Lærdommer fra et ung voksent liv
Verdensomspennende andakt for unge voksne
Søndag 5. mai 2024
Innledning
Eldste Carlos A. Godoy: Takk for at dere er her med oss i dag på dette vakre og historiske stedet. Det er en ære å være her med dere i dag. Takk for at dere er sammen med oss fra verdens fire hjørner. Vi elsker å være sammen med de unge voksne. Dere har en viktig rolle i Kirken, og dere lever i et avgjørende øyeblikk i livet deres. Deres avgjørelser i dag vil ha enorm innvirkning på deres fremtid. Så i kveld håper vi å tilføye noe nyttig til de mange flotte budskapene som allerede er mottatt i andre andakter.
Jeg er glad for å ha som ledsagere bror Chad Webb og hans hustru Kristi og eldste Clark Gilbert og hans hustru Christine. Takk for at dere er med oss i dag.
Jeg er også glad for at Mônica ledsager meg på denne andakten. Vi vil bruke en team-undervisning-tilnærming, og jeg håper dere liker det.
Som en del av vårt budskap vil vi dele en kort animert video laget av Kirken om våre unge versjoner. Mônica og jeg var omtrent på deres alder.
Gjennom denne videoen håper vi å undervise dere noen prinsipper som kan anvendes på livet deres akkurat nå. Det er en fem minutters video der dere vil se forskjellige øyeblikk i livet vårt. Vær så snill og følg godt med, og prøv å identifisere de prinsippene som dere tror kan være relevante for dere. Vi skal komme tilbake senere for å snakke om noen av dem. OK?
[video]
Jeg lette ikke etter evangeliet eller kirken i det hele tatt. Jeg var 16 år gammel, og en venn av min eldre bror kom hjem til meg for å invitere våre yngre søstre til en aktivitet i kirken fordi han trodde at min bror og jeg ikke var kirkeaktuelle. Da vi kom til kirken, lekte de en veldig enkel aktivitet, og de var så opptatt med leken og lo. Og jeg tenkte: “Hvorfor er de så glade?”
Så to dager senere mottok jeg misjonærleksjonene i kirkesalen, fordi familien min egentlig ikke var interessert i å få dem. Jeg var glad for evangeliet. Jeg visste at det var sant, nok til å ønske å bli døpt selv uten foreldrene mine. Men det var vanskelig å passe inn.
Jeg var uten venner, så jeg var der en stund bakerst i kirkesalen – og så på, lyttet og gikk hjem. Du kan gjøre dette en stund, men hvis du ikke har venner, selv om du vet at det er sant, er det vanskelig, spesielt hvis du har venner utenfor som ringer deg.
Jeg gikk i kirken en søndag, liksom én gang til, og de fylte ut søknader. Og jeg spurte: “Hva er det?”
“Det er en ungdomskonferanse,” sa de. “Du burde bli med.”
Jeg sa: “Greit, jeg vil prøve.” Senere på ungdomskonferansen lekte, sang og danset alle disse ungdommene, og plutselig sa en stemme i mikrofonen: “La oss holde åpningsbønn.”
Alle de bråkete folkene, men plutselig var de ærbødige. Og for meg var det: “Hva? Hva er det som foregår her? Hvordan kan denne gruppen ungdommer være så bråkete og i neste sekund så ærbødige på grunn av en bønn? Så, wow, de er annerledes. Jeg ønsker å bli som dem. For meg var det Herren som igjen sendte en melding: “Carlos, ikke gi opp. Det er her du skal være.”
Og dagen etter gikk jeg rundt, og en jente var der og hun spilte fløyte for seg selv. Da jeg så den jenta, sa jeg: “Wow” Og hjertet mitt begynte å slå raskere. Og jeg ønsket å snakke med henne. Og hun var så naturlig og vennlig. Og hun begynte å snakke med meg som om jeg var en vanlig person. Og hun ble min venn, min eneste. Og gjennom henne møtte jeg andre venner.
