2021 Andakter
Tapre i vitnesbyrdet om Jesus


Tapre i vitnesbyrdet om Jesus

S&I 2021 – Verdensomspennende andakt for unge voksne

10. januar 2021

Kjære brødre og søstre, her er et vakkert ønske i et nytt år – sunget på spansk: “Et håp, verden fryder seg / Lyset fra en ny dag er født.”1

Søster Gong og jeg ble overrasket og bekymret da vi testet positivt på covid-19. Takk for deres hilsener og bønner om at vi skulle bli helt friske. Selv om vi var i isolasjon, følte vi oss ikke isolert. Nå ber søster Gong og jeg enda mer for alle som opplever vanskeligheter som følge av pandemien.

I verden er det cirka 1,47 milliarder voksne i alderen 18–30 år. I vår Kirke bor 2,3 millioner voksne i alderen 18–30 år på 6 kontinenter i omtrent 180 land og territorier. Dere leser Mormons bok på mer enn 114 språk.

Søster Gong og jeg setter stor pris på å få treffe dere enten det er i Rexburg, Idaho; Manaus, Brasil; Bogotá, Colombia; over hele verden;2 på hvert kontinent; i enhver omstendighet.

Vet dere at vi nå har en North Pole [Nordpolen] Alaska stav?

Vi samles i dag via teknologi. Jeg ber om at Den hellige ånd vil gjøre oss ett i tro, berøre ditt hjerte og åpne din sti i disse vanskelige tidene.

Kjære brødre og søstre. Gud lever. Vær så snill, begynn å føle hans kjærlighet og hans kraft til å vokse og skape forandring. La ham innhylle deg “i trygghetens armer”3 med den forvissning han gir om at du har det som skal til. Du har enorm guddommelig kapasitet som du kan utvikle hver dag.

I dag gir jeg tre oppfordringer som har inspirert meg til å 1) la mitt forhold til Gud bli dypere, 2) forandre fremtiden nå, og 3) bli en bedre versjon av meg selv. Jeg ber om at disse oppfordringene, under ett, vil styrke din tro og bringe deg nærmere Gud og menneskene rundt deg når du finner varig glede på hans paktens sti.

Første oppfordring: Med inderlig inkluderende kjærlighet lover vår himmelske Fader: “Hold opp, og kjenn at jeg er Gud!”4

Jeg vokste opp i byen, men er veldig glad i turer til fjells. Med frihet til å utforske, vandret mine venner og jeg hele dagen og slo leir ved innsjøer i villmarken under åpen himmel til aftenvindens sang.

Nylig kjørte søster Gong og jeg til et sted som var så mørkt og vakkert at vi kunne se Melkeveien. Det var nesten like klart som dette bildet.

Melkeveien er opphav til myter, undring og mysterier. På kinesisk er Melkeveien “Tian he” (“himmelens elv”). På hviterussisk, estisk og finsk er det “fuglenes vei”. Noen kaller Melkeveien “veien til Santiago”. På cherokee er det “dit hunden rømte”. På hebraisk er det “lysets elv”.5

“I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden … Og Gud så at det var godt.”6 Gud er vitende, full av virkekraft og god. Hensikten, elegansen og harmonien i hans skaperverk vitner om hans uendelige kjærlighet og hans plan for lykke for hver enkelt av oss. Alma vitner om det: “Alle ting bærer bud om at det finnes en Gud. Ja, til og med jorden og alle ting som er på dens overflate, ja, og dens bevegelse, ja, og også alle planetene som beveger seg i sine faste baner, vitner om at det finnes en høyeste Skaper.”7

Det fordrer bevisst innsats å dempe farten og “hold[e] opp”. Det fordrer åndelig åpenhet og ydmykhet å “kjenn[e] at [Gud er] Gud.”8 Å sette ned farten når det gjelder mindre viktige ting, hjelper oss noen ganger å finne det som betyr aller mest.

En viktig måte å kjenne at Gud er Gud, er å skjelne hans navnetrekk i det som er skapt for å glede hjertet. Vi synger:

For det vakre på vår jord,

for den vakre himmel blå,

for den kjærlighet som bor

rundt oss, og som vi kan få,

Fader, vi vil nok en gang

prise deg med takkesang.9

En annen måte å kjenne Gud på er å se godhet og mening i guddommelige relasjoner – i ømhet, uventede velsignelser, forsoning, tilgivelse, offer.

