt fordi det kan skjelnes, derfor må dere vite at det er godt. Og se, etter at dere har smaktdette lys, er deres kunnskap fullkommen?

Se, jeg sier til dere: Nei. Heller ikke må dere legge deres tro til side, for dere har bare brukt deres tro til å så frøet så dere kunne foreta prøven og finne ut om frøet var godt” (Alma 32:35–36; uthevelse tilføyd).

Det er ved å smake lyset og nyte det at dere har fått en fullkommen kunnskap om dette, at frøet er godt. Lyset inviterer dere til å komme til Jesus Kristus, og Guds kraft utfører mirakler i dere og omvender dere til Herren (se Alma 23:6).

Koble lærdom ved tro til hjertet

Alma fortsetter: “Og se, når treet begynner å vokse, vil dere si: La oss gi det næring og pleie det med stor omsorg… med stor flid og med tålmodighet… idet dere ser fremover til frukten…

Se, da skal dere snart høste [eller smake] frukten av det, en frukt som er meget dyrebar” (Alma 32:37, 41–42; uthevelse tilføyd).

Gi næring og smake

Omvendelse
Bli
Mektig forandring i hjertet
Dåp
Den hellige ånd
Velsignelser
Glede og lykke
Ønske om å dele
Hvordan bli som Jesus Kristus

Ved å smake frukten beveger vi oss til der lærdom ved tro og hjertet møtes. Her oppdager vi selv at frukten virkelig er søt og dyrebar. Ved å følge Jesus Kristus og gjøre hans vilje, kan vi smake av hans forsoning og evangeliet på flere måter. Tidligere i prosessen ble vi dypt beveget. Nå finner “en mektig forandring [hjertet]” sted, slik Alma beskriver i (Alma 5:12), og Ånden vender vår erfaring og kunnskap til omvendelse.

Når vi er “omvendt til Herren” (Alma 23:8), følger vi Frelseren ved å bli døpt og motta Den hellige ånds gave. Når vi får smake evangeliets frukter, opplever vi velsignelser og en glede og lykke som gjør at vi ønsker å dele dem med andre, slik Lehi gjorde: “Og da jeg spiste av frukten, fylte den min sjel med overmåte stor glede. Derfor begynte jeg å ønske at min familie også skulle spise av den, for jeg visste at den var mer ønskelig enn all annen frukt” (1 Nephi 8:12).

Å bli “omvendt til Herren” er i bokstavelig forstand den mektige forandring og å bli som Jesus Kristus ved å “[føye] seg etter Den Hellige Ånds tilskyndelser og [avlegge] det naturlige menneske og blir en hellig gjennom den Herre Kristi forsoning” (Mosiah 3:19). I en videre betydning av ordet vil ikke vår omvendelse være fullstendig før vi har vokst åndelig “til aldersmålet for Kristi fylde” (Efeserne 4:13). Dette vil være en livslang prosess og reise gjennom tro på ham, og med hans nåde eller guddommelige hjelp (se 2 Nephi 25: 23).

Denne livslange omvendelsen krever utvilsomt stadig pleie fra vår side for å unngå den visning som beskrives av Alma: “Men hvis dere forsømmer treet og ikke har tanke for å pleie det og gi det næring, se, da vil det ikke slå rot, og når solen svir det med sin hete, visner det” (Alma 32:38).

“Derfor må dere streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker. Hvis dere derfor strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv” (2 Nephi 31:20; uthevelse tilføyd).

Denne mektige forandring og omvendelse betyr ikke at vi ikke fortsatt vil ha spørsmål. Men når vi har smakt lyset, skulle spørsmål gi oss et ønske om å fortsette å lære, istedenfor å forårsake tvil som kan få vår voksende tro til å visne. Og hver den som tror på mitt navn uten å tvile, for ham vil jeg bekrefte alle mine ord” (Mormon 9:25).