Etter denne ungdomskonferansen bestemte jeg meg for å fortsette. Familien flyttet til den andre siden av byen. Jeg gikk til møtehuset i nærheten av hjemmet mitt, og gjett hvem som var der – Mônica! Det var hennes menighet. På slutten av møtet kom en søster til meg og sa: “Er du medlem av Kirken?”
Jeg var vant til det spørsmålet. Jeg sa: “Ja, jeg tror jeg er det. Selvfølgelig er jeg det.”
Hun sa: “Å, du burde delta i Seminar.”
Og jeg trodde, du vet, fra der jeg kom fra, var Seminar å bli prest, pater.
Så jeg sa: “Nei, nei, du vet, jeg vil gifte meg og få barn.”
Og hun sa: “Nei, Seminar er for ungdom, skjønner du, for å lære om evangeliet. Vi har ikke mange ungdommer i menigheten. Det er bare tre, faktisk: Adriana Weber, Carlos Arthur Lencini og Mônica Brandão.
Og jeg tenkte: “Wow. Vel, jeg vet ikke hva det er, men jeg vil være der.”
Og hver morgen mottok jeg Guds gode ord. Og det ga meg forståelsen av hvem jeg var, styrke til å fortsette å kjempe og holde omvendelsesprosessen min gående.
Så fikk jeg i oppdrag å være hjemmelærerledsager til Unge menns president. Og selv om jeg ikke visste mye om evangeliet, ga han meg alltid oppgaver å undervise. Jeg tror han stolte mer på meg enn jeg stolte på meg selv den gangen.
Og også noe annet interessant: han var Mônicas far. Og forresten, den englepiken Mônica som jeg nevnte, som var der for å hjelpe meg – hun ble senere min kone. Etter at vi begge hadde vært på misjon, giftet vi oss i tempelet, og nå er hun mor til fire barn og bestemor til syv barnebarn. Hun er fortsatt en engel i livet mitt.
Hvis du ser deg rundt, er jeg ikke i tvil om at du vil være i stand til å finne dem som trenger englenes hjelp. Herren trenger deg. Så når du ser deg selv i speilet, ikke glem: Inni deg finnes det en vakker ånd som er en sønn eller datter av vår himmelske Fader med alle disse egenskapene og mulighetene inni deg.
[Video slutt]
Eldste Godoy: Jeg savner det håret. OK. Nå skal vi snakke om noen av de tingene. Og ensomhet er det første.
Du er ikke alene!
Søster Mônica Godoy: Her tror jeg det er et utmerket øyeblikk å stoppe opp og diskutere hva som skjedde. Carlos, den unge utgaven, følte seg alene og motløs.
Kanskje noen av dere også har følt dere alene og glemt, slik det skjedde her. Det er ikke lett å føle at vi er usynlige eller ikke har særlig verdi. For dem som er i en lignende situasjon, vær så snill å ikke la denne følelsen overvelde deg. Du er ikke alene. Kanskje andre ikke samhandler med deg eller ikke omfavner deg som du ønsker. Det er en trist situasjon. Men husk at du ikke er alene, for Frelseren har alltid vært der for deg. Han kjenner deg, han vet hva som foregår i livet ditt, han elsker deg, og han er innen rekkevidde når du trenger det. Vær så snill, ikke gi opp å prøve å høre til. Han vil sende engler for å hjelpe deg.
Eldste Godoy: Så en beskjed til alle oss i nærheten av dem som føler oss alene eller glemt. Det er meningen at vi skal være disse englene. Vær så snill å se deg rundt og se utenfor din vanlige vennekrets. De er der ute, har vært der, og kanskje du ikke har lagt merke til dem. Du har vært så opptatt med livet ditt, med gode venner og ledsagere, at du ikke har sett de som håper å føle seg elsket og akseptert. Men de er der på jakt etter vennskap, i håp om å høre til. De befinner seg sannsynligvis bakerst i kirkesalen eller i hjørnene av klasserommene. De vil sannsynligvis ikke ha på seg hvit skjorte og slips eller en pen søndagskjole. Men de gjør sitt beste for å passe inn. Vær så snill å gi dem en sjanse. De trenger ditt smil, ditt håndtrykk og ditt vennskap. Her er et sitat fra president Spencer W. Kimball om det:
“Gud ser oss virkelig og våker over oss. Men det er vanligvis gjennom et annet menneske han dekker våre behov.”