President Russell M. Nelson bemerket nylig at kunst, litteratur og musikk kan berike oss.10 Det kan også vitenskapene, når de forstås med tro.

Her er to kjente bilder av nattehimmelen.

Først fra vitenskapen: Hubble-teleskopets dype område-bilde minner oss på, i likhet med det de store profetene Moses og Abraham så, at Guds skaperverk innbefatter galakser på galakser, talløse, selv på steder nattehimmelen synes tom.

Så fra kunstens område fanget Vincent Van Gogh Stjernenatt som olje på lerret like før soloppgang. Astronomisk gjenskapelse av himmelen slik den så ut i juni 1889, antyder at Van Goghs morgenstjerne er planeten Venus. Stor kunst inspirerer til nye måter å se Guds godhet på.

Gud godhet kan berike vår sjel. Vår tids støyende, uoversiktlige, forurensede verden kan gjøre det vanskelig å “hold[e] opp” og å “kjenn[e] at jeg er Gud”.11 Vi blir ikke klar over hvor støyende kjøkkenviften er før vi slår den av. Overfladiskhet, luftspeilinger og verdslige kaninhull avleder og forvirrer. Frykten for å gå glipp av noe (FOMO) er gammelt nytt, selv om vi fremdeles er som limt til vårt elektroniske utstyr. Noen tror at å multitaske døgnet rundt øker vår verdi eller betydning.

Vi innstiller og innrammer livet slik at det fremstår som “Insta-perfekt” til neste innlegg på Instagram, selv om vi vet at “Insta-perfekt” hverken er et øyeblikksbilde eller “perfekt”. Vi bekymrer oss for at nye filtre, også uvirkelige og urealistiske, påvirker sveip eller dobbelttrykk.

I dokumentaren The Social Dilemma advarer folk i teknologibransjen om at “hvis du ikke betaler for produktet, er du produktet”. Noen eksperter frykter nå at sosiale medier uventet skader samfunn og personlig velbefinnende. De frykter at algoritmer i sosiale medier som har til hensikt å optimere bruken av Internett, deling og fortjeneste på reklame, også fremmer mistanke, splid og depresjon.12 Kanskje mest talende er det at disse teknologiguruene beskytter sin familie mot overdreven bruk av sosiale medier.

Å finne ro og reflektere er ikke ensbetydende med å være ensom. Leonardo da Vinci sa: “Når du er alene, er du deg selv.13 Å senke tempoet rydder opp i hodet og hjertet mitt. Da kan takknemlighet og dens tvillingdyd, ydmykhet, åpne mine åndelige øyne og ører til bevisene på hans generøse overflod som omgir oss.

En hebraisk språkkommentator forklarer at termen hold opp kan bety “gi slipp på”. Kjenn at jeg er Gud kan oversettes til “erkjenne hans frelsende kraft i vårt liv”.14 Med andre ord betyr å “holde opp og kjenne at jeg er Gud” å la Gud råde i vårt liv.15

President Nelson har sagt: “Ingenting åpner himlene slik som kombinasjonen av større renhet, nøyaktig lydighet, oppriktig søking, daglig å nyte Kristi ord i Mormons bok, og regelmessig å sette av tid til tempelarbeid og slektshistorie.”15 – en paktens sti til varig glede.

Når vi senker farten og søker med tro, forandrer vårt perspektiv seg. En forberedelsesdag som ung misjonær i Australia, grunnet eldste Marion G. Romney (senere apostel og medlem av Det første presidentskap), på Lære og pakter 76.

