Og Jesus sa til dem: Jeg er livets brød
En aften med eldste Gerrit W. Gong
Tale til medarbeidere i Kirkens skoleverk • 17. februar 2017 • Salt Lake tabernakel
Kjære brødre og søstre, det er et spesielt privilegium å samles i kveld. Takk til så mange av dere for deres vennlige meldinger med kjærlighet og oppmuntring. I kveld, når vi taler om Kristus, gleder oss i Kristus1 og lærer om Kristus, ber jeg om at vi ærbødig må nærme oss ham.
Familiemedlemmer og ektefeller, det er en ære å være sammen med dere. Hvis flertallsformen av “spouse” [ektefelle] var “spice” [krydder], ville flertallsformen av “spouses” [ektefeller] være “spices” [krydder]. Ektefeller krydrer virkelig vår tilværelse. Dere står tidlig opp, er oppe sent og lever med tro i hvert steg. Takk for alt dere er og gjør.
Oppdraget om å delta på en aften med en generalautoritet kommer som et brev undertegnet av president Thomas S. Monson, president Henry B. Eyring og president Dieter F. Uchtdorf. Jeg føler Det første presidentskaps kjærlighet til hver enkelt av dere når de ber Herren velsigne og inspirere vår innsats i kveld.
Da jeg fikk denne oppgaven, ba jeg eldste Kim B. Clark og bror Chad Webb om å undervise meg om dere – våre Seminar- og Institutt-lærere, misjonærer og ansatte i Kirkens skoleverk over hele verden.
Jeg fikk vite at 45 731 kalte lærere og misjonærer i Seminar og Institutt underviser i 133 land: 34 527 av dere virker utenfor USA, mens 11 204 av dere virker i USA. Til sammen bidrar dere med 20 807 605 timer med evangelietjeneste hvert år. Takk skal dere ha!
Jeg fikk vite at 2878 ansatte i Seminar og Institutt virker i 129 land: 1849 av dere i USA og 1029 av dere utenfor USA. Dere virker trofast i land bokstavelig talt fra A (Albania) til Z (Zambia) – med Botswana, Bulgaria, Ungarn, Litauen og Mosambik og andre i mellom. Takk skal dere ha!
Noen av dere har undervist i mange år. Søster Enid May i British Columbia ble for eksempel nylig avløst etter å ha undervist i Seminar i 35 år. Søster May underviste ni av sine egne ti barn, to av sine barnebarn og sin egen nåværende biskop. Søster May sa hun ba om at bilen hennes måtte klare seg gjennom hvert skoleår. Den siste dagen søster May underviste i Seminar, da hun rygget inn i oppkjørselen sin, røk til slutt girkassen.
Andre av dere har nettopp begynt å undervise. For eksempel søster Jang Dongran i Korea og søster Johanna Mercader i Den dominikanske republikk, som begynte å undervise i år etter å ha vært medlem av Kirken i bare seks uker.
Søster Margaret Masai i Kenya begynte å undervise i Seminar bare noen uker etter at hun ble medlem av Kirken. Søster Masai sier beskjedent at elevene hennes, som i mange tilfeller er født i Kirken, har undervist henne og bidratt til å skape et grunnlag i evangeliet som har velsignet henne i de 17 år hun har undervist i Seminar.
Dere underviser og utfører tjeneste i alle himmelstrøk, under alle forhold, med elever fra enhver bakgrunn og i store og små klasser.
Bror Benjamin Hadfield underviser i North Pole i Alaska. Og søster Lorena Tossen underviser i Ushuaia, ikke langt fra Antarktis, der Sydpolen ligger.
På onsdager ved Salt Lake University Institutt, underviser bror Jared Halverson nesten 400 elever. Jeg spurte bror Halverson hvordan han klarer det. Han sa: “Jeg underviser gruppen, men henvender meg til enkeltpersoner, én tekstmelding om gangen.”
I Polen står søster Dagmara Martyniuk, som selv er en ung enslig voksen, tidlig opp for å arbeide på bakeriet, for så å være sent oppe for å undervise i Institutt.
