“Frykt ikke … i meg er deres glede fullkommen” (L&p 101:36)

Eldste Quentin L. Cook

i De tolv apostlers quorum

En aften med eldste Quentin L. Cook

Verdensomspennende andakt for unge voksne • 11. september 2016 • Washington D.C. stavssenter

Jeg er takknemlig for å være sammen med dere unge voksne som ser denne andakten fra steder over hele verden. Som nevnt holdes denne andakten fra kirkesalen ved siden av Washington D.C. tempel. Jeg valgte dette stedet bevisst fordi det er ved siden at templet. Jeg er så takknemlig for at vi lever i en tid hvor templer er oppført over hele verden. Vi trenger templets velsignelser i disse svært vanskelige tider.

Verden er bokstavelig talt i forvirring.¹ Det strides i et omfang som savner sidestykke. Fred i sinnet og trygghetsfølelse kan synes flyktig og uoppnåelig. Mitt budskap til dere i kveld er at vi ikke skulle frykte, selv i en farlig og plaget verden. Skriftene forsikrer oss om at vi kan ha fullstendig lykke på grunn av Frelseren.²

Det finnes visse flotte øyeblikk som mange av dere har gravert i deres hjerte og sinn på en meget positiv måte. Dere husker hver detalj fra opplevelsen. Noen eksempler kan være det å åpne konvolutten som inneholder et misjonskall, en besegling til en ektefelle i templet, gjenkjennelsen av Den hellige ånd som har vitnet til deres sjel om Mormons boks sannhet. Dette er den slags verdsatte hendelser som ikke bare bringer en givende glede, men en varig glede. Det er interessant å merke at individuelle hendelser som på en eller annen måte er tilknyttet Frelseren er vanligvis de som bringer størst glede.

Men det finnes noen hendelser som er så sjokkerende eller traumatiske at de påvirker oss på en dypgripende måte.

Berlinmurens fall, attentatet på USAs president John F. Kennedy, og terroristangrepene den 11. september er eksempler på sjokkerende hendelser som lar mennesker huske nøyaktig hvor de var og hvordan de følte da de fikk del i nyheten.

Mange av dere var nok ganske unge da angrepene skjedde på World Trade Center i New York City og Pentagon, her i Washington D.C.-området, på denne dagen, 11. september 2001, for 15 år siden. Jeg antar at de fleste av dere (uavhengig av hvor i verden dere bor) kan huske hvor dere var og følelsene av sjokk og forferdelse som dere og de rundt dere følte. Det var en hendelse som ødela en følelse av fred og økte følelser av sårbarhet for mange. Som jeg har beskrevet før hadde dette særlig betydning for meg og min kone Mary.

Vår eldste sønn og hans hustru, som ventet sitt første barn, bodde tre kvartaler fra World Trade Center i New York City da det første flyet, kapret av terrorister, traff det nordre tårnet. De gikk opp på taket av boligblokken sin og ble forferdet da de så konsekvensene av det de trodde var en grusom ulykke. Idet de så at det andre kaprede flyet styrtet inn i det søndre tårnet, skjønte de at dette ikke var en ulykke og trodde at nedre Manhattan var under angrep. Da det søndre tårnet kollapset, ble boligblokken deres oppslukt i støvskyen som regnet ned over nedre Manhattan.

Forvirret over det de hadde sett, og bekymret for flere angrep, kom de seg til et tryggere område og deretter til Manhattan stavs kirkebygning ved Lincoln Center. Da de kom dit, oppdaget de at mange andre medlemmer i nedre Manhattan hadde tatt den samme beslutningen om å samles i stavssenteret. Vi ble lettet da de ringte oss for å fortelle hvor de var og at de var i trygghet. Vi ble ikke overrasket over hvor de var fordi moderne åpenbaring lærer oss at Sions staver er “et forsvar og en tilflukt fra stormen og fra vreden når den i fullt mål skal utøses over hele jorden.”³ De kunne ikke komme tilbake til leiligheten på over en uke, og ble sønderknust av alle de uskyldige som omkom, men de led ingen permanent, fysisk skade.

Flyet som styrtet i Pentagon, like ved her vi er i kveld, Washington D. C., var også et selvmordsangrep av terrorister med tilsvarende ødeleggende resultater.