Spørsmål er bra. De får oss til å grunne, søke og be. Joseph Smith fortsatte å ha spørsmål gjennom hele livet. Nesten alle kapitlene i Lære og pakter ble åpenbart gjennom ham som følge av et spørsmål han fremla for Herren i bønn, linje på linje og bud på bud. Dette er på samme måte som Frelseren lærte: “Og han mottok ikke av fylden til å begynne med, men fortsatte fra nåde til nåde inntil han mottok en fylde” (L&p 93:13).

En fullkommen kunnskap

Toppen av vår trosskala har vi merket “fullkommen kunnskap om Jesus Kristus og hans evangelium”.

La oss undersøke formuleringen “fullkommen kunnskap”. Da Alma snakket om å “smake lys” forklarte han at “deres kunnskap om dette er fullkommen” (Alma 32:34). I følgende vers kan dere merke dere profeten Mormons bruk av de samme ordene, “fullkommen kunnskap”, idet han tilføyer sitt vitnesbyrd om det samme lys:

“For se, mine brødre, dere har fått dømmekraft så dere kan skjelne godt fra ondt, og måten å dømme på er så klar at dere kan vite det med fullkommen kunnskap, likesom dere kan skjelne dagslyset fra den mørke natten.

For se, Kristi Ånd er gitt til alle mennesker, så de kan skjelne godt fra ondt. Derfor forteller jeg dere hvordan dere skal dømme, for alt som innbyr til å gjøre godt og tilskynder til å tro på Kristus, kommer ved Kristi kraft og gave. Derfor kan dere ha en fullkommen kunnskap om at det er av Gud…

Og nå, mine brødre, ettersom dere kjenner det lys dere kan dømme ved, nemlig Kristi lys, se til at dere ikke dømmer feilaktig” (Moroni 7:15–16, 18; uthevelse tilføyd).

Begge profetene vitner om at det er Kristi lys som gir oss en fullkommen kunnskap om sannheten. Selv verdslige mennesker forstår at de har en indre følelse av rett og galt. De erkjenner Kristi lys i bruken av ordet samvittighet, som kommer av det latinske ordet conscientia, eller “kunnskap i seg selv”.²

Med dette lyset som vårt sannhetsstempel, fortsetter vi å bevege oss på trosskalaen linje på linje og bud på bud (se 2 Nephi 28:30; L&p 98:12; 128:21), “og ved Den Hellige Ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting” (Moroni 10:5; uthevelse tilføyd).

Om et øyeblikk skal vi faktisk utføre Almas prøve, slik at dere kan bli påminnet om hvordan lyset smaker og hvordan det gir dere fullkommen kunnskap.

Motsetninger avdekker sannheten

Før vi gjennomfører prøven, er det viktig å identifisere et annet viktig element i prosessen. Vi blir undervist i 2 Nephi 2 at det “må nødvendigvis være en motsetning i alle ting” (2 Nephi 2:11). Menneskene “må smake det bitre så de kan vite å verdsette det gode” (Moses 6:55). Helse er for eksempel først og fremst et studium av dens motsetning, sykdom og plager, frihet et studium av undertrykkelse og slaveri, lykke et studium av sorg, osv. Og i likhet med ildfluenes lille mirakel, går lyset ubemerket hen uten en mørk bakgrunn.

Motsetninger er uunnværlige for vår utdannelse og lykke. Uten motsetninger forblir sannheten skjult rett foran øynene våre, akkurat som vi tar luften for gitt helt til vi gisper etter den. Fordi Kristi lys alltid er tilstedeværende, er det mange som ikke legger merke til Ånden i sitt liv, som lamanittene i 3 Nephi 9:20, som “ble døpt med ild og med Den Hellige Ånd – men de visste det ikke”.

Motsetninger ikke bare viser eller avdekker sannheten, men de tilkjennegir dens iboende kraft, glede og godhet. For eksempel skulle det en liten smak av livets bitre side til for at den fortapte sønnen skulle forstå hvor godt livet hjemme hadde vært, og som han hadde tatt for gitt i sin ungdom.

