Velg rettferdige ønsker
Verdensomspennende andakt for unge voksne
Søndag 3. mai 2020
Mine kjære søstre og brødre, først vil jeg takke min vidunderlige hustru for dette gode rådet. Lynette, takk skal du ha.
Det er en enorm velsignelse og mulighet å få være sammen med dere i kveld. Vi lever virkelig i en uvanlig tid, og jeg tror virkelig dere er oppreist for denne tiden. For ikke lenge siden sa president M. Russell Ballard: “Jeg tror dette er den beste generasjonen unge voksne i Kirkens historie. Jeg føler ærlig talt at det er sant.”1 Dere er en spesiell generasjon som er oppdratt til å navigere i turbulente tider og hjelpe til med å forberede verden til Jesu Kristi annet komme. Han kjenner dere godt og elsker dere.
Vår tid
I kveld, da vi kom hit til denne sendingen, fikk vi vite at vi hadde mottatt titusener av Twitter-meldinger med spørsmål om Ånden og personlig åpenbaring. Jeg håper at vi i kveld, mens dere lytter til min hustru og meg selv, er i stand til å besvare disse spørsmålene. Jeg ber om at Den hellige ånd, som er læreren, må kunne gi svar til både den ene og de mange.
De siste dagene og månedene har vi som verdenssamfunn opplevd uvanlig lidelse, usikkerhet, uro og utfordringer. Dette er tider som lenge har blitt forutsagt, og de vil kulminere i vår Frelsers strålende annet komme. Jesus selv profeterte om denne tiden. Han sa: “Dere skal også høre om kriger og rykter om kriger, se til at dere ikke lar dere skremme, for alt jeg har fortalt dere må skje … Jeg taler for mine utvalgtes skyld, for nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike, og det skal bli hunger og pest og jordskjelv på forskjellige steder … Menneskenes kjærlighet [skal] bli kold … Alt skal bli oppfylt.”2 Jeg vil gjerne gi dere bare ett perspektiv på alt dette. Det er en lærdom fra Kirkens historie.
Amanda Barnes Smith, hennes mann Warren og deres fem barn var nye konvertitter til Kirken da de reiste til Missouri. De sluttet seg til de hellige i Haun’s Mill bare noen dager før en mobb kom og massakrerte mange der. Amandas mann og 10 år gamle sønn var blant dem som ble drept. En annen av hennes unge sønner ble alvorlig skadet. Amanda fikk en sterk åpenbaring om hvordan hun kunne redde sin sårede sønn. I denne tiden med stor lidelse skrev hun følgende:
“Hva annet kunne vi kvinner gjøre enn å be i vår ytterste fortvilelse? Bønn var vår eneste kilde til trøst, vår himmelske Fader vår eneste hjelper. Ingen andre enn han kunne frelse og befri oss.
En dag kom en av mobben fra møllen med kapteinens ordre. [Bannende brølte han]: ‘Kapteinen sier at hvis dere kvinner ikke slutter å … be, vil han sende ned en patrulje og drepe hver og en av dere!’
Og han kunne like gjerne ha gjort det som å hindre oss stakkars kvinner i å be i vår store elendighet.
Våre bønner var lavmælte av redsel. Vi våget ikke å la vår røst bli hørt i bønn inne i huset. Jeg kunne be i sengen eller i stillhet, men slik kunne jeg ikke leve lenge. Den gudløse stillheten var mer uutholdelig enn den kvelden massakren fant sted.
Jeg holdt det ikke ut lenger. Jeg lengtet etter nok en gang å høre min egen røst i bønn til min himmelske Fader.
Jeg listet meg ned til en maisåker og krøp inn i en mais[stabel]. Det var som Herrens tempel for meg i det øyeblikket. Jeg ba høyt og inderlig.
Da jeg kom ut av maisen, talte en røst til meg. Den var like tydelig som noen jeg har hørt. Det var ikke et stille, sterkt Åndelig inntrykk, men en røst som fremsa et vers av [vår] salme:
‘Den sjel som til Jesus sin lit kun har satt,
jeg vil ei forlate i mørkeste natt.
