Sendebud med gode nyheter
Årlig sending for S&I 2023
Fredag 27. januar 2023
Bror Chad H Webb: I fordums tid ble det ansett som en høy ære å bli valgt til å være sendebud med gode nyheter, spesielt for å være sendebudet ved en seier i kamp. I 490 f.Kr. fikk en ung mann ved navn Feidippides den ære å bære nyheten til engstelige borgere i Hellas om at deres hærstyrker hadde reddet deres nasjon ved å beseire persiske inntrengere. Legenden sier at Feidippides løp hele veien fra dalen Marathon til Athen for å forkynne de gode nyhetene. Mer enn 2500 år senere fortsetter mennesker i mye bedre form enn meg å markere det løpet ved å løpe sine egne maratonløp.
Jesaja henviste til tanken om å være sendebudet med gode nyheter da han sa:
“Og det er disse som har forkynt fred, som har bragt godt budskap om det gode, som har forkynt frelse og sagt til Sion: Din Gud regjerer! …
Og hvor fagre var ikke deres føtter på fjellene!
Og … hvor fagre er ikke deres føtter på fjellene som fremdeles forkynner fred!”1
Disse skriftstedene forandret alt for meg da jeg var en ung motløs misjonær med hjemlengsel. Ånden i disse versene åpnet mitt hjerte og sinn for det faktum at jeg hadde blitt betrodd å være sendebudet med de største nyhetene verden noensinne kunne høre. Fortvilelse og selvmedlidenhet ble erstattet av håp og takknemlighet, og jeg har aldri glemt den morgenen da jeg først forsto ved Den hellige ånd at jeg skulle representere Frelseren ved å forkynne den gode nyheten om hans makeløse kjærlighet, hans sonoffer og hans seier over synd og død.
Hver dag dere går inn i et klasserom, er dere sendebud for Jesu Kristi evangeliums gode budskap. Takk for at dere forkynner fred i en verden med splittelse og uenighet, og for å bringe lys og sannhet inn i en verden som kan føles mørk og full av forvirring. Dette er Jesu Kristi sanne kirke. Dere har blitt forberedt og utvalgt til å være fredsbud for ungdom og unge voksne i Herrens kirke. For en ære det er å representere Jesus Kristus, undervise i hans evangelium og strebe etter å undervise det på hans måte.
I fjor fikk vi anledning til å lære av eldste Dieter F. Uchtdorf da han presenterte den nye håndboken Undervisning på Frelserens måte. Jeg elsker at denne nye håndboken fokuserer på Jesu Kristi eksempel som Mesterlærer. Som eldste Uchtdorf sa: “Den beste måten å bli en bedre lærer på er å bli en bedre etterfølger av Jesus Kristus.”2
Med tilgangen til Undervisning på Frelserens måte, vil vi legge bort håndboken Læring og undervisning i evangeliet. Undervisning på Frelserens måte er ikke ment å være en opplæringsressurs. Dens hensikt er å gi definisjoner og forklaringer på effektiv læring og undervisning. Opplæringsressurser har blitt og vil fortsette å bli, utarbeidet for å hjelpe deg å anvende prinsippene som undervises i Undervisning på Frelserens måte. Disse ressursene omfatter noen elementer av Læring og undervisning i evangeliet som har velsignet elevene i mange år.
Jeg vet at mange av dere allerede har brukt mye tid på å studere Undervisning på Frelserens måte og grunnet på de personlige evalueringsspørsmålene. Takk for alt dere gjør for å være Kristus-lignende lærere i det gjengitte evangelium.
For ytterligere forbedring av opplæringsmateriellet vårt, vil jeg også bekjentgjøre en endring i den offisielle formålsparagrafen til Seminar og Institutt. Før jeg deler med dere den nye ordlyden i formålsparagrafen vår, la meg gi litt kontekst. I løpet av de siste to årene har vi fokusert på å gi elevene opplevelser som fører til omvendelse, relevans og tilhørighet, og å gjøre disse opplevelsene tilgjengelig for flere ungdommer og unge voksne. Det er helt nødvendig at vi erkjenner at disse prinsippene ikke har lik verdi. Det endelige formålet er å gi oss opplevelser som innbyr våre elever til å lære evangeliet og styrke sin omvendelse til Jesus Kristus.
Relevans og tilhørighet er viktig, men det er indirekte resultater. De er midler til at de, når de brukes effektivt, kan føre til vårt direkte mål om omvendelse. Relevans som fører til omvendelse er mer enn bare å snakke om ting som er av interesse for våre elever. Ingenting er mer relevant for vår evige fremgang og lykke enn Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium. Frelsesplanen er vår himmelske Faders plan for alle hans barn. Den har umiddelbar relevans og evig betydning for alle Guds barn.