Det er bare ved smerte og sykdom at vi lærer å verdsette vår helse. Som offer for uærlighet verdsetter vi integritet. Når vi opplever urettferdighet eller grusomhet, verdsetter vi kjærlighet og godhet – og det med “fullkommen kunnskap” etter å ha smakt frukten av dem ved det lys som er i oss. Den fullkomne kunnskapen kommer frukt på frukt, gjennom motsetning i alle ting. Lydighet mot Guds bud gir forventning om den største lykke, vekst og fremgang gjennom motsetninger, ikke ved å hoppe over dem. “Smult farvann gir ikke dyktige sjøfolk.”³

Overvei denne innsiktsfulle uttalelsen av profeten Joseph Smith: “Ved å bevise motsetninger, blir sannheten tilkjennegitt.”⁴

Og denne fra Brigham Young: “Alle kjensgjerninger bevises og tilkjennegis ved deres motsetning.”⁵

Trosprøven

Nå kan dere delta i prøven ved å overveie en rekke bud eller Kristus-lignende egenskaper sammenlignet med deres motsetning. Når dere overveier hver av dem, skulle Kristi lys i dere bekrefte for deres sinn og deres hjerte at hver Kristus-lignende egenskap er søt, mens dens motsetning er bitter:

Kjærlighet i motsetning til hat, fiendtlighet, motstand
Ærlighet i motsetning til løgner, bedrageri, tyveri
Tilgivelse i motsetning til hevn, uvilje, bitterhet
Vennlighet i motsetning til vemmelighet, sinne, uvennlighet
Tålmodig i motsetning til hissig, oppfarende, intolerant
Ydmykhet i motsetning til stolthet, uvillighet til å lære, arroganse
Fredsstifter i motsetning til kranglevoren, splittende, provoserende
Flid i motsetning til å bli lei, gi opp, være gjenstridig

Dette er bare en håndfull av de mange Kristus-lignende egenskapene, men nok til tydelig å vise hvor effektiv frøprøven er.

Når dere grunner på denne listen, innser dere at dere har lært å kjenne kraften, sannheten og sødmen av hver egenskap, én etter én gjennom tusenvis av bekreftende erfaringer. God frukt kommer med iboende bevis og bekreftelse – dens smak. Beviset følger av å spise, frukt på frukt og linje på linje, hver av dem med “fullkommen kunnskap”. Kanskje var det dette apostelen Paulus mente da han sa: “Prøv alt, hold fast på det gode” (1 Tessalonikerbrev 5:21; uthevelse tilføyd). Hvis dere har integrert disse og andre egenskaper i deres liv, har dere kommet mye lenger på skalaen enn dere sannsynligvis trodde.

Dette er imidlertid bare det jeg vil kalle et terrestrialt vitnesbyrd, med månens glans. Gode og gudfryktige mennesker fra enhver religion har dette samme vitnesbyrdet fordi de også har Kristi lys, som Mormon omtalte, og har tatt imot en del av hans evangelium.

Trosprøven – neste nivå

Et celestialt vitnesbyrd, med solens glans, kommer når man søker “Faderens fylde” (se L&p 76:75–78; 93:19). Når en person er døpt og verdig til Den hellige ånd, får han eller hun en større begavelse av Kristi lys, som nevnt i dette verset i Mormons bok: “Hvis dette er deres hjertes ønske, hva har dere så imot å bli døpt i Herrens navn… så han kan utøse sin Ånd over dere i enda rikere grad” (Mosiah 18:10, uthevelse tilføyd).

President Dieter F. Uchtdorf har sagt: “Jo mer vi vender vårt hjerte og sinn til Gud, desto mer himmelsk lys faller på vår sjel.”⁶

“Og den som mottar lys og blir i Gud, mottar mer lys, og dette lys blir klarere og klarere inntil som ved høylys dag” (L&p 50:24).

