“Søndagsvalget”, Vennen, juli 2024, 4–5.
Søndagsvalget
“Hva er nadverden?” spurte Anita.
Denne historien fant sted på Island.
“Høyere!” sa Evolett til venninnen Anita. De så hvor høyt de kunne hoppe på Evoletts trampoline.
Akkurat da hoppet Anita veldig høyt. Da hun landet på føttene igjen, fikk det Evolett til å flakse opp! Begge jentene ramlet ned på trampolinen. De lo.
“Dette er kjempegøy”, sa Anita. “Kan vi leke i morgen også?”
Evolett slengte seg ned på ryggen. “Ja! Gjerne det!”
“Vi kan leke hjemme hos bestemor.” Anitas bestemor bodde noen hus bortenfor Evolett.
Så husket Evolett at neste dag var søndag. Hun ønsket å være i Primær. Det ville være morsomt å leke med Anita, men hun ønsket å ta et godt valg.
“Jeg kom akkurat på at jeg ikke kan,” sa Evolett. “Jeg er lei for det. Jeg skal i kirken sammen med familien i morgen.”
Anita reiste seg og hoppet igjen. “Hvorfor?”
Evolett begynte også å hoppe. “Jeg ønsker å følge Jesus. Familien min går i kirken hver søndag for å lære om ham og ta del i nadverden.”
“Hva er nadverden?” spurte Anita.
“Det er da vi spiser en liten brødbit og drikker et lite beger med vann for å minnes Jesus Kristus,” sa Evolett. “Så snakker folk om hvordan Jesus hjelper dem. Og etter det er det en spesiell klasse for barn!”
“Det høres morsomt ut!” sa Anita. “Kan jeg bli med?”
“Så klart!” smilte Evolett.
Anita løp hjem for å spørre bestemoren om hun kunne gå i kirken sammen med Evolett. Neste morgen hentet Evolett og familien Anita på vei til kirken.
Da de var fremme i kirken, viste Evolett Anita rundt. Hun viste henne Primær-rommet, aktivitetssalen og kirkesalen.
Så var det tid for nadverdsmøtet. Evolett og Anita satt sammen. Evolett prøvde å tenke på Jesus Kristus under nadverden. Så lyttet de til talene.
Så var det endelig Primær! Evolett presenterte Anita for noen av vennene sine.
“Dette er venninnen min, Anita,” sa Evolett.
“Vi er så glad for at du kom hit i dag. Jeg er søster Magnusson,” sa Primær-læreren.
Da Evolett og Anita lyttet til leksjonen om Jesus Kristus, følte Evolett seg lykkelig. Hun likte å være i kirken sammen med Anita. Hun snudde seg og smilte til Anita. Venninnen hennes smilte tilbake.
“Takk for at du inviterte meg,” sa Anita på vei hjem.
Evolett var glad for at hun kunne følge Jesus Kristus. Og hun var glad for at Anita også ønsket å lære om ham.
Det var morsomt å hoppe på en trampoline og flakse opp i luften, men den varme følelsen Evolett følte inni seg var enda bedre.
Illustrasjoner: Fiona Powers