2018 Andakter
Din uendelige verdi og Guds uendelige kjærlighet


Din uendelige verdi og Guds uendelige kjærlighet

En aften med eldste Patrick Kearon

Verdensomspennende andakt for unge voksne • 6. mai 2018 • Brigham Young University – Idaho

Tusen takk til koret for den vakre lovprisningen av vår Skaper.

Det er en fryd og et privilegium å være sammen med dere. Vi nyter enhver anledning til å være sammen med Kirkens unge voksne. Vi er glad i dere! Hvilken glede det er å være delaktige i denne levende fasen i den pågående gjenopprettelsen av Jesu Kristi evangelium.

Ung eller gammel, alle sammen verdsetter vi en god historie, spesielt når det er en kjærlighetshistorie. Jeg må si at vår kjærlighetshistorie var vakker og et totalt uventet eventyr. Jeg vokste opp i California, mens mannen min vokste opp i England og Saudi Arabia. Jeg vokste opp i Kirken fra fødselen av, mens mannen min ble medlem da han var midt i tyveårene. Fra to forskjellige kontinent møtte vi hverandre i den store byen London. Han hadde vært medlem av Kirken i to år og gikk i en menighet for unge enslige voksne i London, da jeg kom dit for å studere kunsthistorie og engelsk litteratur i seks måneder. Jeg hadde aldri planlagt eller forventet at jeg skulle bli hodestups forelsket mens jeg studerte i Storbritannia, men livet tar av og til uforutsette – og fantastiske – vendinger.

Jeg er Herren evig takknemlig for at han ledet oss til hverandre. Vi giftet oss i Oakland California tempel, og jeg flyttet rett tilbake til England, hvor vi bodde de neste 19 årene, inntil min mann ble kalt som generalautoritet i 2010.

Vi er blitt velsignet med fire barn. Vi mistet vårt første barn – en sønn – under en hjerteoperasjon da han var 19 dager gammel. Hans hjertefeil ble oppdaget mens jeg var gravid, og vår intense og urokkelige kamp for hans korte liv underviste oss om mirakler, Guds vilje og den inderlige, personlige overbevisningen om Jesu Kristi forsoning og oppstandelse.

Vår vidunderlige sønn ble etterfulgt av tre dyrebare døtre, som vi elsker, respekterer og lærer fra hver dag. De er skatter for oss. Med uvanlig stor tro har de villig flyttet, – i sine ungdomsår – fra sitt hjem i England til Utah, til Tyskland og nå tilbake til Utah, mens deres far har blitt kalt til å tjene i forskjellige oppdrag i Kirken.

Din uendelige verdi og Guds uendelige kjærlighet

Finnes det ting du mislikte sterkt som barn som du liker nå som voksen? Hva med å sove på dagen? Jeg er sikker på at du som barn ikke hadde lyst til å ta en middagslur. Jeg ville ikke! Nå føles muligheten til litt ekstra søvn som en kjærkommen luksus! Jeg elsker middagsluren. Hva med brokkoli eller en annen type mat som du bare ikke likte som barn? Vel, liker du det nå?

Uansett hva du føler når det gjelder middagsluren eller brokkoli, som du ikke likte som barn – mange ting – liker du fremdeles ikke som voksen. Vi likte aldri å falle og skrubbe opp knærne. Vi likte aldri å prøvespille for et idrettslag og ikke bli tatt med på laget. Vi likte ikke å bli ertet, gjort narr av, utelatt eller med overlegg såret av en annen. Fremdeles liker vi ikke dette.

Jeg husker at jeg på barneskolen lyktes ganske bra i akademiske fag, men jeg var en danser og en total fiasko på idrettsbanen. Jeg kunne gjøre en piruett, men jeg kunne ikke sentre, skyte, kaste, sparke eller slå med balltre. Noen barn slengte skjellsord og gjorde narr av mine tynne armer. Jeg hadde tynne armer, det er sant, men det såret meg likevel! Jeg husker tydelig at når vi noen ganger valgte våre egne lag for en type akademisk konkurranse, var jeg ofte en av de første som ble valgt av mine jevnaldrende. Derimot, når vi skulle velge lag for en idrettskonkurranse ble jeg alltid valgt helt til sist. Det føltes helt forferdelig!

Nå lurer dere vel på hvorfor jeg velger å fortelle dere dette, flere tiår etterpå? Fordi, som dere har lagt merke til, slike ting fester seg hos oss. Vi husker hvordan det føltes å bli avvist, ikke ønsket eller å ikke være god nok av våre jevnaldrende, og tragisk nok, kanskje også av våre egne familiemedlemmer. Og dette forandrer seg ikke bare fordi vi vokser opp og blir voksne. Du følte kanskje noe lignende senest i går. Jevnaldrende, foreldre, søsken, lærere, arbeidskolleger, venner – de kan alle si og gjøre ting som kan såre deg dypt. Det er ofte ikke meningen, men noen ganger kan det være med overlegg. Og noen ganger tar vi igjen.

Å lære å kjenne, føle og forstå vår egen individuelle verdi uansett hva andre tenker eller sier om oss er avgjørende for vårt livslange følelsesmessige og åndelige velvære. Når vi tillater at andres ord, handlinger eller oppfatning om oss avgjør hvordan vi føler om oss selv, blir vi skjøre ofre, og vi vil aldri vite når en annens anerkjennelse av oss vendes til forakt.

Likeledes, hvis vi baserer vår verdi utelukkende på våre prestasjoner, vår innsats eller det vi oppfatter som våre synlige og oppfattede evner, utsetter vi oss for fiasko og skuffelse så snart vi ikke holder mål og når toppen.