Min hensikt i kveld er ikke at dere skal dvele ved slike forferdelige hendelser i fortiden. Jeg ønsker å vektlegge de gledelige hendelsene jeg nevnte innledningsvis. Men jeg vil også hjelpe dere med å betrakte de prøvelsene, motgang og farer som dere enten møter eller vil møte i deres eget liv. Noen hendelser kan være slike som påvirker store folkemengder, andre vil være personlige for dere. Jeg har bestemt meg for å tale om tre typer av slike hendelser: De som omfatter fysisk fare; de som omfatter spesielle utfordringer – noen av dem er unike for vår tid; og til slutt, de som omfatter åndelige farer og utfordringer.

Fysiske farer eller utfordringer

Fysiske farer er de enkleste å se og identifisere. Uavhengig av hvordan du får tilgang på daglige nyheter er fysiske farer, vold eller tragedier noe av det første som rapporteres – særlig på TV og Internett. En grunn til dette er at vold og død er svært dramatisk og vanligvis enkle å fremstille visuelt og skriftlig. Vold og død, enten det er nært eller fjernt, fanger vår oppmerksomhet og ødelegger vår fred og ro. Når vi ikke føler oss fysisk trygge, føler vi oss personlig sårbare.

Den 22. mars detonerte en terrorist en selvmordsbombe på flyplassen ved Brussel i Belgia. Fire av våre misjonærer var ved skranken til Delta. Alle ble rammet av alvorlige skader; noen av dem svært alvorlig. En senior-misjonær, eldste Richard Norby, fikk alvorlige skader. Nylig fortalte han at selv om livet hans aldri vil bli helt det samme, “hadde han bestemt seg for å stole på Herren og ikke frykte.” Han fortalte, “Jeg skal leve livet mitt og jeg skal lære mine barn og barnebarn at vi [må] sette vår lit til Gud.”⁴

Herren har understreket at de som mister sitt liv og har vært trofaste til sine pakter, “skal finne det igjen, ja, evig liv.”⁵

Jeg ble rørt av kommentarene til søster Fanny Clain, en av misjonærene som ble skadet i bombingen av flyplassen i Brussel. Hun sa, “Å ha gått gjennom denne slags ting gjør meg bedre i stand til å forstå andre, fordi mennesker opplever vanskelige ting i sitt liv, så nå har jeg hatt vanskelige ting også slik at jeg kan forstå bedre.” Mens hun var på bedringens vei sa hun, “Når vi velger å stole på Gud kan vi se hvordan Han hjelper oss og hvor enestående det er. Jeg stoler mer på Ham nå enn før.” Hun er spesielt takknemlig for at hun er i stand til å fortsette sin misjon.⁶

I foruttilværelsen visste vi at handlefrihet og motstand var nødvendig for at vi skulle vokse, utvilke oss og til sist motta opphøyelse.

I det førjordiske rådet i himmelen var handlefrihet et viktig element i Faderens plan. Lucifer gjorde opprør og “og søkte å ødelegge menneskets handlefrihet.”⁷ Følgelig ble privilegiet å motta en jordisk kropp nektet Satan og de som fulgte ham.

Våre førjordiske ånder utøvde sin handlefrihet i å følge himmelske Faders plan. Ånder som er velsignet ved å fødes til dette jordelivet fortsetter å ha handlefrihet. Vi står fritt til å velge og til å handle, men vi er ikke frie til å styre konsekvensene av våre valg. Derfor bestemmer våre valg vår lykke eller elendighet i dette livet og det neste. “Gode og rettferdige valg fører til lykke, fred og evig liv, mens syndige og ugudelige valg til slutt fører til hjertesorg og elendighet.”⁸

Vi kan ikke skylde på omstendigheter eller andre for et valg om å handle imot Guds bud. Vi er ansvarlige og må stå til regnskap for Gud for hvordan vi utvikler Kristuslike egenskaper, talenter, og ferdigheter, og vi er ansvarlige for hvordan vi bruker tiden som er tilmålt oss her i denne tilværelsen.

