“Å skille seg ut i Irland”, Til styrke for ungdom, okt. 2021.
Å skille seg ut i Irland
Evan K. er den eneste unge mannen i Kirken på skolen sin – men han er aldri alene.
Fotografier: Ashley-Ann K.
Har du hørt ordtaket “Gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet”? 15 år gamle Evan K. fra Irland vil neppe si det med det første. “Gresset vårt er veldig grønt!” sier han.
Det er en god grunn til at Irland noen ganger omtales som “Den grønne øya”.
“Det er vakkert her”, sier Evan. Han gjør også mest mulig ut av denne skjønnheten, ofte mens han sykler. “Jeg elsker å sykle langs noen av de mange fredfylte veiene rundt oss.”
Smaragdgrønt gress og annen naturlig skjønnhet finnes overalt rundt ham. Det som er mangelvare, er imidlertid andre medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige på hans egen alder. Evan og hans yngre søstre er de eneste medlemmene av Kirken på skolen sin.
En enslig svale
I Irland er mange av skolene religiøse skoler. Evan og søstrene hans går på den lokale katolske skolen sammen med de andre ungdommene som bor i deres del av Irland.
Når det gjelder livsstilsvalg, er det noen klare områder hvor Evan skiller seg ut. “Det er til tider vanskelig fordi alle andre banner”, sier han. Banning er ganske vanlig der, forklarer Evan. Men det er en del av irsk kultur som Evan sier kan være en enda større utfordring.
“Guttene liker å møtes og ta seg en drink”, forklarer han. “Jeg er alltid den som skiller meg ut.”
Han snakker om skolevenner på sin egen alder. Å drikke alkohol i ung alder er vanlig der Evan bor. Disse sosiale treffene skjer så ofte at Evan sier han noen ganger vurderer å bli med, slik at han ikke alltid blir utelatt. Men hver gang blir han hjemme.
“Jeg tenker: ‘Hva vil skje hvis jeg blir med dem?’” sier han. “Jeg vet at hvis jeg velger å la være, vil jeg bli velsignet for det. Velsignelsene ved å holde budene er langt større enn smerten ved å være den som skiller seg ut.”
Evan stoler på at Den hellige ånd vil hjelpe ham gjennom daglige valg. I tillegg har han også andre kilder til styrke å benytte seg av.
Hans irske venner i Kirken er bare en tekstmelding unna.
Venner på Internett og daglig styrke
Fordi ungdommene i Kirken er spredt vidt omkring der Evan bor, har de mange virtuelle møter. For det første møtes de til Seminar på Internett.
“Ukentlig Seminar er så bra”, sier Evan. “Ikke bare får vi lære om Kristus og evangeliet i Seminar, men etterpå lar læreren Zoom-samtalen stå åpen for oss.”
Under den åpne samtalen får de være sammen, spøke, spille spill og bare være venner med andre som deler samme verdinormer. Evan har utviklet noen av sine nærmeste vennskap ved hjelp av disse kontaktene i Kirken.
En av disse kontaktene er hans gode venn Rob. “Vi finner masse morsomme ting som ligner”, sier Evan. “Rob kan finne noe morsomt på sosiale medier som han vet jeg vil like, og sende det til meg. Så sender vi tekstmeldinger frem og tilbake litt. Noen timer senere kan jeg finne noe morsomt og sende det til ham.”
Ganske normale greier, ikke sant? Men disse små samtalene er til stor hjelp gjennom hele uken. “Det er godt fordi vi kan få del i hverandres latter, men det trenger ikke å være banning eller noe annet inne i bildet.” De kan også sende tekstmeldinger til hverandre når de bare trenger litt ekstra styrke i evangeliet.
En irsk sammenkomst
Selv om de siste dagers hellige ungdommene i Irland bor litt spredt, prøver de likevel å komme sammen fysisk i løpet av året – noen ganger med ungdommer fra hele landet.
Disse aktivitetene har omfattet alt fra tjenesteprosjekter til å leie oppblåsbare sumobryterdrakter. “De er veldig morsomme!” sier Evan.
Noen ganger på slutten av aktivitetene hender det at de har en disko (en dans). Disse er svært forskjellige fra skolediskoer og offentlige diskoer som finner sted i nærheten. Hvis for eksempel en gutt på en vanlig disko ber en jente opp til dans, er det nesten som om han inviterer henne på stevnemøte – eller til og med spør om de skal være kjærester. Det er en del av kulturen der.
Ting er imidlertid annerledes på Kirkens diskoer. Der, sier Evan, “kan vi be noen opp til dans, og de vil ikke tro at vi ber dem om å være i et seriøst forhold med oss. Det er mye bedre.”
Disse sammenkomstene med andre ungdommer i Kirken i Irland har varig virkning gjennom hele året. De fortsetter vennskapet ved å spille nettspill, sende tekstmeldinger og snakke på telefonen og støtte hverandre til de kan samles igjen fysisk.
Evan liker å tilbringe tid sammen med familien, blant annet ved å sykle sammen og synge salmer hjemme.
Vekst og evangeliets lys
Evan har et lite råd til andre ungdommer i en situasjon som hans. “Hvis du føler at du er den eneste av Kirkens ungdommer på skolen, må du ikke endre normene dine for å prøve å passe inn. Hvis du banner, drikker eller røyker for å passe inn, vil du gå glipp av mye. Velsignelsene er mye bedre enn tilfredsstillelsen av å prøve å passe inn!”
Og i tilfelle du er redd for at Evan er ensom på skolen fordi han velger å leve annerledes, må du tro om igjen. Han sier at folk er klar over hva han tror på og respekterer ham selv om han er fra en annen religion. “Jeg godtar deres tro, og de godtar min”, forklarer han. “Jeg er gode venner med alle på skolen.”
Når alt kommer til alt, er kanskje ikke Evan omgitt av Kirkens ungdom i hverdagen, men han lar evangeliets lys skinne likevel. Og hvem vet forresten hvor mange evangeliefrø han sår bare ved å være et så godt eksempel? Tross alt pleier ting å vokse helt fint i Irland!