“En prat med Alan om trosartiklene”, Vennen, juli 2024, 40–41.
En prat med Alan om trosartiklene
Alan er fra Málaga i Spania. Vi stilte ham noen spørsmål om hvordan han lærte trosartiklene.
Fortell oss om deg selv.
Jeg er åtte år gammel. Når jeg blir stor, vil jeg bli en berømt forsker. Favorittfargen min er oransje, og favorittmaten min er tortillas de patatas (spansk omelett) som bestemor lager.
Hvor lærte du deg trosartiklene?
Jeg begynte å lære dem i Primær. Vi sang sanger for å hjelpe oss å lære dem utenat. Noen ganger skrev lærerne våre dem på tavlen og visket ut noen ord. Vi tegnet også bilder for å forklare hva hver trosartikkel betydde.
Jeg øvde også på å si dem sammen med familien min i bilen på vei til skolen. Jeg hjelper lillesøsteren min, Maia, å lære dem også. Hun kan allerede de seks første!
Hvilken trosartikkel liker du best?
Jeg liker nummer ni. “Vi tror på alt som Gud har åpenbart, alt som han nå åpenbarer, og vi tror at han fortsatt vil åpenbare mange store og viktige ting angående Guds rike.” Den lærer oss at vår himmelske Fader har flere ting som vi må lære litt etter litt.
Hvordan har kjennskap til trosartiklene hjulpet deg?
En dag på skolen spurte venninnen min Sophia meg hva jeg trodde på, og om jeg tilhørte noen religion. Jeg husket den første trosartikkelen, som går sånn: “Vi tror på Gud den evige Fader og på hans Sønn Jesus Kristus og på Den hellige ånd.” Jeg delte den med henne.
Jeg sa også at jeg var kristen og et medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Hun lyttet til meg og forsto hva jeg fortalte henne.
Hvilken følelse ga denne opplevelsen deg?
Jeg følte veldig godt fordi jeg visste at jeg hadde vært modig som fortalte om troen min til venninnen min. Fordi jeg hadde arbeidet hardt for å lære meg trosartiklene, kunne jeg dele evangeliet og vite hva jeg skulle si.