Læren om motstand er nært beslektet og noen ganger sett på som en del av læren om handlefrihet. Men fordi motstand ofte kommer fra utvendige kilder eller tredjepart, er det hjelpsomt å betrakte dette adskilt. Denne læren blir lagt frem i kortfattethet av profeten Lehi i 2 Nephi 2:11: “For det må nødvendigvis være en motsetning i alle ting. Hvis ikke … kunne ikke rettferdighet tilveiebringes, heller ikke ugudelighet, hverken hellighet eller elendighet, hverken godt eller ondt…”

Lehi går videre med å forklare at denne læren er så viktig at uten den “ville ikke … skapelse[n] hatt noen hensikt” og “Guds visdom og hans evige hensikter, og også Guds makt, barmhjertighet og rettferdighet” ville ha bli ødelagt.⁹

Lehi fortsetter, “Derfor ga Gud Herren mennesket anledning til å handle på egenhånd.”¹⁰

Vi visste i foruttilværelsen at bruken av handlefrihet kunne gi resultater som mostand og konflikt – striden i himmelen er bevis på denne sannheten. Vi visste at i tillegg til krig og vold ville det være mye syndig atferd over hele verden. Vi visste også at Jesus Kristus var villig til å betale for disse syndene. Hans lidelse, som var utenfor vår fatteevne, ville ende i seier over synd og åndelig død. Hans oppstandelse ville overvinne fysisk død. Vi hadde tillit til at etter fysisk død ville vi alle leve igjen. Slik vi leser i Forkynn mitt evangelium:

“Det at Jesus Kristus seiret over åndelig død ved sin lidelse og over fysisk død ved sin oppstandelse, kalles forsoningen.…

Når vi stoler på Jesu Kristi forsoning, kan han hjelpe oss å holde ut prøvelser, sykdommer og smerte. Vi kan fylles av glede, fred og trøst. Alt som er urettferdig i livet, kan rettes opp gjennom Jesu Kristi forsoning.”¹¹

De forferdelige opplevelsene våre medlemmer fikk kort tid etter at Kirken var etablert i Missouri bragte disse prinsippene i forsoningen i fokus. Våre doktrinære verdier var i direkte konflikt med nybyggerene i Missouri som ikke var av vår tro. Mange i Missouri anså de amerikanske indianerne som en ubarmhjertig fiende og ønsket dem fjernet fra landet. I tillegg var det mange nybyggere i Missouri som eide slaver og de følte seg truet av dem som motsatte seg slaveri. Mange søkte etter land, rikdom og til og med makt.

I motsetning respekterte vår lære de amerikanske indianerne og ønsket å undervise dem i Jesu Kristi evangelium. Med hensyn til slaveri er våre Skrifter tydelige på at ingen person skulle være i fangenskap hos en annen. Våre relativt få tidlige, svarte medlemmer tilba sammen med hvite medlemmer. Til sist, vår hensikt var ikke å skaffe rikdom, men å etablere samfunn med brødre og søstre som var glad i hverandre og etterlevde prinsippene som Frelseren underviste. Andre nybyggere i Missouri følte seg truet da store antall hellige, fulgte Herrens åpenbaringer og flyttet til Missouri.¹²

Dette resulterte i enorm konflikt og forfølgelse for Kirkens medlemmer. De helliges motstandere ødela deres avlinger og noen bygninger, stjal kveg og personlige eiendeler, og drev dem fra deres hjem. Noen hellige ble rullet i tjære og fjær, pisket eller slått. Til Joseph Smith, som bodde i Kirtland i Ohio, skrev William W. Phelps, “Det er en forferdelig tid, menn, kvinner og barn flykter eller forbereder seg til det, i nesten alle retninger.”¹³ I kaoset ved utdrivelsen ble familier noen ganger splittet og mange hellige manglet mat og andre nødvendigheter. Kirkens medlemmer strevde med å forstå hvorfor de var blitt drevet ut etter at Herren hadde befalt dem å samles i Missouri. Etter at han fikk de knusende nyhetene, ba Joseph Smith om å forstå. Herren svarte med dette trøstende budskapet som vi nå finner i Lære og pakter 101:35–36:

“Og alle som blir forfulgt for mitt navns skyld og holder ut i tro, selv om de må gi sitt liv for min skyld, skal likevel få del i all denne herlighet.

Derfor, frykt ikke, selv ikke for døden, for i denne verden er ikke deres glede fullkommen, men i meg er deres glede fullkommen.”

