Jesu Kristi kraft og kraften i ren lære
Jesu Kristi kraft og kraften i ren lære sammen med eldste Neil L. Andersen
Søndag 11. juni 2023
Eldste Neil L. Andersen: Takk, eldste Gilbert. Takk, bror Webb. To av mine venner og kjære kolleger. Jeg er veldig glad i dem.
Var ikke det koret fantastisk? Og så ærbødig! Dere var virkelig imponerende. Tusen takk!
Jeg tenkte på disse ordene da dere kom sammen inn i tredje vers: “Herren er mitt lys, min styrke, mitt alt, av ham får jeg visdom, næring og kraft.”1 Hvis vi kunne få følelsen av disse ordene dypt inn i margen til dem vi underviser, ville de beskytte noen.
Det er fantastisk å være i Tabernakelet, ikke sant? Vi får ikke anledning til å komme hit så ofte lenger. Noen av dere har kanskje aldri vært her. Dere er for unge. Noen av oss har mange minner fra dette storslagne gamle Tabernakelet. Hvor mange her har et godt minne fra å være her før? (Hender ble rukket i været.)
For 30 år siden ble eldste Christofferson og jeg kalt på den samme konferansen her. Vi satt, slik jeg husker det, rett der nede før vi gikk til de røde stolene. En av apostlene, eldste Marvin Ashton, var syk på den konferansen, så eldste Christofferson og jeg bar våre vitnesbyrd på den konferansen. Vi hadde ikke mye tid til å forberede oss.
Jeg har et annet minne her som jeg vil dele med dere.
Jeg hadde ikke talt i Tabernakelet siden dette vitnesbyrdet i 1993. Vi nærmet oss den siste konferansen som skulle avholdes her i Tabernakelet. Det var i oktober 1999.
Noe skjedde som var ganske sjokkerende for meg. Det var fredag morgen før konferansen – klokken 07.30 om morgenen. Jeg var på kontoret mitt da telefonen ringte. I den andre enden var det en stemme som sa: “Bror Andersen, dette er president Hinckley.” Jeg var generalautoritet, men jeg hadde tilbragt svært lite tid sammen med president Hinckley. Og hans første ord til meg – det er helt sant – han sa: “Hva slags reservespiller er du?” Jeg visste virkelig ikke hva jeg skulle svare, men jeg mumlet noe. Han sa: “Eldste Robert Hales er syk. Han skal opereres på mandag og vil ikke kunne tale i morgen tidlig. Vi vil at du skal ta hans plass og holde tale lørdag formiddag. OK? Ha det bra.” Det forårsaket mange urolige timer. Det var min eneste erfaring med å holde en tildelt tale på generalkonferansen her i Tabernaklet.
Hvis vi hadde tid, kunne vi høre alle deres erfaringer.
La meg begynne med å uttrykke min kjærlighet og kjærlighet fra Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum til hver enkelt av dere. Vi respekterer og beundrer dypt deres tro og hengivenhet til vår Frelser Jesus Kristus og hans hellige verk. Dette er historiske dager av stor betydning. Livene til hundretusener av våre unge siste-dagers-hellige ligger varsomt innen deres innflytelse. Enten du ble kalt som lærer i Seminar eller Institutt i din menighet eller stav, eller valgt som lærer i et av våre 638 Institutt-sentre over hele verden, eller i Seminar på en skole – jeg bare spurte bror Webb hvor mange klasser vi hadde, og han sa, sannsynligvis rundt 80 000 Seminar-klasser. Og skoleintegrert Seminar så klart som vi finner i den vestlige delen av USA, i Canada og Kirkens skoler. Eller hvis du på noen som helst måte bistår i arbeidet med Seminar og Institutt, takker jeg deg oppriktig på vegne av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum. Vi er glad i dere og ber for dere. Vi betrakter dere som våre Jesu Kristi meddisipler når vi forbereder et rettferdig folk på tvers av verdens nasjoner, kulturer og språk, som forberedelse til Frelserens strålende tilbakekomst til jorden.