“Da han var ferdig med å lese, var han overrasket over at det var blitt kveld … Han kikket opp mot himmelen, der Sydkorset og andre stjerner skinte uvanlig storslagent. Mens han stirret i undring, var det som om han ble ført forbi dem ved Ånden for å se det han hadde lest om. På mirakuløst vis fikk han vite at disse tingene ikke var fabler, men var realiteter av største betydning.”17 I biografien hans står det: “Etter dette hadde han et evig perspektiv.”18

Evig perspektiv kan forankre oss i dag. Slik det er profetert: “Alle ting skal være i forvirring.”19 Herren sier at hans stemme høres i jordskjelv, stormer, pest, havets bølger som skyller over sine bredder.20 På den tiden vil noen kalle det gode ondt og det onde godt;21 andre sier “Spis, drikk og vær glad, … for i morgen dør vi.”22 Men åndelig lys og sannhet jager mørket bort fra oss.23

Herren inngir tillit og sier: “Ti, vær stille!”24 “Bli stående og ha full tillit til å få se Guds frelse og hans arm bli blottet.”25 Vær så snill, kjære brødre og søstre, “hold opp, og kjenn at [Gud] er Gud.”26

Nå, vår andre oppfordring: Utvikle relasjoner som endrer fremtiden nå.

Jeg var nylig takknemlig for å takke noen jeg ikke har møtt før, men som forandret min fremtid.

Hun heter Melba Oakes (ikke i slekt med president Dallin H. Oaks).

Da Melba var 21 år gammel, var hun nygift og bodde i San Mateo i California. Melba og en ny konvertitt på 17 år som het Jean, ble venner.

Jean gikk på skole langt hjemmefra, og var eneste medlem av sin familie som sluttet seg til Kirken. Noen i Jeans familie håpet at hun ville glemme Kirken på et nytt sted.

Men på små og enkle måter var Melba og andre der sammen med Jean. Da Jean ble uteksaminert fra videregående, var Melba der. Melba Oakes har fremdeles Jeans bryllupsinnbydelse.

Jean ble forelsket og giftet seg med en flott mann som het Walter. De giftet seg faktisk tre ganger – i et kinesisk bryllup, i en amerikansk seremoni og besegling for tid og evighet i det hellige tempel. Da de møttes hadde Walter et sterkt, kristent vitnesbyrd, men kjente ennå ikke til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Så Jean med flere underviste ham i det gjengitte evangelium. Han ble et trofast medlem av Kirken og stavspatriark.

Som dere har gjettet, da hun giftet seg med Walter Gong, ble Jean til Jean Gong, min kjære mor. I dag er moren min 94 år gammel. Melba Oakes er 98 år gammel. De har vært venner i evangeliet i 77 år.

Nylig fikk jeg vite at søster Melba Oakes bor i St. George i Utah. Jeg ringte for å takke henne for at hun forandret min og min families fremtid. Ved å hjelpe Jean Gong da hun var en første, skjør konvertitt, velsignet Melba Oakes det som nå er 4 generasjoner i Gong-slekten på denne siden av sløret og 34 kjente generasjoner i Gong-slekten på den andre siden av sløret, som strekker seg tilbake til First Dragon Gong, født i 837 e.Kr.

Andre blant min mors venner er dessverre ikke lenger i Kirken. En forlot Kirken etter at noen av Kirkens medlemmer holdt henne utenfor på grunn av hennes rase. En annen drev bort da hun følte hun måtte velge mellom venner i og utenfor Kirken. En tredje lot verdslig påtrykk skape tvil om Kirkens læresetninger. Selvfølgelig står dere overfor enda større utfordringer i dag.

Jeg er evig takknemlig til Melba Oakes og alle som hjalp min mor da hun var ny i evangeliet. Jeg gir også min mor en del av æren. Hun har vært standhaftig i sin tro og tapper i sitt vitnesbyrd. Hun og min far bestemte seg for å forbli sterke i Guds sanne kirke. De lyktes til tross for det press som fantes i samfunnet, og noen medlemmer av Kirken med rasistiske fordommer.

Brødre og søstre, det er Jean Gong-er og Melba Oakes-er overalt rundt oss – i leiligheten vår, på arbeidsplassen, i menigheten eller grenen, i våre kretser og forbindelser. Ingen ønsker å være et prosjekt. Hver av oss er på utkikk etter sosialt samvær og anledninger til å bidra. Vi trenger alle et trygt sted der vi kan søke og spørre, et trygt område der vi kan lære og etterleve evangeliets lære og Kirkens kultur. Vi ønsker å bli sett på som voksne og være ansvarlige og bidra som voksne.