Om ondskapens krefter imot den vil stå,
på grunn av min nåde den frelse skal få.’3
Fra det øyeblikket av var jeg ikke lenger redd. Jeg følte at ingenting kunne skade meg.”4
Denne tiden kan være urovekkende, men vit at det som gjaldt Amanda Barnes Smith, også gjelder dere. Uansett hva som skjer rundt dere, uansett hvilke prøvelser dere måtte gjennomgå, står Gud ved roret. Han vil ikke svikte dere, og dere trenger ikke frykte hvis dere er trofaste og oppløfter deres røst til ham. Det er nettopp dette jeg ønsker å tale om i kveld.
Min hustrus briller
Som jeg sa, setter jeg pris på at min hustru er her i kveld. Hun betyr alt for meg. Vi møttes for mange år siden på videregående. Etter fullført videregående studerte hun ved Ricks College i Rexburg i Idaho, og jeg studerte ved BYU i Provo i Utah. I vårt første år på college bestemte jeg meg for å kjøre til Rexburg for å besøke henne en helg. Der lærte hun meg en uvurderlig lekse.
Hun hadde ikke bil, og det hadde vært en stund siden hun hadde kunnet kjøre. Da vi forlot leiligheten hennes, spurte hun meg om hun kunne kjøre bilen min. “Ja visst”, svarte jeg. Vi kjørte snart nedover en bakke i nærheten av der hun bodde. Omtrent halvveis ned bakken spurte hun meg: “Er det et stoppskilt i enden av gaten?” Stoppskiltet var fullt synlig, og jeg svarte umiddelbart: “Ja, det er et stoppskilt.” Hun sa: “Ok, jeg tenkte meg det. Jeg kan bare ikke se det.” Jeg spurte: “Hvorfor kan du ikke se det?” Hun sa: “Fordi jeg ikke har brillene på, og jeg ser ikke stort uten brillene.” Så sa jeg noe sånt som: “Og hvorfor bruker du ikke brillene dine?” “Fordi jeg ikke liker hvordan jeg ser ut med dem, men jeg glemte at jeg ikke kan se alt uten dem.” Jeg sa: “Da er det best du lar meg kjøre.” Leksen var enkel: Med mindre du kan se klart, vil du alltid være i fare.
Nå spør jeg dere: “Hvordan kjører dere på livets vei?” Bruker dere de brillene som trengs for å se livets virkelighet tydelig? I oldtidsbyen Laodikea hadde de hellige ingen iøynefallende eller synlige synder, men Herren irettesatte dem for å være lunkne i sitt disippelskap. De var stolte av sine verdslige prestasjoner og sin kunnskap, og ble stadig mer selvtilfredse og uavhengige av Gud. Selv om byen var kjent for å være eksperter på øyepleie, sa Herren til dem: “[Bruk] øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se.”5 Det virker som om et avgjørende spørsmål for oss alle er dette: “Ser jeg livet mitt gjennom Guds sannheter, bud og pakter eller gjennom mine egne øyne? Lytter jeg daglig til hans røst ved bønn og personlig åpenbaring fra Ånden, eller lytter jeg til egoets røst eller denne verdens vise røst som roper at Guds veier og til og med hans profeter er malplasserte, kjedelige, unødvendige, ufølsomme eller til og med, med verdens retorikk, svikefulle og hatefulle?”
Joseph Smith sa en gang: “Djevelen vil gjøre sin største innsats for å fange de hellige … Han vil forvandle tingene slik at man blir stående og måpe av dem som gjør Guds vilje.” Uten Guds hjelp og åpenbaring kan dere ganske enkelt ikke se “tingene som de virkelig er og… som de virkelig vil bli”.6 Satan har til hensikt å få dere til å måpe av dem som gjør Guds vilje. Han er fast bestemt på å hindre dere i å se og forstå virkeligheten, å hindre dere i å se at dere er en høyt elsket sønn eller datter av Gud. Hans ønske er å legitimere verden, få dere til å forkaste eller halvhjertet vende dere til Gud, og ikke minst å få dere til å definere dere selv og deres livsreise ved en politisk, kulturell eller annen verdslig aktivitet, eller bare ren likegyldighet.