For å hedre hver enkelt av dere og de edle lærerne som har gått foran dere i dette store arbeidet, hadde jeg nylig en kort samtale med president Andy Diaz, en stavspresident her i Salt Lake City. Vi snakket om en lærer i Morgenseminar som han hadde i sin ungdom. Og her er den svært interessante forbindelsen. Etter å ha sluttet seg til Kirken som 13-åring i byen Tampa i Florida, begynte president Diaz å gå på seminar ett år senere i den samme morgenseminar-klassen som min fantastiske kone, Kathy. Dere vil nok legge merke til at han ser mye eldre ut enn Kathy. Livet byr på forskjellige erfaringer for hver enkelt av oss. Læreren var Kathys mor, min fremtidige svigermor, søster Martha Williams. Lytt til denne korte samtalen mellom meg selv og president Diaz.
[Video begynner]
Eldste Andersen: Jeg er her i dag sammen med president Andy Diaz, president for Salt Lake Riverside stav. President Diaz og jeg har noe til felles, og det er at min hustru Kathy var i Seminar-klassen hans for mer enn 50 år siden, og i tillegg til det, var læreren Kathys mor, søster Martha Williams. Hun var en fantastisk dame. Jeg kjente henne naturligvis godt. Hun har siden gått bort. Men jeg ønsket å få noen av følelsene her, mer enn 50 år senere, fra en mann som nå er stavspresident, som sluttet seg til Kirken da han var 13, og deretter begynte på Seminar et år senere, om søster Martha Williams. Bare gi oss en følelse, president Diaz, om denne kvinnen som var din Seminar-lærer.
President Andy Diaz: Hun var sannsynligvis en av de tre mest innflytelsesrike kvinnene i mitt liv – min mor, min kone og søster Williams.
Eldste Andersen: Overdriver du ikke?
President Diaz: Jeg overdriver ikke.
Eldste Andersen: Hvordan kunne hun være så viktig for deg?
President Diaz: Hun hjalp meg å vokse og lære evangeliet, fordi jeg var et helt nytt medlem av Kirken da jeg var 13, og så begynte jeg på Seminar da jeg var 14 år. Og det var i bunn og grunn hun som hjalp meg å lære evangeliet. Da jeg gikk på videregående skole fikk jeg en jobb så jeg måtte gå på jobb klokken to om morgenen, og jeg gikk rett fra jobben klokken to til morgenseminar klokken seks fordi jeg ikke ville gå glipp av det. Så viktig var det for meg. Og hun hadde allerede satt stemningen for “La oss få en åndelig opplevelse”, og jeg ønsket disse åndelige opplevelsene.
Eldste Andersen: Holdt hun fast ved evangeliets renhet og evangeliets enkelhet, eller var hun – jeg husker at i noen av mine klasser for 50 år siden, utforsket vi ting vi ikke visste noe om.
President Diaz: Hun lærte meg definitivt Kristi rene læresetninger. Hun snakket om tro og omvendelse og ting vi må gjøre for å komme tilbake til vår Fader i himmelen og holde ut til enden.
Eldste Andersen: Hjalp hun deg med din personlige omvendelse til Frelseren Jesus Kristus, som har vart hele ditt liv?
President Diaz: Ja, det gjorde hun. Fordi hun hjalp meg å ha et forhold til vår himmelske Fader og til Frelseren. Jeg lærte om Frelseren av henne. Og alt det som var i Skriftene som hun var i stand til å åpne opp så jeg kunne forstå, og de læresetninger som Frelseren underviste. Hun hadde et vitnesbyrd, og hun – jeg kan aldri huske at hun avsluttet en leksjon uten å bære sitt vitnesbyrd om Frelserens evangelium og om det hun underviste den dagen. Det var veldig viktig. Og hun var en så dynamisk person. Hun ville innhylle deg i kjærligheten til evangeliet som hun hadde. Og mens jeg fulgte med på henne, prøvde jeg å etterligne det hun gjorde.