OK. Stevnemøter Forelske seg.
Forelske seg
Søster Godoy: Ok, her er et annet godt poeng å snakke om: Øyeblikket da du ble forelsket i meg.
Eldste Godoy: Jeg visste at du ville velge det.
Søster Godoy Selvfølgelig! Søster Godoy: Det var et vakkert øyeblikk, og det er en lærdom her å dele. Noen av dere vil forelske dere og lett gjenkjenne deres livs kjærlighet. Det vil være kjærlighet ved første blikk.
Eldste Godoy: Jeg tror det var det i mitt tilfelle. Se på ansiktet mitt.
Søster Godoy: Men for meg var det annerledes.
Eldste Godoy: Jeg vet det.
Søster Godoy: Vi skulle ikke forvente å finne vår evige ledsager på samme måte som andre. For noen vil det være klart og sterkt. For andre kan det kreve mer tid, krefter og tålmodighet. Det vil bli tydeligere når du fortsetter å investere i forholdet. Ikke gi opp fort fordi du ikke hadde et sterkt inntrykk i utgangspunktet. Erfaring viser oss at noen gode ekteskap begynte i det små, litt etter litt, stevnemøte for stevnemøte.
Eldste Godoy: Mônica har rett. For oss var det i hvert fall slik. Jeg ble rørt dypt i mitt hjerte så snart jeg så henne. For meg var det som om jeg så en lysstøtte. Hun følte derimot ikke noe spesielt i starten. Det tok meg noen måneder med hardt arbeid før hun innså at jeg kunne være et godt alternativ. Vi ble først gode venner, og etter mange stevnemøter forsto hun endelig at hun var i ferd med å bli forelsket i denne “kjekke” unge mannen. Mer eller mindre.
Denne erfaringen lærer oss et annet prinsipp: måten vi mottar åpenbaring på. Prosessen med å finne den ene ligner på prosessen med å motta åpenbaring.
Jeg liker eldste Bednars undervisning om åpenbaring. Han bruker to erfaringer de fleste av oss har hatt med lys som eksempel for å undervise om det.
Han nevner erfaringen da “vi kom inn i et mørkt rom og slo på en lysbryter. Husker dere hvordan strålende lys øyeblikkelig fylte rommet og drev mørket bort? … Et lys som blir slått på i et mørkt rom, er som å motta et budskap fra Gud raskt … og alt på én gang.” Det var tilfellet med mine følelser for Mônica.
Den andre opplevelsen er da “vi så natt bli til morgen … I motsetning til når vi slår på lyset i et mørkt rom, kom ikke lyset fra den stigende solen på et øyeblikk. Lyset vokst seg isteden jevnt og trutt sterkere og …til slutt brøt solen frem over himmelranden …
“Den gradvise forsterkningen av lys som strømmer fra den stigende solen, er som å motta et budskap fra Gud ‘linje på linje og bud på bud’ (2 Nephi 28:30).” Det var Mônicas tilfelle da hun oppdaget at jeg var den rette personen for henne. Det tok litt lenger tid.
Eldste Bednar konkluderer: “Som regel kommer åpenbaring i små doser over tid, og gis i henhold til vårt ønske, vår verdighet og vår forberedelse.”
Søster Godoy: Det samme kan sies om å motta åndelig bekreftelse om vår evige ledsager. Som regel kommer den i små doser etter hvert som vi møter mennesker og tilbringer tid sammen.
Åndelig styrke
Eldste Godoy: La meg ta den. Som dere så av videoen, var det å delta i Seminar en viktig avgjørelse for meg. Selv om den opprinnelige grunnen til å delta var en vakker jente, og ikke evangelieleksjonene, hadde det stor innvirkning på min omvendelse og åndelige reise.
På grunn av disse daglige dosene med undervisning i evangeliet klarte jeg å styrke mitt vitnesbyrd og motstå fristelser gjennom hele dagen. Det hjalp meg å forstå at jeg var et Guds barn, og at han har en plan for meg i dette liv.