Herren har også lovet oss at belønningen for rettferdighet er “fred i [dette liv] og evig liv i den kommende verden.”¹⁴

Slik lar Frelserens forsoning oss ha fred og ro selv når det er fysiske farer.

Spesielle utfordringer, noen som er unike for deres tid

I tillegg til fysiske farer har dere som unge voksne spesielle utfordringer, og noen av dem er unike for deres tid. Dere er opptatt av beslutninger knyttet til utdannelse, ansettelse, ekteskap og familie. Den doktrinære betydningen av disse beslutninger har blitt snakket om i mange taler og er ganske godt forstått. Da Frelseren betalte straffen for våre synder, fjernet han ikke vårt personlige ansvar for hvordan vi lever vårt liv. Verdien av arbeid, flittighet, streve med vår styrke, forbedre våre talenter og forsørge familier har blitt forkynt for alle i Skriftene fra begynnelsen. I 1. Mosebok erklærte Herren, “I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden.”¹⁵

Jeg tror at disse doktrinære prinsippene blir allment akseptert av medlemmene. Likevel, i en kompleks verden er det mye forvirring om hvordan man skal gjennomføre disse prinsippene.

I min første tale på generalkonferansen, for 20 år siden, delte jeg en litt humoristisk personlig erfaring som relaterer seg direkte til disse emnene.¹⁶

Da våre barn var små besluttet min kone Mary og jeg å følge en tradisjon som min far lærte meg da jeg var barn. Han samtalte med meg og mine søsken, individuelt for å hjelpe oss å sette mål i forskjellige områder av livet og lærte oss hvordan Kirken, skolen og fritidsaktiviteter ville hjelpe oss å nå disse målene. Han hadde tre regler:

Vi måtte ha verdifulle mål.
Vi kunne når som helst forandre våre mål.
Vi måtte jobbe flittig mot hvilket som helst mål vi valgte.

Fordi jeg hadde blitt begunstiget av denne tradisjonen, bestemte Mary og jeg oss for å benytte denne øvelsen med våre barn. Da vår sønn Larry var fem år gammel, spurte jeg ham hva han ønsket å jobbe med når han ble stor. Han sa han ønsket å bli lege som onkel Joe.¹⁷ Larry hadde gjennomgått en stor operasjon og hadde fått stor respekt for leger, og særlig sin onkel Joe. Jeg fortalte da om hvordan alle de verdifulle tingene han gjorde ville hjelpe ham med å forberede seg til å utføre en leges oppgaver.

Noen måneder senere spurte jeg ham igjen om hva han ville bli når han ble stor. Denne gangen svarte han at han ønsket å bli pilot. Det å endre målet var greit, så jeg fortalte om hvordan hans forskjellige aktiviteter ville hjelpe ham med å oppnå dette målet. Nesten som en ettertanke sa jeg, “Larry, sist vi snakket sammen ønsket du å bli lege. Hvorfor ombestemte du deg?” Han svarte, “Jeg tror det er bra å være lege, men jeg har lagt merke til at onkel Joe jobber på lørdag morgen og jeg har ikke lyst til å gå glipp av tegnefilmene på lørdag morgen.”

Siden den gang har vår familie kalt en distraksjon fra et verdifullt mål for tegnefilmer på lørdag morgen.

Det er to prinsipper jeg ønsker å vektlegge fra denne sanne beretningen. Det første er hvordan du planlegger og forbereder verdifulle mål i dagens verden og det andre er hvordan Internett og sosiale medier påvirker våre rettferdige mål. Hver av disse kan være tegnefilmer på lørdag morgen som distraherer oss fra den glede vi ønsker.

Jeg er særlig bekymret for hvordan mange unge voksne svikter i å sette rettferdige mål eller har en plan for hvordan de skal oppnå dem. Jeg er også bekymret over at mange undervurderer og undervurderer sine egne talenter og evner. Å oppklare disse to sakene vil bringe mye glede inn i ditt liv.