Vi ønsker at Kirken skal være et sted hvor vi ikke dømmer hverandre, og vi omvender oss hvis noen opplever at vi dømmer dem på en sårende måte. Vår tempelvertinne ved Guadalajara Mexico tempel sier at det hellige tempel inspirerer henne til å “dømme mindre og vise mer kjærlighet”. Hun har rett. Kom som du er. Vi trenger dere. Når vi blir medfølende og inkluderende, og oppfordrer andre til å være likedan, blir vårt evangeliesamfunn mer åpent, gjenkjennelig og innbydende. På en måte blir vi alle nye konvertitter, tilbakevendende medlemmer, nyinnflyttede, på søken etter å gjøre ting riktig.

I splittede samfunn kan Jesu Kristi disipler dele en felles guddommelighet og menneskelighet større enn alle forskjeller. I formørkede, iblant klaustrofobiske stunder, utstråler de troende Hans lys og frigjørende sannhet. Der det er åndelig tørke i landet,27 hyller vi Ham som det levende vann og livets brød.

I en uttørket verden som tørster etter et smil, hungrer etter et hei, kan vi omdefinere vår trivselssone. Sitt ved siden av en som sitter alene. Inkluder, gi komplimenter og oppmuntre, personlig og på Internett. La tvilen komme den andre til gode. Lytt, vær der du trengs, gi andre din støtte. Yt tjeneste med en tanke eller et skriftsted som passer til anledningen. Legg merke til en tåre eller et smil. Be alltid.

I dag hjelper du meg. I morgen hjelper jeg deg. Vi er her for hverandre. Det er det evangelievenner og -familie gjør.

Jeg vet at mange av dere er eneste medlem, eller det eneste aktive medlemmet i familien. Dere er tapre og trofaste, men ofte er det vanskelig. Vær så snill, hold godt fast i jernstangen – eller som en ung voksen i Manaus i Brasil uttrykte det: “Føl jernet!” Bestem dere for å være standhaftige og urokkelige, et sterkt ledd i deres generasjoner. Det vil være verdt det.

Det er av mindre betydning at vi er den første eller den sjette generasjon i Kirken enn at vi er tapre i vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus. Vær så snill å plante, gi næring til og beskytte dette dyrebare troens frø. La det slå sterk rot og blomstre i deg og din evige familie.

Vær så snill å være en Melba Oakes eller Jean Gong – utvikle relasjoner i dag som endrer fremtiden for det kommende, femte eller til og med 77. år.

Dette bringer oss til vår tredje oppfordring: bli en bedre utgave av deg selv ved å arbeide sammen med og ved siden av innhøstningens Herre.

Etterhvert som vi lærer å arbeide med tro og flid, kan innhøstningens Herre gjennom innhøstningsloven velsigne oss med “glede over frukten av [vårt] arbeide”.28 Når vi arbeider hardt og smart, åpner mulighetene seg. Det noen kaller flaks, erkjenner vi som velsignelser. Vi vet at ydmyk bønn sammen med oppriktig utholdenhet fører til mirakler i Hans tid og på Hans måte.

Galaterbrevet i Det nye testamente beskriver innhøstningsloven som “det et menneske sår, det skal han [eller hun] også høste”.29 Vi skulle “gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett.”30 Sagt på en annen måte høster vi det vi planter – det gode blir gjengitt med det gode, og det samme gjelder rettskaffenhet, rettferdighet og barmhjertighet.31

London og Luke Brockbank, trofaste hjemvendte misjonærer som nylig ble beseglet i det hellige tempel, sier at de lærte om innhøstningsloven sammen med familien sin, i hagen mens de vokste opp.

[Start video transkript]

London: Vel, vi sto opp tidlig før biene og før varmen og prøvde å luke så mye ugress, plante så mange planter, og prøvde å la vekstene vokse med gjødsel og torvstrø, og bare passe på alt i sin egen, rette tid.

Jeg mener, alle liker og trives med å plukke frukten – og å spise litt av den mens man plukker den – men jeg vil si at luking sannsynligvis er mest utfordrende fordi man er nede på hendene og knærne, og etter en stund begynner man å få vondt. Og hendene blir skitne. Fingertuppene og tomlene ble grønne av å trekke opp ugresset.

Eldste Gong: Det var derfor de sa at man har grønne fingre.