Søster Godoy: Det samme prinsippet gjelder for Institutt. Det var også en del av våre stevnemøter. Jeg håper dere benytter dere av denne flotte ressursen. Der vil dere ikke bare finne evangeliets sannhet, men også sanne venner. Se hva president Nelson har sagt om Institutt:
Video: “Mine kjære brødre og søstre, jeg er glad i dere. Jeg tenker på dere og ber ofte for dere. Dere lever i en tid som er ulik alle andre. Dere er i en alder der dere tar avgjørende beslutninger – beslutninger som vil påvirke resten av deres jordiske og evige liv. Det kan til tider virke overveldende eller til og med skremmende å ta disse beslutningene. Men det er også spennende fordi vi lever i en betydningsfull tid.
Kan jeg få invitere deg til å gjøre noe som vil hjelpe deg på en måte få andre ting kan? Delta i Institutt! Jeg har nå sett mine barn, barnebarn og mange oldebarn delta i Institutt. Institutt-deltagelse har vært livsendrende for dem.
Institutt har hjulpet dem, og vil hjelpe deg, å styrke din omvendelse til Jesus Kristus. Å delta i Institutt vil hjelpe deg å føle mer av vår himmelske Faders store kjærlighet til deg. Institutt vil tilby deg inspirerende instruktører, trofaste venner og en følelse av tilhørighet. Det vil hjelpe deg å forstå hvorfor etterlevelse av evangeliet fører til evigvarende lykke. Å delta i Institutt vil hjelpe deg å etterleve evangeliet og føle mer glede – akkurat nå.
-
Hvis du ønsker å vite sannheten om hvem du egentlig er, delta i Institutt.
-
Hvis du ønsker å vite hensikten med livet, delta i Institutt.
-
Hvis du ønsker å holde deg på paktens sti, delta i Institutt.
-
Hvis du ønsker å lære hvordan du kan la Gud råde i ditt liv, delta i Institutt.
-
Hvis du ønsker å være en fredsstifter, delta i Institutt.
Jeg lover deg disse velsignelsene og uttrykker min kjærlighet til deg, i Jesu Kristi hellige navn. Amen.”
Eldste Godoy: Mens vi fremdeles er i dette kapittelet om åndelig styrke, la meg snakke om min erfaring med hjemmelærervirksomhet.
Som du så av den animerte videoen, fikk jeg i oppdrag å tjene selv om jeg ikke hadde mye å gi. Tjeneste fikk meg til å føle meg verdsatt. Det forberedte meg til å hjelpe andre, og som følge av dette styrket det mitt eget vitnesbyrd. En av de beste måtene å styrke noens vitnesbyrd på er å dele det med andre. Jeg håper du er aktivt engasjert i tjenestemuligheter. Det kan være omsorgstjeneste, slektshistorie, tempeltjeneste eller en hvilken som helst annen oppgave i Kirken hvor du glemmer deg selv og hjelper andre. Det vil velsigne deg, styrke deg og beskytte deg.
Jeg liker skriftstedet i Lære og pakter som understreker dette prinsippet:
“Sannelig sier jeg, menneskene skulle arbeide ivrig for en god sak, og gjøre mange ting av egen fri vilje og tilveiebringe mye rettferdighet.”
Og forresten, som jeg sa i videoen, likte jeg den hjemmelærerledsageren jeg hadde så godt at jeg giftet meg med datteren hans. Han ble min svigerfar. Han er Mônicas far. Jeg var svært aktiv i mine hjemmelæreroppdrag. Hver måned var jeg der i hjemmet hans for å gjøre hjemmelæreroppdrag.
Søster Godoy: En velsignelse denne generasjonen har som vi ikke hadde, er templer i nærheten. Det eneste i Brasil i våre yngre dager var i São Paulo, veldig langt unna oss. På den tiden reiste de unge voksne til tempelet når de skulle reise på misjon eller gifte seg. Heldigvis har president Nelson nå understreket hvor viktig det er å motta din begavelse uavhengig av misjon eller ekteskap. Det handler mer om forberedelse enn noe annet. Jeg håper du vil ha dette i tankene.
