“Jeg følte meg mislykket”, Til styrke for ungdom, april 2021, 12–13.
Kom, følg med meg
Jeg følte meg mislykket
Jeg hadde ikke døpt noen på misjonen min. Men så innså jeg at det fantes en bedre måte å måle suksess på.
Illustrasjon: Adam Howling
Har du noen gang følt at du mislyktes i noe selv om du hadde håpet av hele ditt hjerte at du ville lykkes? Det var sånn jeg følte det da jeg kom hjem fra min misjon. To år i Frankrike, og til hvilken nytte? Ja, jeg hadde fått venner, lært et språk og lært å bli glad i trofaste hellige som gjør sitt beste for å etterleve evangeliet.
Men jeg hadde ikke døpt noen.
Så husket jeg rådet min misjonspresident ga meg under mitt siste intervju: “Hvis du ærlig kan si at Herren er tilfreds med din innsats, hvis du ærlig kan si at du gjorde ditt beste for ham, da er det målet på din suksess. Ingenting annet betyr noe.”
Da jeg tenkte over det, følte jeg trang til å be. Langsomt fikk jeg fred i hjertet. Ånden hvisket: “Herren vet at du gjorde ditt beste. Ditt offer er akseptabelt.” Det var på tide å komme videre med de neste trinnene i livet mitt.
Spol fremover fra Frankrike
Spol fremover mange år. Jeg skrev et brev til min datter, som var på misjon i Canada, da jeg hørte et pling på telefonen. Noen hadde sendt meg et fotografi av andre omslagsside av en Mormons bok med et vitnesbyrd skrevet på fransk – med min egen håndskrift! Jeg hadde gitt boken til en søster som hadde blitt medlem Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige mens jeg var misjonær (selv om jeg ikke hadde døpt henne), men hun hadde blitt mindre aktiv noen år senere. Hvorfor skulle noen sende meg et fotografi av vitnesbyrdet jeg hadde skrevet så mange år tidligere?
Bildet kom med et budskap: “Jeg tenkte du ville være interessert i å se vitnesbyrdet ditt igjen. Min tante ble så begeistret da jeg ble medlem av Kirken at hun ga meg Mormons boken du en gang ga henne. Jeg tenkte du ville sette pris på å vite hvilken skatt den er for meg.
Min tante holdt seg ikke aktiv i Kirken, men hun snakket alltid positivt om den, i den grad at hennes yngre søster (min mor) ba misjonærene om å undervise henne. Mor ble medlem av Kirken. Hun ble viet i tempelet. Hun og far oppdro fire barn som medlemmer av Kirken. Mine tre søsken og jeg har alle vært på misjon og giftet oss i tempelet. Vi er alle aktive og trofaste.”
Jeg ble overveldet av følelser. For alle de årene siden trodde jeg at jeg hadde mislyktes. Men nå kunne jeg se hvordan Herren hadde utført sitt verk på sin måte over tid.
Når du gjør ditt beste for Herren
Minnene om andre jeg hadde undervist som misjonær, begynte å komme strømmende. Én av dem ble medlem av Kirken et år etter at jeg hadde kommet hjem. Han bor nå i Fransk Polynesia, og vi snakker stadig med hverandre på Skype. En annen ble medlem av Kirken syv år etter misjonen min. Han var selv på misjon i Texas. Nå er han utøvende sekretær i en stav i Sør-Frankrike.
Jeg tenkte på andre franske medlemmer jeg fremdeles kjenner og er glad i – en søster på et pleiehjem som skriver brev til meg, og en mann jeg kjente da han var tenåring, og som nå er misjonspresident i Afrika.
Hvis du hadde spurt meg på slutten av misjonen, ville jeg ha sagt at jeg mislyktes. Men da jeg tenkte på vitnesbyrdet jeg hadde skrevet i denne Mormons boken for alle disse årene siden, innså jeg at du ikke kan mislykkes så lenge du gjør ditt beste for Herren. “Kanskje det eneste jeg mislyktes med, var å være mislykket”, tenkte jeg.
Mislykket eller vellykket?
I gjenopprettelsens tidlige tid ble en gruppe misjonærer sendt for å forkynne for amerikanske indianere som bodde vest for Missouri (se Lære og pakter 28:8; 30:6; 32:2). De trodde de oppfylte Mormons boks profetier om at lamanittene ville ta imot evangeliet i de siste dager. Men på slutten av misjonen hadde de ikke døpt en eneste indianer.
Hvis du hadde spurt dem, hva ville de ha sagt om å mislykkes? Underveis bragte de imidlertid andre inn i Kirken. Blant dem var fremtidige ledere som Sidney Rigdon, så vel som mange medlemmer i Kirtland i Ohio, hvor det første tempelet i de siste dager senere ble bygget. De lærte, slik jeg hadde lært, at Herren vil “vise menneskenes barn at jeg er istand til å utføre mitt eget verk” (2 Nephi 27:21).
Jeg lente meg tilbake i stolen og smilte. Jeg innså at tilbakeslag i livet kan virke som nederlag i øyeblikket. Men med tiden, hvis du fortsetter å gjøre ditt beste, vil Herren hjelpe deg å vende dem til triumfer.