Jeg har ofte stilt meg selv følgende spørsmål: “Hva gjorde Nephi til en troende og ikke til en Laman eller Lemuel?” Alle tre brødrene var født av de samme gode foreldrene. En kveld hørte jeg spørsmålet mitt besvart. Jeg var i Bangkok i Thailand på et oppdrag sammen med president M. Russell Ballard, hvor han forklarte dette skriftstedet:
“Og det skjedde at jeg, Nephi … hadde et inderlig ønske om å kjenne Guds mysterier, derfor ropte jeg til Herren. Og se, han så til meg og bløtgjorde mitt hjerte så jeg trodde alle de ord min far hadde sagt, derfor satte jeg meg ikke opp mot ham likesom mine brødre.”7
Der var svaret mitt. Gud tilkjennegir seg for oss i henhold til våre ønsker. Nephi ønsket fremfor alt annet å kjenne Guds sannheter og mysterier, og ble velsignet med Guds nærvær, glede, kraft og sannhet. Laman og Lemuel ønsket det som hører verden til, og fikk dens belønning. Hvis dere ønsker å være sammen med Gud, må dere forene deres ønsker med hans vilje.
Hvor og hva dere innerst inne ønsker, vil avgjøre hvordan dere vil bli styrket til både å gå gjennom og seire i livet. Derfor oppfordrer jeg dere i kveld til å velge å forme deres liv ved et overordnet ønske om å bli omvendt og styrke andre. Dere husker kanskje at det var dette Frelseren ba sin øverste apostel Peter om da han sa: “Simon, Simon … Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.”8
Ønsket om å bli omvendt og styrke andre
Jeg vil aldri glemme den gangen min hustru og jeg ble intervjuet av et seniormedlem av De tolv apostlers quorum om min villighet til å virke som misjonspresident. Min hustru og jeg hadde mange ting på gang i livet. Da vi ble intervjuet, hadde vi en svært krevende familiedynamikk, vi var engasjert i en stor humanitærinnsats over hele verden som krevde mye av vår oppmerksomhet og våre ressurser, og jeg var ledende partner i en verdensomspennende investeringsvirksomhet, for ikke å nevne alle kirkekallene vi arbeidet med. Jeg trodde vi allerede gjorde så mye vi kunne. Da vi satt der den dagen sammen med denne kjære apostelen og reflekterte over alt som foregikk, sa vi begge høflig at dette sannsynligvis ikke var det beste tidspunktet for oss å reise på misjon. Uten å nøle vendte dette medlemmet av De tolv seg til min hustru og sa: “Lynette, du kommer til å bli en god misjonær og ledsager for din mann.” Så snudde han seg mot meg og sa: “Du forstår virkelig ikke. Herren kaller deg for å redde livet ditt. Du vil enten leve ditt liv ved pakt eller ved bekvemmelighet. Det finnes aldri noe beleilig tidspunkt å tjene på. Dette handler om tro. Enten tror du at Herren vil velsigne deg med det du trenger når du gjør hans prioriteringer, eller så gjør du det ikke.”
Stille satt jeg der, lamslått. Jeg hadde nettopp blitt fortalt at Herren prøvde å redde livet mitt. Jeg levde et godt liv da, men jeg var i stor grad ute av balanse. Den ettermiddagen da Lynette og jeg forlot apostelens kontor, dro vi hjem for med bønnens hjelp å overveie hvordan vi skulle leve. Vi tok raskt valget om å tjene og leve vårt liv ved pakt og gjøre hva som helst Herren ba oss om. Et paktsliv er et mer balansert liv, som leves i henhold til Guds prioriteringer, ikke våre egne dagsordener. Livet har ikke vært det samme siden. Vi har blitt fullstendig velsignet ved hans kjærlighet og hans veiledning. Hvis det er noe jeg vet, så er det at den samme velsignelsen vil bli deres hvis dere trofast holder dere på hans paktssti. Gud ønsker å redde livet deres.