Relevans som fører til omvendelse, etableres når Den hellige ånd hjelper elevene å forstå Guds plan, Jesu sentrale rolle i denne planen og evangeliets betydning i vårt daglige liv. Relevans som fører til omvendelse hjelper elevene å forstå hvordan Skriftene og læresetningene til profeter i vår tid angår deres omstendigheter og behov. Det hjelper dem å forstå hvordan evangeliet besvarer deres sjels spørsmål. Det skjer når de føler seg inspirert til å handle med tro på Jesus Kristus og opplever oppfyllelsen av vår himmelske Faders lovede velsignelser. Det er relevans som fører til omvendelse.
Det er også sant at tilhørighet, i seg selv, ikke er det endelige målet. Faktisk, fordi ordet tilhørighet brukes på så mange måter, kan det noen ganger misforstås med hensyn til hva vi mener med tilhørighet i forbindelse med evangeliet. Mange av oss har følt tilhørighet i forskjellige sammenhenger. I oppveksten skjedde det for meg på idrettslag. Lagkameratene mine var mine nærmeste venner, og jeg følte absolutt at jeg hadde investert i vårt mål om å lykkes. Den slags tilhørighet er sunn og til og med viktig. Men det er så mye mer ved tilhørighet som fører til omvendelse.
Eldste D. Todd Christofferson sa på den siste generalkonferansen, at læren om tilhørighet har tre deler: innsamlingen av Herrens paktsfolk, tjeneste og offer og Jesu Kristi sentrale rolle i tilhørighet.3 Disse begrepene står sentralt i hva vi mener når vi sier tilhørighet som fører til omvendelse. Tilhørighet innebærer utvilsomt å elske og respektere hverandre. Det inneholder også prinsipper som bringer oss til Frelseren og engasjerer oss i hans sak, når vi hjelper hverandre å gå på paktens sti tilbake til ham.
Velsignelsene ved sann evangeliesentrert tilhørighet omfatter også paktsforbindelser. Tilhørighet slik det defineres gjennom det gjengitte evangeliums linse, hjelper oss å kjenne vår sanne identitet og vårt evige forhold til vår Fader i himmelen. Våre pakter gjøres tilgjengelige på grunn av hans kjærlighet til oss og knytter oss til ham, til vår familie og til et samfunn av troende som har lovet å bære hverandres byrder. Denne typen tilhørighet fører til omvendelse til Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium.
La meg nå gå tilbake til endringen i formålsparagrafen vår, som er godkjent av Kirkens skolestyre. I et forsøk på å gjøre omvendelse til evangeliet som det direkte mål for alle våre undervisnings- og læringsopplevelser, vil formålsparagrafen vår nå lyde: “Vår hensikt er å hjelpe ungdom og unge voksne å styrke sin omvendelse til Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium, kvalifisere seg til tempelets velsignelser og forberede seg selv, sin familie og andre til evig liv sammen med sin Fader i himmelen.” Denne endringen vil hjelpe oss å organisere vår opplæring og vår innsats for å skape læringsopplevelser i håp om at vi kan hjelpe elevene å bli Jesu Kristi livslange disipler. En lærers utpekte rolle i Undervisning på Frelserens måte vil fortsatt hjelpe oss å forstå en lærers rolle i å hjelpe elevene å styrke sin omvendelse. Vi har også oppdatert avsnittene Live, Teach og Administer knyttet til vårt direktiv, som du finner på nettstedet S&I.
Uansett hva som måtte forandre seg eller bli vektlagt i våre anstrengelser for effektiv undervisning i evangeliet, vil det at vi vil være Kristus-sentrerte, elevfokuserte og basert på Skriftene aldri forandre seg. Og vi vil alltid prøve å tilføre våre undervisnings- og læringsopplevelser med Den hellige ånds inspirasjon og vitnesbyrd. Alt vi gjør skulle styrke vår omvendelse til Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium fordi han er svaret på deres utfordringer og spørsmål. Han er deres befrielses og forløsnings Gud.
Nå ønsker jeg å bekjentgjøre en annen godkjennelse fra Kirkens skolestyre. Igjen vil jeg gjerne innlede denne bekjentgjørelsen med litt kontekst, denne gangen ved hjelp av et prinsipp Frelseren underviste. Jeg la nylig merke til at i lignelsen om såmannen sa Jesus at noen frø frembragte hundre foll, noen seksti foll og noen tretti foll. Det som var viktig for meg i denne lesningen, var at hver av disse vokste opp fra det Frelseren omtalte som god jord. Dette var ikke veikanten, steingrunnen eller frøet som landet blant torner. Dette var god jord.
Det fikk meg til å lure på om vår nåværende tilnærming til kravene for å oppnå kurspoeng er analog med bare å gjenkjenne dem som frembragte hundre foll, samtidig som vi unnlater å erkjenne og være takknemlige for innsatsen og bidragene til dem som frembringer seksti og tretti foll. Alle elever har forskjellig støtte fra familien, forståelse av evangeliet og personlig engasjement. Vi skulle utvilsomt ha høye forventninger, men vi skulle også være forsiktige så vi ikke tar motet fra dem som gjør sitt beste i omstendighetene de befinner seg i.