London: Ja, man skulle tror det var fordi plantene vokste godt, men det er fordi ugresset blir trukket opp.

Luke: London snakket om det at man liksom bare gjør alt det grunnleggende for å dyrke en hage. Som du vet, man må gjødsle og plante. Man kan ikke bare gå inn i hagen én gang i uken og forvente at alt skal være i orden.

[Video transkript slutt]

Eldste Gong: Jeg spurte London og Luke om vår Frelser som det sanne vintre som gir oss åndelig næring.32

[Start video transkript]

London: Når vi tar oss av planter i frukthagen, må vi gjødsle dem slik at de får de riktige næringsstoffene så de kan fortsette å vokse. Det er sammenlignbart med vårt vitnesbyrd idet vi ikke kan leve på bare én åndelig opplevelse. Vi trenger en vedvarende fornyelse gjennom nye erfaringer. Å huske våre åndelige opplevelser – de er noe vidunderlig å reflektere over, men vi har stadig behov for mer.

Luke: Det eneste vi kan ha 100 prosent tillit til, er Frelseren. Og jeg tror at i den forstand er han virkelig det sanne vintreet, at vi alltid kan stole på ham. Og hvis vi gjør vårt beste for å innrette oss etter hans vilje, er han i oss og vi er i ham, slik det er sagt – Frelseren er den eneste som virkelig kan hjelpe deg.

London: Jeg elsker Frelseren, og jeg har et veldig sterkt vitnesbyrd om ham og det han har gjort for oss. Han oppleves virkelig som en bestevenn, som en som aldri kommer til å forlate deg. For jeg er sikker på at vi alle har hatt gode venner som har veket unna, uventet eller forventet. Uansett er det ingen hyggelig opplevelse. Men det er så herlig å vite at Frelseren aldri vil det, at han alltid vil være med oss, og at har er der til å trøste og hjelpe oss når vi trenger det.

[Video transkript slutt]

Eldste Gong: Tusen takk, London og Luke. London, Luke og jeg snakket om rettferdighet og barmhjertighet med hensyn til innhøstningsloven. Vi høster det vi sår. Men Gud føyer også sin barmhjertighet til våre anstrengelser: Apostelen Paulus sa: “Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst.”33 Når Gud gir veksten, åpner han himmelens luker og utøser velsignelser så det ikke er plass nok til å ta imot dem.34 Når vi ser med åndelige øyne, overgår Herrens milde barmhjertighet ofte rikelig det vårt arbeid alene kan gjøre oss fortjent til.

Noen ganger føles livet urettferdig og urimelig, med vanskelige, mørke og ensomme stunder. Med rettferdig ønske og lydig innsats kan vi mene at vi har gjort alt vi blir bedt om. Allikevel har kanskje ikke ting gått slik vi håpet på. Det er vanskelig. Vi kan føle oss fortvilet, misfornøyd eller kanskje til og med bitter. I slike stunder, vær snill og husk at på måter vi ikke kan forestille oss, har “menneskesønnen … gjennomgått mer enn alt dette.”35 Han forstår fordi han har vært der.36 “Se,” sier vår Frelser, “i begge mine hender har jeg tegnet deg.”37 Han lover: “Alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode.”38

Vi venter spent på Herren, og (iblant) med angst. Hans løfter er sikre: “De som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.”39 “Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen er det frydesang.”40 “Jorden har sorger, men himlen har råd.”41

Etter Guds egen tidsplan og på hans måte vil han rette opp i urettferdighet, sorger og skuffelser. For den villige og ydmyke gir hans evangelium et andre og et tredje forsøk, til sytti ganger syv.42 De som holder Guds bud, er og vil bli “velsignet i alle ting.”43

I vår tid, med enorme lidelser og humanitære behov overalt, føler vi sterkt for og en guddommelig hensikt med å tilby kristen tjeneste. For oss betyr kjærlighet til Gud og vår neste anledninger og ansvar som pakten gir. En nyere spørreundersøkelse i regi av Kirken viser at unge voksne identifiserer og tar tak i presserende humanitære behov i Europa, Sentral- og Syd-Amerika, Karibien, Asia, Afrika, Nord-Amerika, Stillehavet og nesten overalt ellers i verden. Du og dine venner, for å nevne noe:

  • lager munnbind,

  • støtter flyktningsentre for kvinner,

  • hjelper til med opprydning og lindring ved naturkatastrofer,

  • gir barn ernæring,

  • bygger opp lokalsamfunn, og

  • leverer mat til matdepoter.44

I denne covid-pandemien gir våre medlemmer, våre venner og vår kirke sitt største humanitære tilsvar med 1 031 covid-19-prosjekter i 151 land. De trengende får over 28,4 millioner artikler til personlig beskyttelse, 3,5 millioner matvareartikler, 1,8 millioner hygienepakker og 1,07 millioner enheter med medisinsk utstyr og forsyninger.