Dere vet dette, men de av dere som kjemper med dette trenger å høre det ofte og bli forsikret om sin uendelige verdi, som er helt uavhengig fra dine prestasjoner, men i seg selv knyttet til ditt forhold til Gud. Hva betyr uendelig? Ubegrenset, grenseløs, uten ende. Hver enkelt av dere er av ubegrenset, grenseløs, endeløs verdi. For hvem? For personen som billedlig talt slenger skjellsord til deg på lekeplassen? Nei. Du har ubegrenset, grenseløs, uendelig verdi for din Fader i himmelen – Den ene som kjenner deg best, uansett hva noen annen tenker eller sier om deg. La skjønnheten og roen i denne sannheten synke inn i din sjel et øyeblikk. Du er “dyrebar i [Hans] øyne.”1

Når noen sårer deg eller du opplever å mislykkes på en eller annen måte, kom dit hvor du aldri er avvist eller latterliggjort. Din Fader i himmelen elsker deg, uansett hvem du er eller hva du strever med. Du er bra nok. Du er bra nok. Han elsker deg akkurat slik du er, akkurat her, akkurat nå, i alt ditt vakre rot. Men han elsker deg også nok til ikke å la deg bli som du er her, akkurat nå. Han har mye større planer for deg! Dere er “Guds arvinger og Kristi medarvinger,”2 og derfor må du fortsette å lære å holde budene, gjøre feil, vokse, streve, og forandre deg til du når ditt guddommelige potensial, foredlet og renset – og til sist en dag i evigheten fullkommengjort – gjennom Kristi nåde.2

Hvis vi designet vårt eget liv, ville vi trolig planlegge et liv med lykke, suksess og relativt behag, kanskje med noen få, milde prøvelser som vi kunne overvinne uten altfor store anstrengelser. Hvem ønsker å erfare nederlag, strid eller noen form for tap eller lidelse? Hvem ønsker å gjøre vanskelige ting? Hvis vi levde det livet vi ønsket å leve, ville vi alltid komme inn på vårt førstevalg av universitet eller høyskole, få drømmejobben, og gifte oss med vår perfekte sjelevenn, som vi aldri ville krangle med. Vi ville aldri måtte streve med et kall i Kirken, alle våre kjære ville forbli helhjertet omvendt til Jesu Kristi evangelium, og alle vi delte vår tro med, ville bli døpt i løpet av uken. Våre mødre ville ikke få kreft, våre fedre ville ikke reist sin vei og våre søsken ville aldri dø unge i tragiske ulykker. Vi ville ikke miste spedbarn under en hjerteoperasjon, og vi behøvde aldri vente på Herrens timeplan. Jeg tror dere forstår. Men vi ville heller ikke utvikle noen meningsfull grad av tålmodighet, medfølelse, ydmykhet, langmodighet, barmhjertighet, utholdenhet, disiplin, uselviskhet eller tro, håp eller nestekjærlighet. Vi ville vende tilbake til vår himmelske Fader i omtrent samme tilstand som vi var i da vi forlot hans nærhet, fordi vi ikke ville ha erfart noe som krevde forandring eller vekst eller vår fullstendige og totale avhengighet av Gud.

Men vi lever ikke egen-designede, behagelige liv. Vi lever livet Gud har planlagt for vår maksimale glede og fremgang. Vær forvisset om at Guds uendelige og milde kjærlighet vil innby deg til å gjøre endringer i livet ditt gjennom de erfaringer som kommer din vei – både de bitre og de søte. Men Han vil alltid innby til forandring på en kjærlig, oppmuntrende og bekreftende måte. Ikke lytt til stemmene i hodet ditt – de kan ha vært der fra din barndom – som forteller deg at du ikke kan forandre deg, at du ikke er bra nok og at du vil mislykkes enda en gang. Lytt kun til den hellige ånds hvisken og “Guds behagelige ord… som leger den sårede sjel”4 som bekrefter din uendelige verdi og Guds kjærlige forsikring om at du kan gjøre det.

Når du er utmattet over livet og føler at du ikke kan se noe godt resultat fra all din innsats i å leve rettferdig, så ikke gi opp. Gå ikke på akkord med dine drømmer og mål. Styrk din tro på at det alltid er verdt å vente på Herrens valg av tidspunkt.

Og når forferdelige, smertefulle, tragiske ting skjer i livet ditt, og du virkelig ikke vet hvordan du skal overleve på stien gjennom ditt personlige Getsemane, husk at Kristus, Den salvede, allerede har påtatt seg dine lidelser og båret dine sorger.5 Han har blitt knust for dine misgjerninger, og ved hans sår er du helbredet.6 Han kjenner, nært og personlig, smerten du bærer. Han er Faderens førstefødte, og han har påtatt seg din lidelse i sin helhet, det være seg mentalt, fysisk, følelsesmessig eller åndelig. Tvil aldri på Hans løfter om håp og helbredelse. Du har blitt skapt for en gledelig, rikelig eksistens. Din verdi er uendelig og det samme er Guds kjærlighet til deg.

Konklusjon

Jeg gleder meg over at dere skal få høre fra min mann. Jeg vil at dere skal vite – aktuelt for deres alder og stadium i livet, mens dere har stevnemøter og gifter dere – at denne mannen jeg elsker så høyt har uten unntak vært snill mot meg gjennom 27 års ekteskap. Han har aldri, noen gang, fått meg til å føle meg liten eller uelsket, og han har aldri fortalt en vits på min bekostning. Jeg håper dere kan lære av det.

Jeg ønsker å uttrykke min levende tro på den levende Kristus, som virkelig er “verdens lys, liv og håp. Hans vei er den sti som fører til lykke i dette liv og evig liv i den kommende verden.”7 Dette er Hans kirke ledet av Hans profet.

I Jesu Kristi hellige, frelsende navn. Amen.

Skriv ut