Eldste Andersen: Når du ser tilbake, hvis du skulle si noe til Seminar- og Institutt-lærere – om en som deg, ny i Kirken, som bare nettopp hadde kommet inn – hva ville du oppfordre dem til å gjøre, president Diaz?
President Diaz: Vær glad i elevene deres. La dem vite at du elsker vår himmelske Fader og at vår himmelske Fader elsker dem. At Frelseren elsker dem. Og at hvis dere vil følge Gud og hans profeter, vil dere kunne komme tilbake og bo hos vår himmelske Fader igjen.
Eldste Andersen: Jeg er sikker på at foreldrene dine ville være veldig stolte av deg. Og jeg vet at søster Williams, som nå er uteksaminert fra denne verden for 25 år siden, at hun også ville være veldig stolt av deg.
President Diaz: Det er jeg glad for å høre.
Eldste Andersen: Vel, tusen takk. Og takk for at du delte disse tingene med oss.
President Diaz: Bare hyggelig.
[Video slutter]
Eldste Andersen: Bror og søster Diaz er her sammen med oss i kveld. Vil dere reise dere, bror og søster Diaz, slik at vi kan anerkjenne dere? Tusen takk.
President Diaz er representativ for den innflytelse dere har og vil fortsette å ha på den oppvoksende generasjon på grunn av deres tro på Forløseren og hvordan dere holder ham opp som lyset i alt dere sier og gjør.
Med deres tjeneste som allerede er så eksemplarisk, er min bønn i dag at jeg kan dele en eller to innsikter som vil være åndelig oppløftende for dere og vil, på en måte, hjelpe dere å styrke den rettferdige tjeneste dere yter.
Her er første betraktning: La oss undervise og vitne oftere og sterkere om Jesus Kristus.
Tenk på hvordan disse ordene fra president Russell M. Nelson på generalkonferansen i april er så betimelige for elevene at dere underviser: “Uansett hvilke spørsmål eller problemer du har, finnes svaret alltid i Jesu Kristi liv og læresetninger. Lær mer om hans forsoning, hans kjærlighet, hans barmhjertighet, hans lære og hans gjengitte evangelium om helbredelse og fremgang. Vend deg til ham! Følg ham!”2
Da jeg ble kalt som generalautoritet for 30 år siden tidlig på 1990-tallet, identifiserte ni av ti voksne i USA seg som kristne. Ifølge Pew Research Center utgjør kristne nå 64 prosent av befolkningen i USA, og vil mest sannsynlig falle til under 50 prosent i løpet av noen tiår. Andre nasjoner har stått eller står overfor lignende trosutfordringer.
Selvfølgelig er ikke alle dere som deltar i dag, fra land hvor kristendommen er den dominerende religion, og mange av dere er fra områder hvor troen på Jesus Kristus fortsatt er sterk. Men uansett hvor vi bor, innser vi at veien til evig liv begynner med en dyp og fast omvendelse til vår Frelser med ærbødighet for hans guddommelige liv og misjon.
“Tomas sier til ham: Herre … hvordan kan vi da vite veien? Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”3
I åpningsbudskapet i Til styrke for ungdom skriver Det første presidentskap: “Dere er virkelig blant vår himmelske Faders utvalgte ånder, sendt til jorden i denne tiden for å utrett viktige ting. … [Vend] deg til Frelseren. Han er ‘ungdommens styrke.’”4
Jeg var nylig i mine barnebarns Seminar-bygning. Jeg ble imponert over at på veggene var det mange bilder av Frelseren og hans egne ord og andre skrifter som vitner om ham.