Hva vil det si å bli omvendt, å leve ved pakt og ikke ved bekvemmelighet? Jesus sa: “Se hen til meg i enhver tanke.”9 Som en klok lærer en gang sa til meg: “Han sa ikke: ‘Tenk på meg en gang iblant, så vil min Ånd være hos deg.’ Han sa: ‘Hvis dere alltid husker meg, skal min Ånd være hos dere.’”10 Dette betyr at når dere minnes ham, vil dere alltid ha himmelens kraft med dere for å hjelpe dere daglig i enhver liten eller skremmende utfordring dere møter – uansett hvilket grep den måtte ha på dere. Dette innbefatter enhver frykt, avhengighet, usikkerhet eller tilsynelatende uoverstigelig mur foran dere. Grunn derfor akkurat nå på hva som kan være det viktigste dere må gjøre for mer fullstendig å minnes Ham, og handle for å gjøre det.
Min beste venn i oppveksten presenterte meg for min hustru. På videregående skole døpte jeg ham som medlem av Kirken, men han fant det alltid vanskelig å forplikte seg fullt ut til å etterleve evangeliet – og unnskyldte seg alltid ved å si at han aldri gjorde noe virkelig galt, noe han ikke gjorde. Så en kveld på en fest drakk han for mye og falt ved et uhell utfor et stup og døde. Han var på samme alder som mange av dere. Denne tragedien skulle aldri ha skjedd, og ville ikke ha skjedd hvis pakt, ikke bekvemmelighet, hadde veiledet min venns liv.
Hvor trekker dere streken i livet med hensyn til Guds bud? Kanskje noen av dere ser på livet deres slik de fleste av oss ser det å følge fartsgrensene på motorveien. Er det noen som tenker på å kjøre den faktiske fartsgrensen? Nei. I stedet ønsker vi å vite hvor mange kilometer over den angitte grensen vi kan kjøre uten å få bot. Det var slik bestevennen min levde livet sitt. I evangeliet skulle vi aldri tenke på hvor mye av verden vi kan omfavne uten å gå over streken. Vi skal ganske enkelt forsake verden.
Bare når dere påtar dere Guds pakter, vil dere ha øyne som lar dere se klart gjennom denne verdens virvar. Bibelen lærer oss: “For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud.”11 De som lever ved pakt, lever ikke et fullkomment liv, men foredler sitt liv ved daglig omvendelse. Den slags foredling åpner dem for Guds største velsignelser og himmelens krefter. Er det noen av dere i disse urolige tider som lytter i kveld, som ikke trenger Guds veiledning og kraft?
For mange år siden fortalte en av mine forretningspartnere som hadde vært syk, meg at president Boyd K. Packer hadde kommet hjem til ham for å gi ham en velsignelse. Han sa: “Da jeg fulgte ham til bilen, sa president Packer: ‘Ikke kom for fort tilbake fra Getsemane. Lær alt du kan der.’” Vennen min spurte meg så: “Hva tror du han mente?” Før jeg fikk svart, tilføyde han ganske enkelt: “Jeg tror han mente at vi bare må gjøre Guds vilje, og det er alt jeg ønsker å gjøre.”
Da kollegaen min sa disse ordene, visste jeg at han hadde rett. En avgjørende prøve i vårt liv er om vi vil underkaste oss Guds vilje eller handle i henhold til vår egen. Eldste Neal A. Maxwell sa for lenge siden: “Det å underkaste sin vilje er i realiteten det eneste unikt personlige vi har å legge på Guds alter.”12
Men hva vil det si å være villig til å gjøre Guds vilje? Av vår Frelsers erfaring i Getsemane have tror jeg vi delvis forstår at underkastelse for Guds vilje innebærer at dere og jeg må være villige til å lide og holde ut til enden uansett hva Gud ber oss om, selv om det vi blir bedt om å utholde, ikke skyldes oss selv. Dette kan innbefatte ting som fysiske svekkelser eller tilbøyeligheter, urettmessige beskyldninger, kritikk eller motbør fra villedede venner, ledere eller til og med familiemedlemmer.
