“Magnolias fantastiske pappa”, Vennen, juli 2023, 40–41.
Magnolias fantastiske pappa
“Noen barn sa at vi ikke er en god familie fordi pappa ikke er medlem av kirken vår.”
Denne historien fant sted i USA.
“Magnolia! Lily!” ropte pappa. “Tid for Skriftene og bønn!”
Magnolia slengte seg ned på gulvet ved siden av hunden deres, Raindrop. Lily koset seg i favoritteppet sitt.
Familiens skriftlesing var moro. Noen ganger rollespilte de historiene fra Skriftene sammen. Det hjalp Magnolia til å se for seg historiene. Dessuten hjalp Raindrop alltid til når det var dyr i historiene!
Pappa åpnet Skriftene og leste et vers. Så ga han den store, tunge Bibelen til Magnolia. De byttet alle på å lese.
“Vær gode mot hverandre”, leste Magnolia.*
Hun rynket pannen. Folk var ikke alltid gode mot henne i kirken.
“Mamma, pappa, kan jeg snakke med dere om noe?” spurte hun.
“Selvfølgelig”, sa mamma. “Hva er det?”
“I Primær i går sa noen barn at vi ikke er en god familie fordi pappa ikke er medlem av kirken vår.”
Magnolias far tilhørte en annen kirke. Han dro til nadverdsmøtet sammen med familien på søndager. Han holdt tale om Den hellige ånd ved Lilys og Magnolias dåp. Alle sa at han gjorde en god jobb. Han var en fantastisk pappa.
“Det de sa, fikk meg til å begynne å gråte.” Magnolia snufset. “Hvorfor må folk være så slemme?”
Mamma og pappa så på hverandre.
“Jeg er glad du fortalte oss hva som skjedde”, sa pappa. “Mamma og jeg er veldig glad i hverandre. Vår familie er veldig viktig for oss.”
Mamma nikket. “Og familien vår er også viktig for vår himmelske Fader. Han elsker alle sine barn.”
Raindrop krøp tett inntil Magnolia. Hun klødde ham bak ørene.
“Vår himmelske Fader kjenner oss, og han vet at vi er glad i hverandre”, sa pappa. “Ingen familie er fullkommen, men vi kan fortsette å gjøre vårt beste.”
“Men det gjør fortsatt vondt når folk sier stygge ting om familien vår”, sa Magnolia. “Jesus lærte oss at vi skulle være snille mot alle. Å si stygge ting virker ikke som å følge Jesus.”
“Du har rett”, sa pappa. “Når du har lyst til å si noe stygt, kan du kanskje huske hva du følte når andre var uvennlige mot deg. Da kan du si noe vennlig i stedet.”
Magnolia trakk pusten dypt. “Greit.” Hun var glad for at hun kunne snakke med mamma og pappa.
“På tide med en familieklem!” Pappa trakk Lily og Magnolia inn i en stor klem og klemte dem godt. Mamma slo armene rundt alle tre. Raindrop løp i sirkler rundt alle.
“Jeg får ikke puste!” spøkte Lily. Magnolia lo.
“Hvem sin tur er det til å lese?” spurte pappa. Han slapp jentene og tok opp Skriftene sine.
“Min tur!” sa Lily. “Og det er pappas tur til å be.”
Da de var ferdige med å lese, knelte alle ned for å be. Magnolia følte fred da hun hørte pappa holde bønnen. Hun visste at vår himmelske Fader elsket familien hennes.
Illustrasjoner: Constanza Basaluzzo