Å gå i Herrens hus regelmessig bringer også velsignelser. I tempelet mottar vi lærdommer for å hjelpe oss å overvinne verden. Jeg likte det president Nelson sa om tempelet på forrige konferanse:
Video: Ingenting vil hjelpe deg mer å holde fast i jernstangen enn å tilbe i tempelet så regelmessig som omstendighetene tillater det. Ingenting vil beskytte deg mer når du møter verdens mørke tåke. Ingenting vil styrke ditt vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus og hans forsoning eller hjelpe deg å forstå Guds storartede plan mer. Ingenting vil lindre din ånd mer i tider med smerte. Ingenting vil åpne himlene mer. Ingenting!”
Eldste Godoy: Takk, president Nelson, for din undervisning. Vi er så inderlig glad i deg. OK, neste emne: misjonærtjeneste
Misjonærtjeneste
Søster Godoy: Greit, på tide å snakke om misjon. Seks måneder etter at Carlos reiste på misjon, reiste jeg på min.
Eldste Godoy: For en tilfeldighet.
Søster Godoy: Det var ingen tilfeldighet. Vi ønsket begge å tjene Herren, og vi ønsket begge en fremtid sammen. Så vi så på misjonene våre som en god måte å behage Frelseren på, og samtidig forberede oss til vårt ekteskapelige liv. Vi visste at det også ville bringe de velsignelser vi trengte som et fremtidig ungt ektepar.
Eldste Godoy: Våre misjoner ga oss utvilsomt velsignelser. På grunn av vår misjon ble vårt vitnesbyrd om Frelseren styrket, vår kunnskap om evangeliet vokste, og kommunikasjons- og lederskapsferdighetene vi lærte der, hjalp oss i våre karrierer. Men fremfor alt annet føltes det godt å kunne utføre den misjonen Herren forventet av oss.
Søster Godoy: Men jeg har et spørsmål til deg. Hva med dem som ikke kan dra eller ikke fullfører sin misjon av forskjellige grunner? Kan de fortsatt ha håp om en lys fremtid?
Eldste Godoy: Selvfølgelig kan de det! En kjærlig himmelsk Fader vil alltid være der for dem. Vi skulle ikke dømme dem som har andre misjonserfaringer eller ingen misjonserfaring i det hele tatt. Selv om misjon kan være en avgjørende læringsopplevelse i vårt liv og er et prestedømsansvar for unge menn, er det ikke en ordinans i evangeliet, så ingen vil bli straffet i sin fremgang i dette liv eller miste velsignelser i evigheten på grunn av den.
Søster Godoy: Jeg er glad jeg fikk anledning til å tjene, og jeg anbefaler det til alle. Men som vi vet er unge kvinner velkomne og sårt tiltrengt, men misjon er valgfritt.
Eldste Godoy: Jeg er også takknemlig for min misjonserfaring. Jeg tror at jeg kom hjem fra disse to årene mer forberedt for livet. Og med en bedre frisyre.
Søster Godoy: Når vi snakker om å komme hjem fra misjon, hva med å snakke om ekteskap nå?
Eldste Godoy: Ok. La oss se på saken.
Å oppdra en familie
Søster Godoy: Her er vi, to hjemvendte misjonærer med mye kjærlighet, mange planer og ingen penger.
Eldste Godoy: Jepp! Jeg husker det.
Søster Godoy: Når jeg tenker tilbake nå, skjønner jeg hvor godt det var å begynne vårt ekteskapelige liv slik vi gjorde, og nå våre utdannelsesmessige, yrkesmessige og timelige mål sammen. Vi gjorde det sammen, og disse erfaringene og utfordringene gjorde at vi kom enda nærmere hverandre.
Eldste Godoy: Jeg husker det og jeg er enig. Disse årene med å bygge opp vårt liv og nå våre mål ble verdifulle minner for oss. Det betyr ikke at det er galt å starte et ekteskapelig liv som er godt etablert økonomisk. Vi ønsker bare å dele en melding med de av dere som venter med å gå videre i forholdet til dere har alt dere trenger. Dere trenger det grunnleggende, hverandre og Herren på deres side – alt annet kan dere oppnå sammen, noe som vil styrke ekteskapet. Og jeg ser etter noen her i forsamlingen.