I Getsemane ba vår himmelske Fader vår Frelser om å svelge en bitter kalk med synder og lidelser som ikke var hans. I denne prosessen opplevde Jesus “angst og forferdelse” over det som lå foran ham. Han var “bedrøvet inntil døden” og ba “om det var mulig” at “timen måtte gå ham forbi”, og sa til Faderen: “Alt er mulig for deg. Ta denne kalk fra meg.” Men så tilføyde han dette: “Men ikke som jeg vil, bare som du vil.”13 I vår tid sa Frelseren i en åpenbaring gitt til Joseph Smith: “[Jeg ønsket] at jeg ikke måtte drikke den bitre kalk, og vike tilbake – men ære være Faderen, jeg drakk og fullendte mine forberedelser for menneskenes barn.”14
Å ta del i og fullføre Faderens forberedelser for oss, uansett hvor bitre de er, er en del av Faderens plan for å gi oss evig glede. Tror dere vår himmelske Fader vil skjerme dere fra stunder med smerte og lidelse som er nødvendige for å hjelpe dere å bli mer lik ham? President John Taylor sa at profeten Joseph Smith fortalte ham: “Dere vil få alle slags prøvelser … Gud vil prøve dere, han vil gripe fatt i dere og prøve dere til det ytterste.” Å være en Jesu Kristi disippel innebærer å være “saktmodig, ydmyk, full av kjærlighet, villig til å bøye [seg] for alt som Herren finner gavnlig å pålegge [oss]”.15
Vår kjære profet, president Russell M. Nelson, sa nylig: “Vi har vanskelige tider i vente. I fremtiden vil det sjelden være enkelt eller populært å være en trofast siste dagers hellig. Vi vil alle bli satt på prøve … De som trofast følger Herren, vil bli forfulgt’.16 Denne forfølgelsen kan enten knuge dere ned i forsagt svakhet eller motivere dere til å bli mer eksemplariske og tapre i hverdagen … Hvordan dere takler livets prøvelser vil prege deres utvikling av tro.”17
Apostelen Paulus stilte dette spørsmålet: “Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?”18 På dagens språk kan vi si det slik: “Vil jeg tillate vanskeligheter med å finne noen å gifte meg med, eller et ønske om å leve i et ikke godkjent forhold, eller en hendelse fra Kirkens historie eller en misforstått handling av en leder eller lærer, eller mine verdslige ønsker eller tap av en jobb eller en utfordrende sykdom eller en knusende lidelse, hindre meg i flittig å følge Frelseren og fullt ut delta i hans kirke?”
Alle deres synder, alle deres smerter, lidelser og skrøpeligheter er en del av Jesu Kristi forsonings fryktinngytende regnestykke19, et regnestykke han sa bare kan uttrykkes som “enorm ganget med uendelig”.20 Deres ubehag eller utfordringer som følge av livets prøvelser, vil aldri synke under hans. Himmelens spørsmål til dere er derfor om dere vil følge i Frelserens fotspor og si med ham: “Men ikke som jeg vil, bare som du vil.”21
En annen måte å si dette på kan være å spørre: “Vil jeg stole på Gud og også stole på hans plan for mitt liv?”
Når dere møter utfordringer og prøvelser, skal dere vite at Gud har all makt til å støtte dere – selv om omstendighetene rundt dere ikke forandrer seg. Han lover, selv midt i forferdelige lidelser, at han “vil … lette de byrder som er lagt på deres skuldre, så dere ikke engang kan føle dem på ryggen … så dere med sikkerhet kan vite at jeg, Gud Herren, ser til mitt folk i deres lidelser”.22 Tvil aldri på at Herren er i stand til å åpne enhver avgjørende dør, berolige dere gjennom spørsmål om tro og hjelpe dere å sikre arbeid, utdannelse og styrke til å leve rettferdig eller hva som helst annet dere måtte trenge for å nå deres fulle potensial. Frelseren har lovet at han bereder en vei.23 Kan noen eller noe annet gi dere det samme løftet? Stol på at han vil undervise og oppholde dere når dere ydmykt underkaster dere hans vilje.