Jeg trenger ikke å fortelle dere at mer lys gjør det lettere å se – det vet dere. Profeten Joseph Smith sa: “Jo nærmere et menneske kommer fullkommenhet, desto klarere vil vedkommende se, og desto større blir gleden.”⁷

Med mer lys å se med, la oss ta prøven til det celestiale nivå, og sammenligne noen av læresetningene som er unike for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, med dem vi finner andre steder under svakere lys, men som regel med rene hensikter:

Gud er vår far, og vi er skapt i hans bilde, i motsetning til at han ikke er vår far i bokstavelig forstand. Han er ufattelig, ukjennelig
Hans guddommelige organisasjon med profeter og apostler, i motsetning til skrinleggelse av hans fastsatte mønster
Herren er en ordens Gud, som styrer gjennom dem som har prestedømsnøkler, i motsetning til forvirring, uforenlige røster, “falske ånder” (L&p 50)
Prestedømsmyndighet og kalt av Gud, i motsetning til utdannelse i teologi, valgt, ansatt eller selvutnevnt
Ordinanser og pakter, i motsetning til bare å leve et godt liv
Barn er uskyldige, i motsetning til barnedåp
Mormons bok, et annet vitne, i motsetning til Bibelen, det eneste vitnet
Tempelarbeid for de døde, i motsetning til et stearinlys og bønn for de døde
Evig ekteskap og evige familier, i motsetning til inntil døden skiller oss

Det er opplysende å sammenligne sannheten med dens motsetning. Det bidrar til å avdekke det opplagte, det som er skjult rett foran øynene våre. Vi innser at vi vet mye mer enn vi trodde vi gjorde. Det skulle motivere oss til å fortsette å “søke flittig i Kristi lys… og… [gripe] alt som er godt” (Moroni 7:19).

“Salige er de som ikke ser, og likevel tror” (Johannes 20:29)

La oss nå se nærmere på et annet interessant aspekt av tro og vitnesbyrd.

Veiledning til Skriftene sier at “[sann tro] må konsentreres om Jesus Kristus hvis den skal kunne lede en person til frelse…

[Den omfatter] å håpe på noe som ikke er sett, men som er sant [Hebreerne 11:1].”⁸

Er det ikke interessant at sann tro på Jesus Kristus er “tro uten å se”, når verden mener det motsatte, at “man tror det når man får ser det”.

Det naturlige menneske oppdager verden gjennom de fem sansene, og krever tegn som bevis. Likevel er Skriftene fulle av eksempler på dem som har mottatt tilkjennegivelser om Guds nærhet og kraft gjennom de fem sansene, uten å motta en varig omvendelse:

Laman og Lemuel så en engel (se 1 Nephi 3:29). De hørte Herrens røst som “refset dem svært meget” (1 Nephi 16:39). De følte Guds kraft da Nephi rakte ut sin hånd og “Herren rystet dem” (1 Nephi 17:54). De smakte og luktet: “Jeg vil la deres mat bli velsmakende så dere ikke behøver å koke den” (1 Nephi 17:12). På tross av flere tilkjennegivelser gjennom alle fem sanser, gjorde Laman og Lemuel opprør. Trodde de da de så?
Da Moses ledet Israels barn ut av Egypt, så de landeplager, ildsøyler og Rødehavet dele seg, og de smakte manna – erfaringer med alle fem sanser. “Og selv om de ble ledet ved at Herren deres Gud og Forløser gikk foran dem og ledet dem om dagen, ga dem lys om natten og gjorde alt for dem som var gavnlig for mennesket, forherdet de sine hjerter og forblindet sine tanker og spottet Moses og den sanne og levende Gud” (1 Nephi17:30). De trodde absolutt ikke selv om de så!
Det finnes mange lignende eksempler i Skriftene, men det mest forbløffende av dem alle er de åndelig svake som forkastet Frelseren da han var midt iblant dem. “Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på ham” (Johannes 12:37; se også L&p 138:26).

Det finnes altfor mange eksempler på det motsatte, til å si at man tror det når man får ser det. De som håper på bare én spektakulær erfaring for å definere sitt vitnesbyrd, er ikke klar over at Åndens større vitnesbyrd kommer til oss hver dag på mange små måter, for eksempel sist dere understreket Skriftene. Tenk over det. Grunnen til at dere understreket Skriftene var at dere fikk en tilskyndelse, en innsikt, et “Aha!” En inspirert tilskyndelse er åpenbaring.

