“Problemer på biltur” Vennen, april 2024, 4–5.
Problemer på biltur
“La oss be igjen”, sa Emma.
Denne historien skjedde i Tyskland.
Emma la den siste soveposen inn i bobilen. Familien var på vei til Italia for en langhelg. Alle gledet seg!
Hun satte seg på setet sitt med et pledd og noe godt å spise. Broren hennes, Max, satt ved siden av henne.
“Er alle klare?” spurte pappa.
“Ja!” sa Emma og Max.
De kjørte forbi bygninger og trær. Det var mange biler på veiene. Etter noen timer var det så tettpakket at alle bilene stoppet.
Emma så ut av vinduet på personene i bilene ved siden av seg. Noen så ut til å kjede seg. Andre virket irriterte.
En mann bak dem gikk ut av bilen sin. Han gikk bort og banket på pappas vindu.
Pappa rullet ned vinduet. “Hei. Kan jeg hjelpe deg?
Mannen pekte på bilen deres. “Ett av dekkene deres er flatt.”
“Å, nei!” sa pappa. Han gikk ut for å se og snakke med mannen.
Pappa satte seg i bilen igjen. “Vi har to valg. Vi kan stoppe ved neste rasteplass. Eller vi kan kjøre forsiktig til nærmeste campingplass. La oss be om det.”
Mamma holdt bønnen. Hun ba vår himmelske Fader hjelpe dem å vite hva de skulle gjøre.
Alle var stille. Emma lyttet nøye for å høre Den hellige ånd. “Jeg syns vi skal kjøre til campingplassen”, sa hun.
“Jeg også”, sa pappa.
Da de kom dit, ringte mamma og pappa en bilmekaniker for å få hjelp. Noen timer senere kom en mekaniker for å se på dekket.
“Det blir vanskelig å finne et dekk som passer”, sa han. Vi kan bestille et nytt, men alle butikkene er stengt for helgen. Vi kan ikke få dekket før på tirsdag.”
Emma rynket pannen. Det var mange dager til tirsdag, og hva hvis det ble forsinket? Hun gledet seg til å dra til Italia. Men nå kom de seg kanskje ikke dit!
“La oss be igjen”, sa Emma.
“God idé”, sa mamma. “Bare husk at selv om vi ikke blir velsignet med et dekk, hører vår himmelske Fader alltid våre bønner. Vi kan fortsatt ha en flott tur.”
Emma nikket. “Kjære himmelske Fader”, ba hun, “takk for at du har beskyttet oss på turen. Hvis det er mulig, vil du være så snill og hjelpe oss å finne det rette dekket til bobilen vår.”
Neste morgen kom bilmekanikeren tilbake. Han trillet et stort dekk bort til dem.
“Det ser ut til at vi kommer oss til Italia likevel!” sa pappa. Emma og Max jublet.
“Hvordan fant du et nytt dekk så fort?” spurte Max mekanikeren.
“Jeg spurte noen andre her om de hadde et reservedekk som kunne passe”, sa mekanikeren. “Og det var noen som hadde det!”
Mekanikeren satte på det nye dekket. De var klare til å dra! Emma holdt en stille bønn for å takke. Familieturen hadde ikke gått som planlagt, men vår himmelske Fader hadde hørt bønnene deres.