Så langt, fra gård til bord, har over 700 fulle lastebiler med mat og andre nødvendigheter reist over 2,5 millioner kilometer fra biskopens lagerhussystem i regi av Kirken, til 380 matdepoter, husvære for hjemløse og veldedighetsorganisasjoner. Jeg spurte hva som er i en vanlig 18-hjuls lastebil. Vanligvis får hver lastebil med seg 3 264 bokser med storfekjøtt eller kalkun. 7 488 bokser med mais, grønne bønner eller hakkede tomater. 6 528 bokser med gryterett, suppe eller chili, og 792 krukker av vårt berømte – og dette er min favoritt – peanøttsmør som Kirken produserer, fullt av næring, energi og velvilje.

Våre lastebiler har også med seg frukt, belgfrukter og puddinger produsert eller behandlet ved Kirkens 19 gårder, 3 frukthager, 4 hermetikkfabrikker, ene meieri og 3 husdyrhold. Kanskje du bor i et samfunn hvor vår Kirke har samarbeidet med lokale grupper for å sørge for mat og andre nødvendigheter.

Global mathjelp og mattrygghet opptar oss. FN forutsier at covidforstyrrelser kan skyve ytterligere 130 millioner mennesker inn i kronisk sult. Selv om det bare er en begynnelse, er våre humanitære bidrag kontinuerlige, nødvendige og ønsket velkommen i sårbare områder som for eksempel Somalia, Jemen, D.R. Kongo, Haiti og Zimbabwe, og i konfliktområder i Syria, Jemen, Syd-Sudan, D.R. Kongo og Afrika Sahel-regionen, blant andre.

Sultne barn trenger mat. Sammen med én humanitær samarbeidspartner leverer vi 30 millioner måltider til skolebarn i ni utviklingsland. Hver tallerken med et måltid inneholder 482 livsnødvendige kalorier av korn, protein, grønnsaker og frukt.

Som vi har sett, gir vår kirke globale humanitære bidrag og gir også generøs støtte i Nord- og Syd-Amerika og andre områder der det bor mange medlemmer av Kirken.

Flyktninger og internt fordrevne mennesker er en stor humanitær utfordring. Vår kirke er i frontlinjen av flere flyktningkriser. Sammen med våre samarbeidspartnere sørger vi for mat, hygiene, vann og sanitæranlegg, husly-pakker, klær, personlig verneutstyr og støtte til utdannelse, i Latin-Amerika, Europa, Afrika, Asia og Midtøsten.

Vi passer inn i og oppfyller lokale behov. Vi respekterer lokale skikker og kultur. For eksempel førte den ødeleggende tsunamien i 2004 i Indonesia til at anslagsvis 228 000 personer mistet livet eller ble savnet. Den verdensomspennende Kirkens faste bidro til å gjenoppbygge moskeer, kjøpe symaskiner for å lage tradisjonelle klær, og gjenoppbygge hjem og skoler. Islamske ledere sa til oss: “Vi faster, så bidrag fra faste har spesiell betydning for oss. Deres faste og offer gjenspeiler deres tro og kjærlighet til Gud.”

Som Jesu Kristi disipler innbyr vår pakt med Gud og med hverandre oss til å være gode og gjøre godt. Som dere vet, yter Kirken humanitær bistand uten hensyn til rase, religiøs tilhørighet eller nasjonalitet. Våre humanitære aktiviteter brukes ikke til å formidle våre trosoppfatninger. Vi samarbeider med partnere av alle trosretninger, eller ingen tro. Vi bistår ved umiddelbare og langsiktige behov. Vi holder oss på stedet så lenge det er behov, lenge etter at nyhetskameraene er borte. Vi fremmer egenverd og selvhjulpenhet. Vi føler vår himmelske Faders velsignelser når vi uttrykker vår kjærlighet til Gud ved å gjøre alt som er mulig for våre brødre og søstre – hans sønner og døtre – overalt, på alle måter vi kan.