En ny bok fra professor Angela Duckworth, som heter Grit, gjør en sterk apell for at mange, om ikke alle mennesker overvurderer såkalt medfødt evne og undervurderer hardt arbeid og tæl. Hun viser at all slags suksess gjenkjennes mer ved god arbeidsmoral enn ren inteligens eller evne. Hun påpeker at mennesker med besluttsomhet og retning (noe hun også kaller lidenskap og utholdenhet) stadig klarer seg bedre enn dem med naturlig evne som ikke har samme tæl.¹⁸

Da jeg var ung ble jeg på utilsiktet vis klar over en elevs resultat av hans mentale kapasitet, som var litt under gjennomsnittet. Jeg observerte ham gjennom skolegangen uten å si noe til noen. Han tok vanskelige klasser og studerte flittig. På universitetet var han noen ganger i to eller tre kollokviegrupper for samme klasse. Han oppnådde til slutt en høyere grad i et seriøst og krevende felt og oppnådde betydelige gjennombrudd i sitt spesialfelt.

Jeg foreslår ikke at alle skal oppnå akademisk skolegang, men jeg foreslår at du kan nå mange av dine rettferdige mål med planlegging, tæl og besluttsomhet – særlig hvis du eliminerer tegnefilmer på lørdag morgen i livet ditt. Du kan også finne mer glede og lykke i livet ditt.

Jeg vil forsikre dere om at dere kan gjøre vanskelige ting. Eldste John B. Dickson, en fantastisk sytti, nå emeritus, som tjente på utmerket måte over hele verden, viste dette på en morsom og uvanlig måte. Eldste Dickson ble kalt til å tjene som en SDH misjonær i Mexico i 1962. Før han reiste fikk han diagnosen benkreft i høyrearmen. De forventet ikke at han ville leve mer enn en måned. Men, 10 måneder senere dro han for å tjene sin tildelte misjon etter å ha amputert armen.¹⁹ Jeg kommer aldri til å glemme hvordan han lærte misjonærene på MTC at de kunne gjøre vanskelige ting. Han ba fire misjonærer komme opp på forhøyningen og konkurrere med ham i å knyte slips. Tenk på det å knyte slips med bare en arm! Jeg ba nylig eldste Dickson om å vise hvordan. La oss se på.

Eldste John B. Dickson:[Knyter et slips.] Dere vet at vi alle har utfordringer i livet. Noen ganger er de fysiske eller følelsesmessige eller økonomiske eller av et annet slag, og om vi bare er positive og følger reglene, utviser tro på Herren og tro på oss selv, kan vi håndtere alt som møter oss. Jeg antar at vi til og med kan knyte et slips. Er det noen som har lyst til å kappes?

Takk, John.

På MTC, vant eldste Dickson over alle fire misjonærer ved å bruke tennene, sine skuldre og brystkassen på en utrolig måte. Vennligst vit at du kan overvinne motgang og gjøre vanskelige ting.

Professor Duckworth skriver at “entusiasme er vanlig. Utholdenhet er sjelden vare.”²⁰

En av studiene hun siterer understreker viktigheten av aktiv forberedelse for livet, inklusive utholdenhet, iherdighet, standhaftighet, og “endensen til å ikke forlate oppgaver når du møter hindringer.”²¹

Hun lovpriser også det å ha en overordnet hensikt som bidrar til andres velvære.²² Hun sier:

“Heldige er de som har et overordnet mål som er så avgjørende for verden at det gjennomtrenger alt de gjør med betydning, uansett hvor lite eller monotont det er. Tenk på lignelsen om murerne:

“Tre murere blir spurt: ‘Hva gjør du?’

Den første sier, ‘Jeg legger murstein.’

Den andre sier, ‘Jeg bygger en kirke.’

Den tredje sier, ‘Jeg bygger Guds hus.’

Den første mureren har en jobb. Den andre har en karrière. Den tredje har et kall.”²³

Min utfordring til dere i kveld er å inspisere deres mål og bestemme dere for hvilke som vil la dere oppfylle familieforpliktelser og holde dere på paktens sti og la dere få den glede som Herren ønsker for dere. Husk at å ha et mål lar deg spare tid og innsats ved å planlegge i forkant og ikke gå glipp av viktige nødvendigheter eller tidsfrister.

Jeg ønsker nå å snakke om påvirkningen som Internett og sosiale medier har på beslutninger.

Internett og sosiale medier bidrar med så mye godt i vårt moderne samfunn. De har stor verdi! De kan også være tegnefilmer på lørdag morgen som distraherer oss fra å oppnå vårt virkelige kall i jordelivet.