Søster Myra Flores-Aguilars Seminar-klasse i Honduras begynner klokken fem om morgenen. Og bror Reuben Romeu Adrovers Institutt-klasse i San Juan i Argentina begynner klokken ti om kvelden.
Dere underviser og administrerer også barne- og ungdomsskoleklasser i Mexico, Kiribati, Fiji, Tonga og Samoa.
På grunn av dere er det flere ungdommer og unge voksne som leser Skriftene og levende profeters ord enn noen gang før.
På grunn av dere lærer flere ungdommer å tilegne seg åndelig kunnskap og besvare sine egne spørsmål ved å forstå læren.
Og på grunn av dere bringer hjørnestenskurs i alle Kirkens skoler og Institutter elever nærmere Jesus Kristus, hovedhjørnestenen.
Som sagt beundrer vi dere for hvem dere er og hvordan dere tjener. Uansett hvor dere er, uansett omstendigheter, takk for at dere i kveld kommer med et åpent hjerte og et åpent sinn – enten det er én, to eller flere som er forsamlet i hans navn.2
En gang vi hadde vært på et langt oppdrag sammen, og vi kom inn for landing på Salt Lake lufthavn, sa president Boyd K. Packer: “Gerrit, min hustru Donna setter brødet i ovnen nå. Brødet vil være ferskt og varmt når jeg kommer hjem.”
Kan dere forestille dere eller huske deilig brød? Kan dere lukte det – ferskt og varmt? Kan dere smake det – kanskje litt søtt og litt salt?
Brød er et vanlig hovednæringsmiddel. Folk i enhver tidsalder og enhver omstendighet har spist brød. I vår verdensomspennende gruppe finnes det naturligvis brød i enhver form og størrelse, med alle slags ingredienser og med forskjellige navn.
Kanskje fordi alle mennesker overalt forstår og er avhengige av brød, erklærte Frelseren: “Jeg er livets brød.”3
I denne verden, blant torner og tistler, spiser vi brød ved vårt ansikts sved, slik Adam og Eva gjorde. Med handlefriheten følger det reelle valg. Åndelig vekst kommer ved reelle utfordringer. Men Frelseren lar oss ikke bare se denne verdens kjepper og steiner, begrensningene og manglene. Frelseren velsigner oss med manna, daglig brød, nadverdens løfte om at vi kan ha liv, håp og glede, og ha dem i større grad.4
Vår Herre sier:
“Jeg, Herren, utstrakte himlene og bygget jorden, mine egne henders verk, og alle ting i dem er mine.
Og det er min hensikt å sørge for mine hellige …
For jorden er rik og det er tilstrekkelig, ja, i overflod.”5
Med andre ord, hans verden består ikke av kjepper og steiner. Hans verden har brød og fisk.
Husker dere hvordan Jesus mettet folkemengden med noen få brød og fisker? La oss se på, og forestille oss at vi var der.
[Video]
Jesus: “Se folket.”
Disippel 1: “Stedet er øde, og det er alt langt på dag. Send folket fra deg, så de kan dra bort i bygdene og landsbyene og kjøpe seg brød. De har ingenting å spise.”
Jesus: “Dere skal gi dem mat!”
Disippel 2: “Skal vi gå av sted og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?”
Jesus: “Hvor mange brød har dere?”
Disippel 1: “Fem, og to fisker.”
Jesus: “Bring dem hit til meg. Del folket i grupper på femti, slik at de kan få mat … Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, jeg takker deg for dine gaver. Amen.”6
[End of video]
Fire beretninger i Det nye testamente7 beskriver Frelseren som metter en folkemengde på 5000. To andre beretninger i Det nye testamente beskriver8 at Frelseren ved en annen anledning metter 4000 personer. Disse store folkemengdene synes å bestå av menn, kvinner og barn kommer i tillegg.9
Vi sier noen ganger at Gud finnes i detaljene. Jeg satte nylig sammen Skriftenes detaljer om da Frelseren mettet folkemengden på 5000 fra evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes, samt noen bibelfotnoter, til én enkelt, ordrett beretning.