Brødre og søstre, når dere lærer, vokser og tjener, og når dere streber etter å være tapre i deres vitnesbyrd om Jesus Kristus, så vær tålmodige og forståelsesfulle med dere selv. Altfor ofte er vi for strenge med oss selv. Herren innbyr oss til å komme som vi er, å gjøre alt dette i “visdom og orden”. Han forventer ikke at vi skal løpe hurtigere enn vi har styrke til, selv om vi er flittige og tapre.45

Noen ganger kan vi føle oss mindre ønsket eller mindre engasjert hvis Herren ikke har bedt oss om å gjøre “noe vanskelig”.46 Men ofte er det Herren trenger mest, at vi lar vårt klare lys skinne klart hver dag. Husk, Jesus er det sanne vintre. Din åndelige vekst og lykke er dyrebar for ham.

Oppsummert, ved inngangen til dette nye året, la meg få innby dere til å motta alle velsignelsene fra de tre invitasjonene:

  1. “Hold opp, og kjenn at Gud er Gud.”47 La hans godhet og skaperverk vekke din fantasi, berolige og forvisse ditt hjerte, og bære vitnesbyrd om at han venter og er klar til å utdype deres personlige relasjon.

  2. Endre fremtiden nå. Gi næring til relasjoner som strekker seg over generasjonene, som vil være til velsignelse for deg og dine nærmeste i årene som kommer.

  3. Ha tillit til at innhøstningens Herre vil hjelpe deg til å bli en bedre utgave av deg selv. Når vi arbeider sammen med og ved siden av innhøstningens Herre i hans vingård, vil han gi rikelig vekst. Det er hans velsignelser som gir fullstendig glede.48

Ytterligere tre handlinger vil hjelpe deg til å styrke din tro og være tapper i ditt vitnesbyrd om Jesus Kristus:

  1. Vær verdig til å ha en gyldig tempelanbefaling. Vær snill og gjør dette selv om tempelet ikke er helt åpent. Vær snill og gjør dette selv om du kanskje trenger å sette noe i orden i ditt liv.

  2. La biskopen eller grenspresidenten din vite hvem og hvor du er. Hvis du for tiden ikke har et kall i Kirken, så vurder å si: “Biskop (eller grenspresident), når Herren har et kall til meg, vil jeg gjerne tjene i Kirken vår.”

    Vi trenger alle vinger og røtter – en bred vennskaps- og sosial krets, og en mindre sirkel hvor vi kan tjene regelmessig med jevnaldrende og omsorgsfulle ledere, blant disse en biskop som innehar nøkler.

  3. Når du banker på, spør og søker, skap da et personlig miljø som gir troen næring og hjelper deg til å holde Guds bud. Guds bud, gitt i kjærlighet, beskytter og velsigner. Lev verdig slik at Den hellige ånd kan være din konstante ledsager og hjelpe deg med å finne det du trenger og søker etter aller mest. La ikke verden late som om den tilbyr deg noe den ikke kan frembringe.

Kjære brødre og søstre, Gud er vår evige Fader. Hans elskede Sønn er vår Frelser Jesus Kristus. Evige ordinanser, pakter og lære finnes i hans gjenopprettede kirke, kalt ved hans navn: Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium i dets fylde fortsetter, fra profeten Joseph Smith til president Russell M. Nelson i dag. Mormons bok og hellige skrifter bærer vitnesbyrd, i likhet med meg, om at Jesus er Kristus.

Kjære venner. La deres lys skinne!49 Gå trofast fremover i deres pakter, og tappert i deres vitnesbyrd om Jesus Kristus. Måtte Gud omslutte dere i sin medfølelse og velsigne dere i deres rettferdige håp og ønsker. Måtte dere finne paktstilhørighet og glede i hans evangelium, plass og rom i hans Kirke, som er vår Kirke. I vår Frelser Jesu Kristi hellige navn. Amen.

Skriv ut