“En bedre vane” Vennen, april 2024, 10–11.
En bedre vane
I Primær lærte jeg at Herrens navn er spesielt.
Denne historien fant sted i USA.
Det begynte med fire firkanter.
Firkanter var en lek noen barn lekte ute i friminuttet. Fire spillere sto i en firkant og spratt en ball til hverandre. Hvis de bommet på ballen, var de ute av spillet.
Jeg var nervøs første gang jeg spilte. Men jeg var ganske god. Det var morsomt!
En pike overfor meg bommet på ballen. Hun sa vår himmelske Faders navn og lo. “Et bra skudd, Gwen”, sa hun. “Jeg er visst ute!”
Jeg holdt ballen godt fast. Hun hadde nettopp misbrukt Herrens navn! Det var det samme som å banne.
Men det virket ikke som noen andre syntes det var ille. Alle lo, som om det var morsomt eller kult.
Vi fortsatte spillet. Så skjedde det igjen. Noen bommet på ballen og sa vår himmelske Faders navn som et banneord.
Noen minutter senere bommet også jeg på ballen. Og akkurat som de andre, misbrukte jeg Herrens navn. Barna lo og ga meg “high-five” da jeg kom tilbake for å spille igjen.
Etter dette spilte jeg firkanter hver dag … Og jeg misbrukte Herrens navn mer og mer.
En dag ble min venn Abby med i spillet. Hun spratt ballen til meg. Jeg bommet og sa vår himmelske Faders navn.
Abby blunket overrasket. “Du pleide aldri å si det.”
Hun hadde rett. Hjemme og i Primær lærte jeg at Herrens navn er spesielt, og at vi aldri skulle bruke det til å banne eller spøke med. Og det var det jeg hadde gjort – i flere uker! Jeg følte meg kvalm.
Etter skolen fant jeg mamma på kontoret hennes.
“Hei, vennen min!” sa hun.
Jeg brast i gråt. Jeg fortalte henne alt om firkanter og at jeg hadde misbrukt Herrens navn. “Jeg vet ikke om jeg klarer å slutte”, sa jeg med et snufs.
Hun ga meg en god klem. “Det føles nok slik akkurat nå. Men jeg vet vår himmelske Fader kan hjelpe deg.”
“Hvordan da?” spurte jeg.
“Omvendelse innebærer å vende tilbake til vår himmelske Fader og prøve å forbedre oss”, sa mamma. “Det blir ikke lett, men du kan be om hjelp. Når du bruker bedre ord, vil din gamle vane forsvinne.”
Mamma hjalp meg å lage en liste over nye ord jeg kunne si istedenfor Herrens navn. Så ba vi sammen. Jeg fortalte min himmelske Fader hvor lei meg jeg var og ba om hjelp til å bruke et godt språk.
Dagen etter trakk jeg pusten dypt før jeg spilte firkanter. Da jeg bommet på ballen, var jeg på nippet til å si vår himmelske Faders navn igjen, men jeg stoppet. I stedet sa jeg et ord fra listen min.
“Å, bananer!” sa jeg. Det føltes så godt”
Hver dag prøvde jeg hardt å bruke et bedre språk. Noen ganger rotet jeg det fortsatt til. Men jeg fortsatte å be og prøve. Snart spilte jeg et helt spill uten å si Herrens navn. Så en hel uke. Så en hel måned!
Jeg visste at vår himmelske Fader og Jesus Kristus hadde hjulpet meg å omvende meg og forandre uvanen min – og det føltes bedre enn å vinne spillet!
Illustrasjoner: Kiersten Eagan