Bror Chad Webb har undervist dette prinsippet: “Den viktigste måten vi kan bidra til å øke troen til den oppvoksende generasjon på, er i større grad å sette Jesus Kristus i sentrum for vår undervisning og læring.”5
Ble vi ikke dypt påvirket på generalkonferansen i april da president Dallin H. Oaks siterte Nephis ord: “Nyt Kristi ord, for se, Kristi ord vil fortelle dere alt dere skal gjøre”6 og deretter tok resten av hans mektige budskap for å dele “et utvalg av vår Frelsers ord – det han sa” både i Det nye testamente og i Mormons bok. President Oaks avsluttet med denne enkelt profetiske erklæringen: “Jeg bekrefter at disse læresetningene er sanne, i Jesu Kristi navn. Amen.”7
Det finnes en høyere kraft i Jesu Kristi ord:
“Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne.”8
“Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.”9
Se, jeg er Jesus Kristus, Guds Sønn. Jeg er verdens lys og liv.”10
Hvis dere noen gang lurer på hva dere skal si, tal Frelserens ord. Snakk om hans erfaringer. Snakk om hans lignelser. Snakk om Skriftenes og profetenes ord, som vitner om ham.
Når vi underviser og vitner om Jesus Kristus, vil Den hellige ånd bekrefte i våre unge disiplers hjerter sannheten i hans liv og læresetninger med en kraft som er langt mer varig enn kraften i vår egen undervisning.
La oss ydmykt overveie om vi gjør alt vi skulle for å undervise og vitne, slik president Nelson ba om, om Hans forsoning, Hans kjærlighet, Hans barmhjertighet, Hans lære, Hans gjengitte evangelium om helbredelse og fremgang.
Fordi vårt undervisningsmønster fra fortiden kanskje ikke er tilstrekkelig for i dag, og for det som vil komme i fremtiden, la oss utvide vår egen forståelse og, slik president Nelson sa, “lære mer” selv, og oppmuntre Kirkens ungdom og unge voksne til å “lære mer” om “Jesu Kristi liv og læresetninger”.11
Nå, min andre betraktning: La oss holde læren ren og enkel.
Det vi virkelig vet om vår himmelske Fader, Vår Frelser Jesus Kristus; Vårt førjordiske liv. Vår Faders lykkens store plan for oss. Våre privilegier med tro, omvendelse og ordinanser — vi vet alle disse tingene — vårt behov for bud, pakter, lydighet og utholdenhet. Og våre lovede velsignelser utover denne jordiske verden – alle disse tingene er så vakkert tydelige at vi aldri skulle føle behov for å gå “forbi målet”,12 slik Skriftene underviser.
Vi sentrerer vår undervisning på vår himmelske Fader, Jesus Kristus og deres åpenbarte lære for å hjelpe våre ungdommer å øke troen på dem, bli omvendt til dem og motta deres lovede velsignelser.
Kristi lære finnes i Skriftene og i profetenes undervisning, hvis ansvar det er å formidle Herrens vilje.
Læren i Skriftene og som undervises av profetene omfatter prinsippet om flere vitner, et prinsipp dere ofte har hørt på generalkonferansen, og et jeg delte for mer enn 10 år siden: “Noen stiller spørsmål ved sin tro når de finner en uttalelse fra en kirkeleder for mange år siden som virker uforenelig med vår lære. Det er et viktig prinsipp som styrer Kirkens lære. Læren fremsettes av alle 15 medlemmer av Det første presidentskap og De tolvs quorum. Den er ikke skjult i et uklart avsnitt av en tale. Sanne prinsipper fremsettes ofte og av mange. Vår lære er ikke vanskelig å finne.”13
Kan dere se viktigheten av å stadig bringe profetenes og apostlenes læresetninger inn i klassesamtalene? Herrens veiledning for spørsmål og bekymringer i vår moderne verden kommer fra dem som har blitt ordinert med apostolisk myndighet. Hvis tilliten til profetene og apostlene avtar, kan distraksjonene, villfarelsene og verdens sofisteri koble en fra hans eller hennes åndelige fortøyninger. Se ivrig frem til generalkonferansen, og drøft de viktige læresetningene som følger. Identifiser tydelig Herrens salvedes hellige rolle. Etter hvert som verden beveger seg lenger bort fra Guds bud, vil apostlenes rolle bli stadig viktigere.
Når du holder Herrens lære ren og forståelig, vær nøye med å holde deg innenfor de grenser Gud har fastsatt, og unngå de feil som kommer ved spekulasjon og ikke-doktrinære personlige ideer. Slike ideer kan være svært forlokkende for noen, men har ikke sannhetens kraft som styrker troen.