Disse versene fikk oss til å lure på om det var mulig å opprettholde høye normer og finne måter å tilpasse vår tilnærming på. Kan vi finne måter å oppmuntre til og anerkjenne vekst og fremgang på alle nivåer langs paktens sti, og hjelpe alle våre elever å lykkes? Kan vi støtte dem i deres anstrengelser for å studere Skriftene og lære evangeliet med mer motiverende mål i seg selv, slik at elevene utvikler vaner og mønstre som vil forbli hos dem lenge etter den tiden de er i våre klasser?
Med dette i tankene vil jeg bekjentgjøre følgende for Seminar: Læringsvurderingen vil gå fra en individuell vurdering til en gruppegjennomgang, som vil sikre at elevene har lært innholdet som er representert. De som har tilegnet seg innholdet, kan hjelpe andre slik at alle får anledning til å styrke sin forståelse. Delene av vurderingen som er knyttet til tro og anvendelse, vil fortsatt være en individuell oppgave som har til hensikt å skape en anledning til selvrefleksjon. Lesekravet endres også, og vil ikke lenger kreve at det leses 75 prosent av dagene hver termin.
Fremover, for å få kurspoeng som leder til vitnemål, må Seminar-elever lese utvalgte skriftsteder i hver termin. For eksempel, i den første terminen med Lære og pakter – Kirkens historie, vil elevene lese Joseph Smith – Historie. De vil deretter bli bedt om å sette seg et ekstra personlig lesemål med høye forventninger til fortsatt vekst. Disse personlige målene skulle gjenspeile en elevs evner og anerkjenne individuell innsats og fremgang.
Lærere vil også oppmuntre elevene til å holde oversikt over sin fremgang med sine individuelle mål og oppmuntre dem til å gjennomføre det. De vil oppfordre elevene til å lese de tildelte skriftstedene for Kom, følg med meg i Seminar-uken, enten hver for seg eller sammen med sin familie. De oppfordrer også elevene til konsekvent å studere Mormons bok individuelt eller sammen med sin familie. I nær fremtid vil du få mer informasjon om begge disse endringene, herunder implementeringsdetaljer og tidsplan, og hva dette kan bety for tidligere terminer da kravene ikke ble oppfylt.
Jeg vil gjerne dele med dere noe president Henry B. Eyring sa da denne forandringen ble drøftet. Han sa: “Å gjøre dette godt vil kreve mer personlig, individuell oppmerksomhet fra lærere. Det vil legge til en byrde, men det er en byrde lærere skulle være glade for å bære fordi deres personlige tjenestegjerning er like viktig som deres undervisning i klasserommet. Hvis noen kan gjøre det, så er det lærerne deres. De er fantastiske.”
Jeg er enig med president Eyring. Dere er fantastiske. Jeg innser også at en bevegelse bort fra rigide krav til individuelle mål, vil kreve mer tid og oppmerksomhet fra dere. Men hva kan vi gjøre som kan velsigne våre elever mer enn å hjelpe dem å skape en personlig daglig vane med skriftstudium som er motivert av de rette grunnene?
Til slutt, fremmøtekravet vil forbli det samme. Hjelp elevene å forstå at erfaringene de har i klassen styrker deres forståelse av evangeliet og styrker deres tro. Det er derfor de ønsker å delta, ikke bare for å få poeng. En elev som forstår dette vil ønske å være der 100 prosent av tiden.
I Institutt vil vi fortsette med de samme studiepoengkravene, men vi vil legge vekt på egenmotiverende grunner for å delta og engasjere oss i læringsprosessen. Grunner som for eksempel dypere tro, komme nærmere Frelseren og lære hans lære å kjenne, hjelper elevene til å forstå hvorfor, hjelper dem til å sette seg mål som trekker dem nærmere ham, og oppmuntrer dem til å være ansvarlige overfor ham.
Mange av våre elever har så vidt begynt sin reise og blir invitert, kanskje for første gang, til å gjøre plass til troens frø i sitt liv. Istedenfor å være bekymret for at de ennå ikke har opplevd alt som en mer moden elev har opplevd, skulle vi være takknemlige for deres ønske om å tro. Og når de ser at frukten er god, skulle vi glede oss sammen med dem og feire denne gaven fra vår Fader i himmelen. Og så kan vi sammen vente tålmodig på dagen da frøet blir et tre som spirer frem til evig liv.
Jeg oppfordrer dere til å fortsette å studere Undervisning på Frelserens måte nøye, og overveie hva mer Herren vil lære dere om omvendelse, relevans og tilhørighet. Vennligst vurder også nøye prinsippene bak endringene i formålsparagrafen vår og kurskravene våre. Omtenksomt innlemme disse endringene på måter som inspirerer og velsigner alle elevene deres.
Til slutt oppfordrer jeg dere til å fortsette å fokusere på Jesus Kristus i all deres innsats. Overvei med bønnens hjelp hvordan du kan lære av ham, lær å følge hans eksempel som Mesterlæreren, og lær å stole mer på hans nåde og hans kjærlighet når du streber etter å velsigne dem du er glad i. Jeg vitner om at Han er veien. I Jesu Kristi navn. Amen.