“Sammen for evig”, , Vennen, des. 2023, 40–41.
Sammen for evig
Amir var glad for å bli beseglet til familien sin i tempelet.
Denne historien fant sted i Italia.
Amir holdt mamma i hånden mens de gikk gjennom Roma flyplass i Italia. De hadde nettopp fløyet fra hjemmet sitt i Hellas. De skulle til tempelet for å bli beseglet som en familie! Storesøsteren hans hadde reist langt, slik at hun kunne bli beseglet til dem.
“Hvor er bestemor?” spurte Amir, og så seg rundt. Han sto og trippet litt på tærne. Han var så spent!
“Vi finner henne”, sa mamma.
“Bestemor” var egentlig ikke Amirs bestemor, men han likte å tenke på henne som det. Hun var som hans misjonær-engel! Hun hadde hjulpet familien hans å lære om evangeliet. Og nå hjalp hun dem med å dra til tempelet for første gang!
“Der er hun!” ropte Amir. “Hei, bestemor!”
Amir vinket med armen. Søster Bush vinket tilbake med et stort smil. Hun gikk bort og ga Amir en klem. “Er du klar?”
“Ja!” sa Amir.
Søster Bush fikk tak i en taxi for å kjøre dem til tempelet. Amir klatret inn ved siden av søsteren sin. Snart kjørte taxien rundt et hjørne, og Amir kunne se tempelet. Det var så stort og praktfullt.
“Det ser enda finere ut enn på bildene!” sa Amir.
Amir og familien gikk rundt på tempelplassen og tok bilder. De hadde drømt om denne dagen så lenge.
Da det var på tide å gå inn, føltes det som om han kom inn i himmelen. Det var så rent og lyst der inne. Tempelarbeiderne var så hyggelige. Amir følte at vår himmelske Fader våket over ham. Han følte seg trygg.
Amir ventet mens foreldrene og søsteren gikk til en annen del av tempelet. To snille tempelarbeidere ventet sammen med ham og ga ham hvite klær å ha på seg. De viste ham en video om Jesus Kristus. Han følte seg fredfull.
Da tiden var inne, tok tempelarbeiderne ham med opp i tempelet. Amir så etter Jesus på maleriene. Det gjorde ham glad å vite at han var i Guds hus.
De kom inn i et vakkert rom. En stor, skinnende lampe hang fra taket. To store speil vendte mot hverandre på veggene. Familien hans var allerede der og ventet.
Mamma og pappa knelte ved et alter dekket av mykt stoff og holdt hverandre i hendene. En tempelarbeider ba Amir og søsteren hans om å knele ved alteret sammen med dem. Det føltes som om de var sammen igjen etter å ha vært adskilt i lang tid.
Amir gråt gledestårer. Familien hans virket også glad. Han visste at den varme følelsen han følte var Den hellige ånd. Han var glad for at de alle kunne være der sammen.
Da det var på tide å dra tilbake til Hellas, ga Amir storesøsteren sin en klem da de sa farvel. Han var lei seg for at de måtte dra. Men han visste at på grunn av tempelet ville de en dag alltid være sammen.
Illustrasjoner: Toby Newsome