Et annet eksempel på åpenbaring er når dere blir tilskyndet til å være snille eller gjøre en god gjerning, “for alt som innbyr til å gjøre godt… kommer ved Kristi kraft og gave” (Moroni 7:16). Kristi lys er alltid tilstede! Dere smaker det hver dag. Og av denne hvisken, disse “små ting[,] kommer det som er stort” (L&p 64:33).

“Ved Den Hellige ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting” (Moroni 10:5)

Husker dere noen i Mormons bok som så en engel og trodde? Dere tenker sannsynligvis på Alma den yngre. En engel hadde vist seg for ham og for Mosiahs sønner, og kommet “ned som i en sky, og han talte som med en tordenrøst” (Mosiah 27: 11). Dere kjenner resten av historien – Almas omvendelse og påfølgende tjeneste.

Trodde Alma da han fikk se det? Nei! Hvorfor? Fordi Alma ennå ikke hadde utøvd sin handlefrihet for å lære ved studium og tro, og ennå ikke hadde bedt om å få vite sannheten. Å se er ingen snarvei til tro eller et vitnesbyrd, noe vi ser av de mange eksemplene jeg nettopp nevnte. Alma selv beskriver hvordan han fikk sitt vitnesbyrd, og han tilskriver det ikke at han så en engel. Han nevner faktisk ikke engelen noe sted i sitt vitnesbyrd:

“Og dette er ikke alt. Tror dere ikke at jeg selv kjenner til disse ting? Se, jeg vitner for dere at jeg vet at disse ting som jeg har talt om, er sanne. Og hvordan tror dere jeg vet dette så sikkert?

Se, jeg sier dere at de er gjort kjent for meg av Guds Hellige Ånd. [Lyset.] Se, jeg har fastet og bedt i mange dager så jeg kunne vite disse ting selv, og nå vet jeg selv at de er sanne, for Gud Herren har tilkjennegitt det for meg ved sin Hellige Ånd, og dette er åpenbaringens ånd som er i meg” (Alma 5:45–46; uthevelse tilføyd).

En “vekker” eller en kortsiktig forandring i adferd kan finne sted fra utsiden og inn, gjennom de fem sansene, men det er alltid kortvarig, slik det var med Laman og Lemuel. Et varig vitnesbyrd kan bare komme fra innsiden og ut, ved å lære ved studium og tro, og ved at Den hellige ånd planter evangeliet “i deres sinn, og [skriver det] i deres hjerte” (Jeremia 31:33). Det var derfor nephittene, som til tross for å ha sett, hørt og berørt Frelseren da han besøkte dem, så vel som å ha smakt og luktet på brødet som på mirakuløst vis ble tilveiebragt av ham (se 3 Nephi 20:3–9), ikke desto mindre ba “om det som de ønsket mest, og de ønsket at Den Hellige Ånd skulle bli gitt dem” (3 Nephi 19:9).

For noen år siden fortalte en seniormisjonær meg følgende historie. Det skjedde med ham da han var en ung mann på 1960-tallet, og det viser også at det bare er ved studium og bønn at Den hellige ånd gir oss et vitnesbyrd om sannheten. Han sa:

“Jeg bodde alene i Provo, Utah, i en liten leilighet nær sentrum av byen. Jeg jobbet som selger i en liten møbelforretning i Provo, og det var i løpet av langhelgen i forbindelse med nyttårsaften at denne hendelsen fant sted.

Vi hadde langhelg. Det var torsdag 31. desember, nyttårsaften. Vi hadde fått fri fra jobben fra torsdag til søndag, og jeg var i leiligheten min uten noen planer om feiring. Jeg laget middag, og mens jeg ventet på at den skulle bli ferdig, ønsket jeg noe å lese. Ettersom jeg ikke hadde noe i leiligheten, gikk jeg til noen unge menn i naboleiligheten (studenter ved BYU) og spurte om de hadde noe – i håp om å få et nummer av Jakt og fiske, eller noe i den duren. De sa at de ikke hadde noen tidsskrifter, men de hadde en bok som jeg kanskje ville like. De ga meg en Mormons bok.