Jeg liker lærdommen president Dallin H. Oaks underviste sin sønn da sønnen hans stilte et spørsmål som ikke ble tydelig forklart i Kristi lære. Hans svar: “Gutten min, jeg vet ikke svaret på det spørsmålet, men la meg besvare et spørsmål som jeg vet.” Han bar deretter vitnesbyrd om profeten Joseph Smith og det første syn. La oss være villige til å si: “Jeg vet ikke det, men dette er det jeg vet.”
Overvei disse spørsmålene og svarene:
“Bror Jones, hva er forbindelsen mellom Big Bang og Adam og Eva?” “Jeg vet ikke svaret på det spørsmålet, men la meg fortelle deg hva vi vet om Adam og Eva.”
“Søster Gonzalez, hvorfor snakker vi ikke mer om vår himmelske Mor?” “Jeg vet ikke svaret på det spørsmålet, men jeg vet at du er ‘en elsket datter av himmelske foreldre, med en guddommelig natur og en evig fremtid’.14”
Tenk over hvordan du kan snu gode spørsmål, men spørsmål som frister til spekulasjoner, til svar som utvikler tro på vår Frelser Jesus Kristus. Og her er en utfordring til dere. Bidra til å innpode den innsikt i elevene at alle spørsmål ikke er skapt likeverdige. Åndelig forståelse og modenhet bidrar til å skille viktige spørsmål fra de interessante spørsmålene.
Med nøyaktighet, klarhet og enkelhet innbyr vi Den hellige ånds bekreftende vitnesbyrd. “Når Talsmannen kommer … sannhetens Ånd … skal han vitne om meg.”15
Brigham Young beskrev Joseph Smith læresetninger på denne måten: “Han tok himmelen, billedlig talt, og bragte den ned til jorden, og han tok jorden, løftet den opp og åpnet, klart og enkelt, det som hører Gud til.”16
Vær nøye med at beretninger og historier du har blitt fortalt ikke er pyntet på. Prøv å forsikre deg om at skriftstedene eller uttalelsene du siterer er i den sammenhengen de var ment.
Det er lett å bli tiltrukket av noe nytt eller intenst spennende utover grensen av vår forståelse. Hold deg innenfor tryggheten av den rene og enkle lære.
Vær nøye med ditt valg av medier, personlige historier og konkretiseringer. Hvis de brukes effektivt, gir de interesse og dybde. Hvis de blir lagt for stor vekt på, kan de distrahere undervisningen din. Metoden kan overskygge budskapet.
Profeten Alma vitnet om at evangeliets glade budskap ble “gjort kjent for oss med klare og tydelige ord, så vi kan forstå og ikke ta feil”.17
“Og dersom en basun gir utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?”18
Tenk på hvordan disse skriftstedene er vakkert tydelige:
“Kom til meg.”19
“Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp [hver dag] og følge meg.”20
“For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere.”21
“Og vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem.”22
“Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.”23
I sin mektige preken “Hør ham”, sa president Nelson, “[Vår himmelske Fader] kommuniserer ganske enkelt, stille og med så fantastisk klarhet og tydelighet at vi ikke kan misforstå ham.”24
Klar, korrekt og enkel er den guddommelige måten å undervise på.
Vær kloke når dere balanserer læresetningen dere underviser. Legg passende vekt på et læresetningspunkt i sammenheng med andre beslektede sannheter. Husk Frelserens råd om å undervise budene: “Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes.”25
Eldste Neal A. Maxwell forklarte: “Evangeliets prinsipper er vevd sammen i et stoff som holder dem i sjakk og i balanse med hverandre.”26
Tenk på det: Guds kjærlighet og Guds lover, tilgivelse og omvendelse, det første bud og det andre bud, handlefrihet og ansvarlighet.
Som det har blitt sagt mange ganger, undervis ikke bare for å bli forstått, men undervis slik at du ikke blir misforstått.