Jeg håper dere vil innby Den hellige ånd til å åpne vår forstand når vi studerer Skriftenes beretninger og evangelieprinsippene som finnes i vår Frelsers eksempel.
Vår bønn er at større forståelse av vår Frelsers tjenestegjerning vil trekke oss, vår familie og våre elever nærmere ham.
Her er vårt sammensatte skriftsted:
“Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært folket.
Han sier da til dem: Kom med til et øde sted [med andre ord, et avsondret eller fredelig sted] hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise…
Men folket så dem dra bort, og mange kjente dem. Fra alle byene kom de nå løpende til fots, og de nådde fram før dem.
Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde.”10
“Han tok vel imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte legedom.”11
“Men da det led mot kveld, kom disiplene til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen. Send derfor folket fra deg,”12 “så de kan dra bort i bygdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.”13
“Jesus sa da til dem: De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat!”14
“De [sa] til ham: Skal vi gå av sted og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?”15
“En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker. Men hva er det til så mange?”16
“Da sa han: Bring dem hit til meg.”17
“Han bød dem da å la alle sette seg i grupper i det grønne gresset.”18 “Det var mye gress på stedet.”19 “De satte seg så ned, flokk ved flokk, noen på hundre, andre på femti.”20
“Og han tok de fem brød og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Og han brøt dem,”21 “takket”22 “og gav dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket.”23 “Og de to fiskene delte han ut til dem alle”24, “så mye de ville ha.”25
“Og de spiste alle”26 “og ble mette.”27
“Da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt til overs, slik at ingenting går til spille!”28
“Og de samlet opp stykkene som ble til overs,”29 “og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrødene”30 “og det som var igjen av fisken”31 “som var blitt til overs etter dem som hadde spist.”32
Men de som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.”33
“Og da han hadde [tatt avskjed med folket], gikk han opp i fjellet for å be.”34
“Da nå folket så det tegnet han hadde gjort, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.”35
Hva la dere merke til, eller hva følte eller lærte dere da Jesus mettet hver enkelt og oss alle med fem brød og to små fisker? Var brødene som manna, søte som koriander og honning?36 Og hvordan kunne to små fisker fø oss – mette oss – alle?
Her er ni ting jeg legger merke til og føler. Kanskje de kan hjelpe oss å forstå Frelseren bedre, bringe oss nærmere ham og oppmuntre oss til å bli ham mer lik.
Grunntanke 1: Frelseren er full av medlidenhet.
Mange av Frelserens mirakler begynner med hans forståelse og medfølelse. Han kjenner vårt hjerte og våre omstendigheter. Han er full av medfølelse med våre håp og smerter, våre ønsker og behov.
Det har vært en vanskelig tid. Døperen Johannes har blitt halshugget, hodet hans bragt inn på et sølvfat, en bedrøvelig konges løfte til den dansende datteren til en ondskapsfull mor. Frelseren og hans disipler har dratt til et avsidesliggende sted for å hvile. Men hva følte Frelseren da han så mye folk? Han “hadde inderlig medynk med dem”.37 Han tar imot dem. Han underviser dem. Han helbreder dem. På svært praktisk vis vet han at de ikke har noe å spise.38
Gjennom hele sitt virke er Frelseren full av medfølelse – medfølelse med den spedalske,39 medfølelse med gutten som var besatt av en ond ånd,40 medfølelse med en enke hvis eneste sønn er død.41 Frelseren lærer oss å være som den barmhjertige samaritan, som hadde medlidenhet med mannen som var skadet og etterlatt for å dø.42
På lignende måte hadde faren til den fortapte sønn medlidenhet og løp til sin sønn mens sønnen “ennå var langt borte”.43 Interessant nok, når vi snakker om brød, da den fortapte sønnen “kom til seg selv”, går det opp for ham: “Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød.”44
Frelseren begynner med medfølelse. Han avslutter med nådig vennlighet.