Min oppriktige bønn er at vi alle vil betrakte hvordan og når vi bruker Internett og sosiale medier. Testen vi bruker burde være: Hjelper dette oss i våre andre verdige og viktige mål, eller hindrer det alvorlig vår fremgang? Er vi besatt med sosiale medier av frykt for å gå glipp av noe hvis vi ikke sjekker til stadighet? Gjør egenreklamen i noen sosiale medier at vår selvtillit minker eller at vi føler oss utilstrekkelige? Eller verre, leder Internett oss til bilder og innhold som er urent, upassende eller inneholder halvsannheter som ødelegger tro? Skjuler vi noensinne vår identitet og utsetter andre for uvennlige kommentarer eller meninger? Forstyrrer sosiale medier den tiden vi vanligvis ville ha brukt på religionsutøvelse i hjemmet eller kvalitetstid med familien? Er mengden tid vi bruker på Internett med spill og trivialiteter til hinder for at vi effektivt jobber mot viktige mål? Dette er beslutninger jeg utfordrer hver og en av oss til å tenke over, gjøre justeringer og omvende oss hvis nødvendig for å velsigne vårt liv.

Når jeg sier det ovenfornevnte er jeg fullt klar over de enorme godene som sosiale medier kan bringe når de brukes korrekt. Dens bidrag til slektshistorie alene gjør det klart for meg at Herren har inspirert denne teknologien.

Etter at jeg har talt vil jeg dele deler av denne talen på min Facebookside. Jeg vil gjerne at dere deler med meg deres bekymringer rundt sosiale medier, men også hvordan sosiale medier velsigner deres liv.

Jeg vil også gi dere enda en tanke om dette emnet. Vi hører mye om å være autentisk i sosiale medier. Å være oppriktig Kristuslik er et enda viktigere mål enn å være autentisk. La meg si dette en gang til: Å være oppriktig Kristuslik er et enda viktigere mål enn å være autentisk.

Åndelige utfordringer

Jeg vil nå tale om åndelige utfordringer.

Et av de viktigste ansvarene vi har i dette liv er å inngå og holde hellige pakter med Gud. Dette fordrer at vi betrakter uverdige ønsker og fjerner oss fra dem. Vi betrakter også upassende forventninger som vi bevisst eller ubevisst har lagt på Guddommen. Vi søker regelmessig å kjenne Guds vilje for oss. Stadig fokuserer vi igjen på tro, omvendelse og frelsende ordinanser. Frelseren som betalte en pris for oss alle, langt utenfor hva vi kan fult ut fatte, oppfylte ikke forsoningen så vi kan konsentrere oss på ikke-evige, materialistiske mål, eller for den saks skyld, lettsindig og selvisk lek og moro. Tenk på Herrens hensikt da han sa, “For se, dette er min gjerning og min herlighet — å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.”²⁴

Noen kan synes å si eller antyde, “Ville ikke en kjærlig Himmelsk Fader være tilfreds om jeg var mindre enn jeg burde være?” Ville han virkelig nekte meg velsignelser bare fordi jeg liker å drikke alkohol og kaffe?” Dessverre er dette feil spørsmål og viser en manglende forståelse for Faderens plan. Det virkelige spørsmålet er, “Hvordan kan jeg være den rettferdige, kjærlige personen min Fader og Frelser ønsker at jeg skal være?” Skriftene erklærer, “[Der] mye er gitt, [der] skal mye kreves.”²⁵

I en verden hvor belønninger og trofeer ofte blir mottatt for bare å ha deltatt, kan normer og forventninger virke urettferdige eller til og med grusomme. Dette er spesielt sant for de som insisterer på å følge sin egen vei, uten å innrette seg etter Faderens plan, uavhengig av konsekvensene.

Mange rettferdiggjør syndig oppførsel og bruker som sin forsvarstale, “Jesus lærte oss å elske alle.” Det er selvsagt sant, men ofte virker det som om de som fremmer dette perspektivet er tilbøyelige til å ignorere Hans like viktige invitasjon, “Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud.”²⁶

Det er ikke passende for oss å forhandle om vilkårene i vårt forhold til Guddommen. Å ha et “sønderknust hjerte og en angrende ånd” er det innledende kravet for å starte på paktens sti som begynner med dåp. Ydmyk påkallelse av Guddommen er nødvendig. Som vi blir undervist av kong Benjamin: For se, er vi ikke alle tiggere? Er vi ikke alle avhengige av det samme vesen — ja, av Gud — for alle våre midler … av alle slag?”²⁷