For mange år siden uttalte president Henry B. Eyring følgende skarpsindige ord: “Dersom troens fundament ikke finnes i vårt hjerte, vil styrken til å holde ut forvitre.”24 Tro er et handlingsprinsipp, og tro er et valg. Tro måles ikke ved hvor mange møter vi deltar på eller ritualer vi gjennomfører. Tro er ikke engang erkjennelsen av at Gud og Jesus Kristus lever. Deres tro er omfanget av deres tillit til og fullstendige avhengighet av Gud og deres Frelser Jesus Kristus. Vi holder alle ut eller forvitrer i henhold til graden av vår personlige tillit til og avhengighet av dem.
For å utvikle tro på dem må dere fjerne all selvrettferdiggjørende adferd fra deres liv. Dere må ta ansvar for deres eget liv og ikke la andre diktere deres handlinger og valg. Deres perspektiver, holdninger, reaksjoner, følelser, tanker og trosoppfatninger er alt dere kontrollerer. Å bli fornærmet og vende seg bort er ikke av Gud. Hans røst oppfordrer oss alltid: “Følg meg!” Gud er beredt til å besvare ethvert spørsmål, lindre enhver kamp og forløse alle og enhver. Det er ingen feil eller kamp som ikke kan helbredes gjennom ham. Alle Internett-søk i denne verden på nettets nesten halvannen milliard nettsteder kan ikke fortelle dere om denne kirken er sann eller om Jesus Kristus lever. Bare Gud kan åpenbare dette for dere. Og poenget er at Gud ikke vil gi dere én sannhet og meg en annen. Vi vil alle få de samme svarene når vi spør og søker ham med oppriktighet, tro og ærlig hensikt. Dette gjør dere delvis når dere fjerner alle deres selvrettferdiggjørende historier.
For mange år siden, mens jeg var på oppdrag i Afrika, hørte jeg en rapport om en mann som fraktet to sjiraffer på lastebilen sin. Den ene sjiraffen var betydelig høyere enn den andre. Mens han kjørte på motorveien, kjørte han under en bro, men broen var ikke høy nok for den større sjiraffen. Da lastebilen kjørte under broen, traff den høyeste sjiraffens hode broen og døde momentant. Senere ble lastebilsjåføren spurt hvorfor han ikke hadde passet bedre på for å unngå sjiraffens død. Han sa: “Det er ikke min feil. De bygget broen for lavt.”
Denne mannens selvrettferdiggjørelse kan virke latterlig, men har dere noen gang vært like irrasjonelle med hensyn til å rettferdiggjøre egne dårlige valg? Legg ikke skylden for tingenes tilstand på lave broer. Søk heller å nå deres fulle potensial ved å kvalifisere dere til enhver nødvendig kraft, enhver velsignelse og ethvert mirakel fra himmelen som loves ved å vokse i varig tro på eller tillit til Ham. Herren sa til Joseph Smith: “Hvor ofte har du ikke … latt deg overtale av mennesker? … Du skulle ikke ha fryktet mennesker mer enn Gud. Selv om menneskene akter Guds råd for intet og forkaster hans ord, skulle du likevel ha vært trofast, og han ville ha utstrakt sin arm, og beskyttet deg mot alle motstanderens brennende piler og han ville ha vært med deg i enhver vanskelig stund.”25
Jeg vil gjerne gå utover selvransakelse og vitne om at en del av paktsetterlevelse og underkastelse for Guds vilje også består i villighet til å komme ut av dere selv og gjøre som Herren sa til Peter: “Styrk [deres] brødre.” President Nelson sa nylig: “Vi må bygge opp … tro på Herren Jesus Kristus og tro på hans kirke … Vi må bygge Guds kirke og rike på jorden.”26 Han har også vitnet om at “det er ingenting som skjer på jorden akkurat nå som er viktigere enn [Israels innsamling]. Det er ingenting som har større konsekvenser. Absolutt ingenting … Denne innsamlingen burde bety alt for dere. Dette er oppgaven dere ble sent hit til jorden for å utføre.”27 Likeledes spurte Frelseren Peter: “Har du meg kjær?” og sa så: “Fø mine får.”28