Evangelienes beretninger sier at etter at Jesus hadde mettet forsamlingen, tok han “avskjed med dem”. Men fotnoten i Markus forklarer. Istedenfor at han sendte dem bort, sier fotnoten at han tok avskjed med folket.45 Kan dere ikke høre Jesus som medfølende byr folket farvel når de drar etter at han har mettet dem?
Grunntanke 2: Frelseren begynner med det de har.
Når han ønsker å mette folkemengden, begynner Frelseren med å spørre sine disipler hva de har. Han er verdens skaper, himmelens og jordens Herre, men han begynner med det de har, der de er.
“Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker.”46
Frelseren begynner med det de har: “Bring dem hit til meg.”47
Hender det at dere ser på hvem dere er og hva eller hvem dere har å undervise, og lurer på hvordan det dere har, kan være nok? Kanskje vi, i likhet med disiplene, ser på våre få små brød og fisker, og tenker: “Men hva er det til så mange?”48
Som lærere oppfordrer vi alle elever til å bidra i klassen. Noen elever gir mer, noen mindre. Som elever og lærere (og vi er begge deler), begynner vi med det vi har, med den vi er nå. Så kan han foredle oss og forøke vår innsats. Prinsippet med å vokse fra der vi er gjenspeiler sannheten i Mormons bok at vi blir frelst ved hans nåde, “etter at vi har gjort alt vi kan”.49
Han smiler når vi tar det vi har og den vi er, og kommer til ham.
Grunntanke 3: Frelseren handler systematisk.
Har dere noen gang vært fanget i en stor folkemengde som dytter og skubber og griper etter noe? Det har jeg. De som var foran, brydde seg ikke om dem som var bak. Jeg var redd for at hvis noen falt, ville de bli tråkket ned.
Til sammenligning befalte Frelseren disiplene “å la alle sette seg i grupper”.50 Disse gruppene er organisert “flokk ved flokk, noen på hundre, andre på femti”.51
I Kirken snakker vi om et pionerkompani. Vi snakker om en gruppe som virker i templet. For oss betyr ordet kompani [eller gruppe] en ordnet gruppe med et høyere eller felles formål.
Og selv om det er et øde sted, lar ikke Herren folkemengden sitte på støvete barmark. Han ber gruppene sette seg “i det grønne gresset”.52 Han har valgt et sted der “det var mye gress på stedet”.53
Grunntanke 4: Frelseren uttrykker takknemlighet.
Han tok brødene og fiskene, og “så opp mot himmelen og velsignet dem. Og han brøt dem.54
Skaperen av himmel og jord, kongenes Konge, takker før han deler brødene og fiskene, forøker dem og deler dem ut til alle, “så mye de ville ha”.55
Grunntanke 5: Frelseren gir mat til disiplene, og ber så dem gi mat til folkemengden.
Det er orden, men det er mer enn orden. Det er å styrke hyrdene slik at hyrdene kan styrke fårene. Det er å undervise lærerne slik at lærerne kan undervise elevene. Det er et guddommelig mønster i Bibelen, Mormons bok og hans gjenopprettede kirke: Og han “gav dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket”.56
Det er den store gaven å gi og motta på åndelig vis. Å vite at vi skal undervise, hjelper oss å lære. Når vi lærer andre å lære, lærer vi å undervise. Vårt eksempel på læring og undervisning hjelper våre elever å vite at de også kan lære og undervise.
Grunntanke 6: Frelseren metter de 5000 og den ene på samme tid.
På mirakuløst vis blir brødene og fiskene fordelt og deretter forøket til hver enkelt i folkemengden: “Og de spiste alle”57 “og ble mette.”58
Dette er et mirakel som vi lærere ønsker – å undervise hele klassen og hver enkelt i klassen. Dette krever at vi ivaretar de 5000 og den ene. Det innbyr til å ta opp generelle problemstillinger og individuelle behov. Og utover balanse innbyr det til det åndelige mirakel at det vi begynner med, vil bli tilstrekkelig.