Til slutt, som vi alle vet så godt, skal disse sannhetene deles i et klima som tar imot og oppmuntrer Ånden. Vi kan ikke tvinge Ånden. Vi ber om og innbyr Ånden, men vi forsøker ikke kunstig å fabrikkere en åndelig opplevelse.
For mer enn 30 år siden fortalte president Dallin H. Oaks meg om en opplevelse med sin datter Jenny, som da fortsatt var tenåring. Her er hans ord: “Jenny deltok i en klasse eller aktivitet i Unge kvinner da hun var tenåring. Da hun kom hjem, spurte min hustru og jeg henne hvordan denne samlingen gikk, slik foreldre gjør. Jenny sa: ‘Vel, læreren sa, i kveld skal vi ha en åndelig opplevelse. Hvis alle vil holde hender i sirkelen, vil vi få en åndelig opplevelse.’”
Jeg fortsetter å sitere president Oaks: “Jeg spurte Jenny: ‘Hva følte du?’ Og hun sa: ‘Det føltes vemmelig!’” Kanskje i dag, 30 år senere, ville vi kanskje si: “Det føltes ekkelt.” Jeg er ikke sikker på hva de riktige ordene er. President Oaks sa: “Jeg sa: ‘Jeg er glad, for når jeg hører noe sånt som dette, føler jeg også at det er vemmelig.’” Så sa president Oaks: “Jeg lærte henne hvordan åndelige opplevelser ikke planlegges etter avtale, men de finner sted når vi søker Herrens ånds innflytelse.”
Husker dere den kjærlighet president Diaz følte fra sin Seminar-lærer, søster Williams? Vi innbyr Ånden når vi underviser med kjærlighet, fred, mildhet, saktmodighet og tro.
Dere kjenner alle dette skriftstedet: “Den som mottar ordet ved sannhetens Ånd, mottar det slik som sannhetens Ånd taler … Derfor, den som taler og den som mottar, forstår hverandre, og begge blir oppbygget og fryder seg sammen.”27
Så dette hviler ikke bare på deg, men også på dem som er i klasserommet. Våre elever lærer at bare ved lydighet og ved alltid å minnes ham, kan de stadig ha hans Ånd hos seg.
Dette er president Eyrings ord:
“Læren får sin kraft når Den hellige ånd bekrefter at den er sann Vi forbereder dem vi underviser så godt vi kan på å motta de stille tilskyndelsene fra den milde, lave røsten. Det krever i det minste noe tro på Jesus Kristus. Det krever i det minste noe ydmykhet, noe villighet til å underkaste seg Frelserens vilje med oss. Den personen du ønsker å hjelpe har kanskje lite av begge deler, men du kan anmode vedkommende innstendig om å ønske å tro. Dessuten kan du ha tiltro til en annen av kreftene i læren. Sannheten kan bane vei for seg selv. Ved bare å høre ordene i læren kan troens frø bli sådd i hjertet. Og selv et ørlite frø av tro på Jesus Kristus innbyr Ånden.”28
Vakre ord. Vel, dere har vært svært ærbødige. Tusen takk for at dere lot meg tilbringe denne tiden sammen med dere. Vi er glad i dere, og vi takker dere for alt dere gjør for å styrke våre ungdommer og unge enslige voksne og for å styrke deres tro på Jesus Kristus.
Som Herrens tjener og med min apostoliske myndighet, velsigner jeg dere med at deres sinn og hjerte vil bli fylt med kjærlighet, barmhjertighet, læresetninger og dyp ærbødighet for vår Herre Jesu Kristi uforlignelige sonoffer. Jeg velsigner dere, hvis det er deres ønske, at deres evne til å undervise Kristi lære med renhet og kraft vil øke, og at dere vil se og føle Den hellige ånds bekreftende vitnesbyrd på deres gode elever.
Jeg gir dere mitt faste og sikre vitnesbyrd om at Jesus er Kristus. Og jeg vitner for dere om hans løfte da han sa: “Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen.”29 I Jesu Kristi navn. Amen.