I Johannes-evangeliet leser vi at Maria og Marta sendte bud etter Frelseren da deres bror Lasarus ble alvorlig syk. Disiplene tryglet ham om ikke å dra fordi jødene ønsket å ta livet av ham, men Jesus dro likevel til Lasarus’ grav. Der gråt vår Frelser og sørget sammen med sine venner. Med Guds kraft befalte han så Lasarus å stå opp fra de døde idet han sa: “Lasarus, kom ut!” Skriftene forteller hva som så skjedde: “Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender … [Og] Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå.”29
Mine kjære venner, ingenting er mer livgivende enn å dele Kristi lys og hans evangeliums lys med andre. Ingenting annet enn Kristi evangelium kan bringe fred til nasjonene, frelse verden fra fattigdom eller løfte en annen til varig lykke. Organisasjoner som driver etter andre prinsipper, vil komme til kort. Bare evangeliet kan fjerne “gravklærne” til andre rundt dere. Innby andre til hans lys. Når dere gjør det, lover Gud at dere vil bringe “frelse til [deres] sjel”30, at deres synder vil bli tilgitt,31 og at han vil sende sine “engler rundt om dere og støtte dere”.32
Håp
Jeg er svært klar over at til tross for deres, mine eller andres gode hensikter, kan presset om å rette seg etter verdens oppfatning og ikke Herrens bud være enormt. Peter sa fast bestemt til Jesus: “Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt! … Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg.”33 Men kort tid senere vaklet Peter og fornektet Frelseren tre ganger. Hva kan dere lære av dette?
Jeg tror delvis Herren vil dere skal vite at han forstår at å underkaste seg hans vilje – paktens liv eller å bli fullstendig omvendt – er en prosess, ikke en begivenhet. Jesus ga sitt liv slik at vi ikke skulle måle vårt liv etter våre svakheter eller ufullkommenheter, men slik at vi kunne omvende oss daglig og vokse i styrke ved omvendelse til urokkelig tro. Dere kan gjerne skrive i deres hjerte denne innsiktsfulle undervisningen fra eldste Jeffrey R. Holland på generalkonferansen i april 2016:
“Det er en trøst å vite at hvis Gud bare skulle belønne de fullstendig trofaste, ville han ikke hatt mye til distribusjonsliste. Husk i morgen, og alle dager deretter, at Herren velsigner dem som ønsker å forbedre seg, som ser behovet for bud og prøver å holde dem, som verdsetter Kristus-lignende dyder og gjør sitt aller beste for å tilegne seg dem. Hvis dere snubler i denne anstrengelsen, så gjør alle det. Frelseren er der for å hjelpe dere å stå på videre. Hvis dere faller, kan dere kalle på hans styrke.”34
Lynette og jeg satt sammen med eldste Holland i Johannesburg da en ung enslig voksen søster reiste seg og vitnet: “Jeg kom ikke så langt bare for å komme så langt.” Husk: “Uansett hvilken utfordring dere står overfor … [å] stå på videre. Fortsett å prøve. Ha tillit. Ha tro. Fortsett å vokse … Himmelen heier på dere i dag, i morgen og for evig.”35 Dere er i Guds hånd, og han kan redde dere fra en hvilken som helst masovn.