Grunntanke 7: Frelseren sørger for at ingenting går til spille.
“Da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt til overs, slik at ingenting går til spille!”59
Å begynne med takknemlighet for det vi har, innebærer å sørge for at ingenting går til spille når vi avslutter. Himmelens økonomi sløser ikke. Alt benyttes i begynnelsen, og ingenting blir liggende igjen til slutt.
Eldste Richard G. Scott fortalte hvordan vi kan skrive ned tilskyndelser og finne ut om det er enda mer.60 Denne gjentatte prosessen med å spørre, motta, skrive ned, grunne, adlyde og spørre om det er mer, gjenspeiler vår Frelsers erklæring: “Gi akt på det dere hører… og dere skal få enda mer.”61
Og det er mer. Når han beskriver seg selv som livets brød, bemerker Frelseren: “Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg.”62 Han beholder dem som Faderen har gitt ham, slik at ingen går tapt. Som lærere, misjonærer og ansatte, gjør vi alt i vår tro og vår makt for å holde på dem som er betrodd oss, så ingen går tapt.
Grunntanke 8: Sammen med Frelseren, ender vi med mer enn vi begynte med.
Når de takknemlig sørger for at ingenting går til spille, ser disiplene nok et mirakel: “Og de samlet opp stykkene som ble til overs,”63 “og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrødene”64 “og det som var igjen av fisken”65 “som var blitt til overs etter dem som hadde spist.”66
Et mirakel i form av åndelig forøkning er at vi, sammen med Frelseren, ender med mer enn vi begynte med. Vi ender med større kjærlighet, mer læring, mer inspirasjon, mer vennlighet enn da vi begynte. Åndelig ladet undervisning kommer tilbake som brød på vannet – som brødene og fiskene, med mer enn vi begynte med.
La oss oppsummere det vi har snakket om så langt:
Frelseren forstår vårt hjerte og våre omstendigheter. Han er full av medlidenhet og ønsker å velsigne og mette oss på alle måter.
Han begynner der vi er, med det vi har, og tar til og med imot de få brødene og fiskene fra en gutt.
Han gjør det på systematisk vis.
Han er takknemlig. Han ser opp mot himmelen før han velsigner og bryter.
Han deler først med disiplene, og ber disiplene gi til folket.
Han vet hvordan han skal ta vare på og undervise 5000 og den ene på samme tid.
Han samler takknemlig inn det vi har, så ingenting går til spille.
Han hjelper oss å forstå at vi har avsluttet med mer enn vi begynte med.
Og det er mer. At folkemengden ble mettet er hverken første eller siste gang Frelseren bruker brød og fisk til å undervise og vitne om sin overflod.
Og dermed vår niende og siste grunntanke:
Grunntanke 9: For dem som har øyne til å se eller ører til å høre med, underviser og vitner Frelseren om nadverdens overflod.
“Da nå folket så det tegnet han hadde gjort, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.”67
Senere, med spesiell henvisning til brødene og fiskene, spør Frelseren disiplene:
“Minnes dere ikke
da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av brødstykker dere da tok opp? De sier til ham: Tolv.
Og da jeg brøt de sju brød til de fire tusen, hvor mange store kurver fulle av stykker tok dere da opp? De svarte: Sju.”68
For å gjenta: Hans verden har brød og fisk i overflod.
Til kvinnen ved brønnen, med særlig betydning i et tørt land, erklærte Frelseren at han er det levende vann. Jesus sa til henne: “Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.”69
Til dem som spør Jesus: “Våre fedre åt manna i ørkenen, kan du gi oss brød fra himmelen å spise?”70 svarer Jesus: “Min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.”71 “Jeg er livets brød.”72 “Den som tror, har evig liv!”73
Det finnes ikke noe mer grunnleggende, mer livsnødvendig eller mer universelt enn brød og vann. Hva mottar vi når livets brød og det levende vann kommer sammen? Vi mottar naturligvis nadverden.