Våre utfordringer kan være vanskelige, og noen kan også være urettferdige. De gjør vondt i hjertet og våre sympatier utvises. Dette er sant om lidelser og sykdommer som rammer oss. Dette inkluderer de som er uskyldige og har blitt misbrukt. Det inkluderer fattigdom og vold som gjennomsyrer samfunnet vi er født til. Det inkluderer impulser og tilbøyeligheter vi kanskje ikke valgte. Vi beklager avhengighet som er resultat av et enkelt dårlig valg, det er mye som kan være urettferdig i denne verden.

Hva er vårt svar? Vi må være vennlig og medfølende og behandle alle med respekt, selv når de velger en sti som vi vet ikke er i samsvar med Faderens plan og Frelserens lære. Men om vi virkelig ønsker å være vennlige, må vi også undervise omvendelse. Det er ikke vennlig, og vi gjør ingen en tjeneste, når vi unnlater å oppmuntre dem vi er glad i til å endre sitt liv og godta Frelserens forsoning. Det er utrolige, evige velsignelser i vente for dem som omvender seg.

Frelseren selv gjorde dette klart da han talte til nephittene og sa, angående dem som vil omvende seg, “[Ham vil jeg holde] uskyldig for min Fader på den dag da jeg skal stå og dømme verden.”²⁸ “Og intet urent kan komme inn i hans rike. Derfor inngår intet til hans hvile unntatt de som har tvettet sine klær i mitt blod på grunn av sin tro og har omvendt seg fra alle sine synder og har vært trofaste til enden.”²⁹

Vennligst vit at du kan bli ren. Da kan funne den gleden du søker i livet. Ingen skulle forlate denne andakten og anta at de er utenfor frelse. Det er ikke tilfelle. Innerst inne er du et Guds barn. Du kan oppleve håp og glede. Du kan endre ditt hjerte og omvende deg. Du kan tilgi og bli tilgitt.

Omvendelse er avgjørende for Faderens plan. I Mormons bok lærer vi om forholdet mellom nåde og rettferdighet. Kristus grunnfestet hvordan nåde og rettferdighet virker sammen.³⁰

Jeg er glad i de optimistiske ordene, forfattet av Eliza R. Snow:

Hvor stor, hvor herlig, hvor fullendt,
forløsningens store plan.
Der rettferd, kjærlighet og nåde finnes
i guddommelig harmoni!31

Den storartede lykkens plan er rettferdig og full av nåde. Vi vet hvor vi kommer fra, hvorfor vi er her på jorden og hvor vi går hen etter dette liv.

Dere er en praktfull generasjon. Skriftene er tydelige på at i de siste dager vil det være “ugudelighet og avskyelighet.”³² Ikke desto mindre vil de hellige, få i antall og spredt over hele jordens overflate, være “væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet.”³³ Herren lover at Han vil “beskytte de rettferdige” og vi “behøver … ikke frykte.”³⁴

Dere trenger ikke frykte, til tross for de farer og utfordringer dere vil møte. Dere vil bli velsignet og beskyttet idet dere søker rettferdige, verdifulle mål. Planlegg og arbeid med tæl og besluttsomhet, unngå upassende bruk av sosiale medier og Internett, stol på og hold fokus på tro, omvendelse, frelsende ordinanser og Frelserens forsonende offer mens dere holder ut til enden. Det å holde fokus på templet vil hjelpe dere å oppnå disse målene.

For å omskrive Romerne 12:12, “Vær glade i håp, tålmodige i lidelse, og trofaste i bønn.” Dere kan unngå lørdag morgens tegneserier i livet og nyte og oppnå alt som Frelseren i har lovet oss.

Jeg vitner høytidelig om Jesu Kristi guddommelighet. På grunn av ham trenger vi ikke frykte, for i Ham er vår glede fullkommen. I Jesu Kristi navn. Amen.

© 2016 by Intellectual Reserve, Inc. Med enerett. Engelsk original godkjent: 6/16. Godkjent for oversettelse: 6/16. Oversettelse av “‘Frykt ikke … i meg er deres glede fullkommen’ (L&p 101:36).” Norwegian. PD60002153 170