Eldste Holland talte også om en ekstra mild barmhjertighet og forsikring fra Herren som dere kanskje vil ha dypt i deres hjerte:
“Ånden blir ikke blokkert av et virus eller av landegrenser eller av medisinske prognoser. [Det finnes] gaver fra himmelen som ikke begrenses av vanskeligheter i landet eller sykdom i luften … Han som skapte denne fantastiske verden vi lever i, kan si til en hvilket som helst av dens bestanddeler: ‘Så langt, men ikke lenger.’ Det er dette han vil si til denne plagen vi står overfor. I nærvær av hans storhet må til og med subatomære skapninger bøye seg – om ikke annet enn billedlig – og hver på sin egen måte ‘bekjenne’ at Jesus er Kristus, Guds Sønn, alles store Forløser. Under ledelse av sin Fader er Frelseren ansvarlig for denne verdens fremtid. Vi er i svært sikre og kjærlige hender.”36
Konklusjon
Jeg vil gjerne avslutte der jeg begynte. Jeg tror dere er den beste generasjonen unge voksne i Kirkens historie. Dere kan også være den generasjonen som står overfor de største utfordringene. Når dere reflekterer over utfordringene som omgir dere, må dere huske at Gud har sagt: “For jeg, Herren, vil dømme alle mennesker etter deres gjerninger – etter deres hjerters ønsker.”37 Ånden kan hjelpe dere å utvikle deres ønsker, men dere alene må velge hva dere ønsker, og dere alene er ansvarlige overfor Gud for dette valget. Han har også erklært at “det [skal] skje deg ifølge dine ønsker”.38 Dette betyr at “[det er best dere] ønsker konsekvensene av det [dere] ønsker!”39
Jeg avslutter med denne personlige opplevelsen og mitt vitnesbyrd. For mange år siden, som andreårsstudent på college, studerte jeg til eksamen alene i en leilighet. Det var en varm dag, og mens jeg gjennomgikk papirene mine, begynte en mygg å summe foran ansiktet mitt. Myggens utholdenhet begynte å irritere meg. Til slutt fikk jeg nok. Jeg løftet hendene og slo dem sammen og drepte myggen. Jeg kan den dag i dag ikke forklare hva som så skjedde: Jeg så ned på den døde myggen i håndflaten min og følte stor medfølelse. Jeg sa til meg selv: “Den myggen trengte ikke å dø. Den er bare død på grunn av min frustrasjon og utålmodighet.” Så knelte jeg ned og ba Gud om å tilgi meg og om å la myggen leve igjen. Da jeg avsluttet bønnen, fløy myggen ut av hånden min.
Jeg har spurt meg selv i årevis: Hvorfor gjorde Gud dette for meg? Mange svar har kommet, men ingen viktigere enn dette: Han ønsket at jeg skulle forstå innerst inne at han har all makt til å løfte meg eller hvem som helst, selv den minste. Han ønsket at jeg skulle vite at han har fullstendig medlidenhet med våre svakheter, og at han teller til og med hårene på vårt hode. Hvis han ville gjenopplive en mygg, vil han aldri svikte dere – uansett hvor dere står.
Ikke vær som laodikeanerne og la selvtilfredsheten råde over dere. Dette er mitt vitnesbyrd til dere. Når dere legger til side selvrasjonalisering og stolthet, når dere spør og lytter til hans røst, ikke deres egen, når dere handler på hans veier, vil dere se tingene som de virkelig er. Når dere ønsker oppriktig å anstrenge dere for å bli omvendt, leve ved pakt og ikke ved bekvemmelighet, og underkaster dere Guds vilje mens dere styrker andre, vil dere finne enhver velsignelse og ethvert mirakel dere trenger for å lykkes i dette liv og bli i stand til å vende hjem til deres Fader i himmelen og motta evig glede.
Jesus Kristus er vår Frelser. Han lever. Dette er hans kirke, og dette vil være den kirke som Frelseren vil motta ved sitt annet komme. Vår himmelske Fader er ikke en fraværende far. Hans plan er den eneste planen for lykke. Ved Den hellige ånd kan dere få vite sannheten i alle ting og alt dere må gjøre. Min bønn er at dere må ha mot til å omvende dere fra ethvert urettferdig ønske og erstatte det med et guddommelig ønske om å leve ved pakt og underkaste dere og utholde hans foredlende hånd i deres liv. Jeg vitner for dere i deres ungdom, slik Alma vitnet for sin sønn Helaman i hans ungdom: “Jeg vet at den som setter sin lit til Gud, skal bli styrket i sine prøvelser og sine vanskeligheter og sine lidelser og skal bli løftet opp på den siste dag.”40
Måtte Gud velsigne dere alle, i Jesu Kristi navn. Amen.