Selv om jeg hadde hørt om Mormonkirken (hvem i Utah har ikke det?), var jeg ikke kjent med boken. Jeg takket dem og tok den med til leiligheten. Under middagen bladde jeg gjennom den og begynte å lese. Jeg innrømmer at jeg skumleste gjennom flere deler for å finne ut av handlingen. Det var navn og steder som jeg aldri hadde hørt om før, og jeg kom liksom ikke inn i den. Så etter middagen leverte jeg boken tilbake med et “nei takk”.

‘Ba du angående den?’ spurte én ung mann. ‘Om jeg ba angående den?’ svarte jeg. ‘Jeg ville bare ha noe å lese, ikke noe jeg måtte be om.’ Dette innledet en svært interessant samtale om innholdet i Mormons bok. De sa at det var en bok med hellig skrift, og hvis jeg først ville be angående den og så lese den med et oppriktig ønske om å få vite om den var sann, ville Gud åpenbare sannheten av den for meg ved Den hellige ånds kraft.

Jeg var oppdratt som katolikk, og selv om jeg ikke var aktiv på den tiden, tviholdt jeg på mitt medlemskap i den katolske kirken fordi det var alt jeg noensinne hadde kjent til. De eneste bønnene jeg noensinne hadde holdt, var Herrens bønn, Ave Maria og lesing av messeboken min – noe jeg ikke hadde gjort på lenge. Og nå ba noen unge menn meg om å be til en Gud jeg egentlig ikke kjente, og be ham fortelle meg om boken var sann eller ikke. La gå, tenkte jeg, jeg hadde ikke noe annet å gjøre, og det kom til å bli en lang helg. Jeg tok boken med meg hjem, åpnet en flaske øl, tente en sigarett og gikk ned på kne og ba Gud fortelle meg om denne boken var sann. Så begynte jeg å lese: ‘Jeg, Nephi, ble født av gode foreldre.’

Navnene og stedene var de samme som dem jeg hadde lest om noen timer før. Den eneste forskjellen denne gangen var at tvilen var satt til side. Jeg var virkelig i boken! Jeg kunne se Nephi. Jeg kunne se brødrene hans, og det gjorde meg sint når de behandlet ham urettferdig. Jeg likte Nephi! Jeg heiet på de gode, og jeg syntes synd på de dårlige. Jeg leste i timevis, og jeg kunne ikke legge boken fra meg. Da jeg endelig så på klokken, var den nesten fem om morgenen. Jeg ønsket meg selv godt nyttår og la meg til å sove.

Jeg våknet klokken 08.30 og strakte meg instinktivt etter denne boken. Og slik forløp resten av helgen. I likhet med bror Parley P. Pratt, var tanken på mat bare en plage. Jeg ville ikke at noe skulle forstyrre meg. Jeg la av røret på telefonen og leste hele dagen, med bare sporadiske avbrudd for noen kjappe matbiter. Som den første natten, skjønte jeg til slutt at det var tidlig om morgenen, sov et par timer, tok boken igjen og fortsatte med mitt selvpålagte maraton. Til slutt, ca klokken fem mandag morgen, hadde jeg lest ut boken, og jeg sovnet – utmattet.

Like før jul det året hadde jeg solgt en stor teppeleggingsjobb i American Fork-området. Det var en spesiell teppetype, og sjefen ville at jeg skulle føre tilsyn med teppeleggerne. Sjefen var tidligere biskop i Provo-området, og hadde snakket med meg om Kirken ved flere anledninger, men jeg ville ikke ha noe av det. Han var en god sjef, men man ønsket ikke å provosere ham, for han hadde temperament. Det var denne mandagsmorgenen klokken åtte at jeg skulle føre tilsyn med teppeleggingen. Den avtalte tiden kom, og jeg dukket ikke opp. Klokken ble ni og så ti.

Til slutt, rundt 10.30, kom sjefen til leiligheten min, sint som en våt høne, og åpnet døren klar til virkelig å la meg få høre det. Men da han så at jeg lå på sofaen med Mormons bok på brystet, ombestemte han seg. Han lukket stille døren og dro tilbake til butikken, trygg på at han kunne få satt teppeleggerne i gang selv. Like etter halv tolv våknet jeg (uten å vite om sjefens besøk), så på klokken, og for annen gang på relativt kort tid holdt jeg bønn. Jeg kledde meg raskt (selv om jeg trodde at jobben ville være borte når jeg kom dit), satte meg i bilen og fortet meg til arbeidsplassen.