På slutten av sitt jordiske virke, i et mønster disiplene hadde sett før, tok Frelseren “et brød, takket og brøt det, gav dem og sa… Gjør dette til minne om meg.”74
I begynnelsen av sitt virke etter oppstandelsen, nok en gang ved et kjent mønster, innstiftet Frelseren nadverden blant nephittene, sine andre får:
Han befaler sine disipler å komme med brød og vin.
Han ber folkemengden sette seg ned på bakken.
Han tar brødet og bryter og velsigner det.
Han gir til disiplene og befaler dem å spise.
Og når disiplene har spist og er mettet, befaler han disiplene å gi til folkemengden.
Folkemengden spiser og blir mettet.75
Senere forretter Herren igjen nadverden blant nephittene, og denne gangen skaffer han brødet og vinen på mirakuløst vis:
“Nå hadde hverken disiplene eller forsamlingen hatt med seg brød eller vin.
Men han ga dem i sannhet brød å spise og også vin å drikke.”76
Han lover at de som spiser av brødet og drikker av vinen for sin sjel, “[aldri skal] hungre eller tørste, men bli mettet”.77
“Og da hele forsamlingen hadde spist og drukket, se, da ble de fylt med Ånden.”78
Dette er oppfyllelsen av nadverdens store løfte til menn og kvinner i alle tidsaldre og i alle omstendigheter, til hver enkelt av oss hvis liv avhenger av brød og vann: “Velsignet er alle de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes med Den Hellige Ånd.”79
Brødre og søstre, takk for at dere er enestående elever og lærere i en åndelig sulten og tørst verden! Takk for at dere gjør hver leksjon og enhver kontakt med elevene til et åndelig festmåltid av brød og fisk!
Brødre og søstre, jeg har følt en kilde med levende vann flomme over i mitt indre med en fylde av kjærlighet til min Frelser.
Da jeg hadde gleden av å dele ut brødet og vannet nylig, følte jeg Frelserens store kjærlighet til dem som mottar disse hellige symbolene. Jeg følte også stor takknemlighet til vår Frelser for at han innstiftet nadverdens ordinans.
Noen ganger når jeg reflekterer (blant annet på sabbatsdagen), føler jeg en fredelig anerkjennelse av at jeg gjør alt jeg kan på det nåværende tidspunkt. Jeg føler oftere håp og oppmuntring om at jeg kan komme “til Kristus og bli fullkommengjort i ham”80 til tross for mine mangler.
Jeg håper dere alle vil se brød og fisk, brød og vann i et nytt lys.81
Jeg håper dere vil finne glede, spenning og inspirasjon i sammenvevingen av beretninger fra Skriftene, evangelieprinsipper og levende profeter og apostlers ord, idet dere oppfyller deres hellige tillit for å hjelpe våre elever å bli bedre kjent med vår Frelser og komme til ham i ærbødighet.
Jeg håper dere husker at “jorden hører Herren til – og alt det som fyller den”.82 Hans verden har brød og fisk. Hans løfte i nadverden er at det er tilstrekkelig, ja, i overflod.
Jeg vitner takknemlig om Gud, vår evige Fader, hans hellige Sønn, vår Frelser Jesus Kristus og Den hellige ånd. Jeg vitner takknemlig om de gjengitte sannheter og den ubrutte suksesjonslinje av prestedømsmyndighet fra profeten Joseph til president Thomas S. Monson i dag, om de hellige skrifter og om den trøst, veiledning og glede vi mottar når vi har hans Ånd med oss og alltid minnes ham.
Uansett hvor dere er, uansett omstendigheter, uavhengig av deres gleder og utfordringer, håper jeg dere i løpet av vår kveld sammen har følt hvor høyt Herren og hans kirke elsker dere. Det gjør han. Det gjør vi. I vår Herre og Frelser Jesu Kristi hellige navn. Amen.
© 2017 Intellectual Reserve, Inc. Med enerett. Engelsk original godkjent: 12/16. Godkjent for oversettelse: 12/16. Oversettelse av “And Jesus Said unto Them: I Am the Bread of Life.” Norwegian. PD60003279 170