Søster Godoy: Endre bildet, men ikke endre emnet – en annen kommentar om ekteskapet: Når dere, de unge voksne, ser oss, de etablerte ekteparene og familiene, tenker dere kanskje at det alltid har vært slik, at alt alltid ser bra ut, og at livet har vært lett for oss. Kanskje det er det for noen, men ikke for de fleste.
Eldste Godoy: Det var ikke det for oss, i hvert fall.
Søster Godoy: Ekteskapslivet er en læringsopplevelse som forhåpentligvis blir bedre etter hvert som vi utvikler oss. Kjærligheten har eksistert siden begynnelsen, men å gå overens på daglig basis bygges trinn for trinn. Vi må tilpasse oss til hverandre, le og gråte her og der; Barn vil bringe glede og hodepine, sykdom vil besøke oss av og til, og det kan være lite penger noen ganger. Men vet dere hva? Det er slik livet var ment å være.
Eldste Godoy: Men en ting er sikkert. Hvis vi bringer Jesu Kristi evangelium inn i denne ligningen, vil ekteskapslivet bli mye enklere og mer gledesfylt.
Søster Godoy: Så, neste spørsmål. Hva med dem som ikke vil få anledning til å gifte seg i dette liv? Har du noen ord til dem?
Eldste Godoy: Det har jeg. Jeg liker President Hinckleys råd til søstrene, som jeg tror kan anvendes for alle. La oss se hva han sa:
Video: “Noen av dere kommer dessverre aldri til å gifte dere i dette livet. Det viser seg at det noen ganger går slik. Men tilbring ikke livet med å sørge over det. Verden har fremdeles bruk for deres talenter. Den trenger deres bidrag. Kirken trenger deres tro. Den trenger deres sterke, hjelpende hånd. Livet er aldri mislykket før vi betegner det sånn. Det er mange som trenger deres hjelpsomme hender, deres kjærlige smil, deres ømme omtanke. Jeg ser så mange dyktige, tiltrekkende, flotte kvinner som ikke har funnet sin kjærlighet. Jeg forstår det ikke, men jeg vet at i Den allmektiges plan, den evige planen vi kaller Guds plan for lykke, vil det bli anledning og belønning for alle som søker den.”
Eldste Godoy: Et skriftsted som uttrykker de samme løftene, finnes i Mosiah 2:41.
“Og videre skulle jeg ønske dere ville tenke på hvor velsignet og lykkelige de er som holder Guds befalinger. For se, de blir velsignet i alle ting, både timelig og åndelig, og hvis de holder trofast ut til enden, blir de mottatt i himmelen for å bo med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt. Husk, husk at disse ting er sanne, for Gud Herren har uttalt det.”
Kort sagt er budskapet, med eldste Bednars ord, må du bare være en flink jente eller en flink gutt, holde budene, og Herren vil ta seg av alt. Til slutt vil alle velsignelsene bli gitt til de trofaste.
Môni, har du noen avsluttende kommentarer?
Søster Godoy: Ja. Jeg vil avslutte med mitt vitnesbyrd.
Jeg vet at vi er sønner og døtre av en kjærlig himmelsk Fader. Jeg vet at Jesus er Kristus og at han lever. Jeg vet at dette livet er tiden for å forberede seg til å møte Gud. Jeg vet at han leder oss og bereder veien. Vi er ikke alene. Jeg vet at tempelet er Herrens hus på jorden. Det er et sted hvor vi kan motta kunnskap og inspirasjon i vårt liv. Jeg vet at vi har en profet i vår tid, og han underviser og veileder oss.
I Jesu Kristi navn. Amen.
Eldste Godoy: Tusen takk. Jeg elsker å undervise sammen med deg. Og jeg elsker deg.
Hva med Gilberts? Noen kommentarer eller lærdommer til denne vakre gruppen?