Jeg så sjefen min og gikk bort til ham for å be om unnskyldning. Han snudde seg med et glis og spurte: ‘Hvordan likte du boken?’ Da jeg skjønte hva som måtte ha skjedd, gikk tankene tilbake til helgen, og med tårevåte øyne sa jeg det eneste jeg kunne ha sagt: ‘Boken er sann. Mormons bok er Guds ord.’ Så begynte jeg å gråte, og han kom og la armene rundt meg og holdt meg. Jeg ble døpt som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige 22. januar 1965.”

Jeg møtte denne gode mannen noen tiår etter hans omvendelse, mens han og hans hustru var på misjon ved besøkssentereret for Mormonbataljonen i San Diego. Grunnen til at jeg liker denne historien så godt, er kontrasten mellom de to forsøkene på å lese Mormons bok. Første gang han begynte å lese, var det uten ærlig hensikt og uten bønn. Det andre forsøket, med ønske og bønn, ga ham en helt annen opplevelse.

Det er bare én måte å få vite om Mormons bok og evangeliet er sanne på, og det krever mer enn nysgjerrighet og mer enn fem sanser. Det krever oppriktig bruk av handlefrihet og at man handler ifølge et ønske om å få vite:

“Og når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den Hellige Ånds kraft.

Og ved Den Hellige Ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting” (Moroni 10:4–5).

Dette løftet er ikke uttrykt i form av “kan han” eller “kanskje” eller “muligens”. Løftet er at “[han vil] åpenbare sannheten av det for dere ved Den Hellige Ånds kraft.”

Et annet innsiktsfullt prinsipp vi oppdager i denne historien, er at man ikke trenger å lese hele Mormons bok før et vitnesbyrd kan komme. For mannen i denne historien smakte lyset på side én. Han trengte ikke å spise hele pizzaen før han visste om den var god. For andre kan det være en mer ervervet smak etter hvert som lyset blir mer velsmakende over tid. Det synes å være det Alma sier i dette verset: “Ja, det begynner å opplyse min forstand, ja, jeg begynner å fryde meg over det” (Alma 32:28).

Deres vitnesbyrd er sterkere enn dere tror det er

Da vi begynte, ba jeg dere om å plassere deres vitnesbyrd på trosskalaen. Jeg håper dere har oppdaget at deres vitnesbyrd har kommet mye lenger enn dere hadde forestilt dere. Med Den hellige ånd som deres lærer, har dere fått fullkommen kunnskap om mange frukter av evangeliet, og frukt på frukt, linje på linje, har deres vitnesbyrd vokst seg sterkere dag for dag.

Jo mer man lærer og etterlever evangeliet, desto mer lys mottar man, og i desto større grad blir Faderens plan et evangelium av sunn fornuft. Vi lærer av egen erfaring at frukten på livets tre virkelig er dyrebar og “meget søt, søtere enn alt [vi] før hadde smakt”, og at den fyller vår sjel “med overmåte stor glede” (1 Nephi 8:11–12). Vi blir glad i den på grunn av velsignelsene, gleden og kontrollen den gir oss over positive resultater i vårt liv og håpet om uendelig lykke som evige familier.

Jeg bærer vitnesbyrd om at jeg vet, og jeg vet at jeg vet, ved Den hellige ånd, at Mormons bok er sann, den er Guds ord. Den er god og dyrebar å nyte. Jeg elsker og verdsetter dens smak. Jeg bærer vitnesbyrd om at Jesus Kristus er Guds Sønn, og at han ble korsfestet og led for verdens synder. Han er vår Frelser, og fortsetter å lede og veilede sin kirke og sitt rike her på jorden gjennom levende profeter og apostler. Jeg bærer vitnesbyrd om hans navn og om disse hellige sannheter, i Jesu Kristi navn. Amen.