“Løftet opp på korset – utdrag”, Til styrke for ungdom, nov. 2022.
Løftet opp på korset
Utdrag
Én grunn til at vi ikke legger vekt på korset som et symbol, stammer fra våre bibelske røtter. Fordi korsfestelse var en av Romerrikets mest pinefulle former for henrettelse, valgte mange tidlige etterfølgere av Jesus å ikke fremheve dette brutale lidelsesredskapet. Betydningen av Kristi død sto absolutt sentralt i deres tro, men i rundt 300 år forsøkte de vanligvis å formidle på andre måter at de var tilhengere av evangeliet …
En annen grunn til ikke å bruke ikoniserte kors er vår vektlegging av det fullstendige mirakelet som Kristi misjon er – hans strålende oppstandelse så vel som hans offerlidelse og død …
I alle land og i alle tidsaldre har han sagt til enhver av oss: “Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg” [Matteus 16:24].
Dette handler om korsene vi bærer istedenfor de vi har på oss. For å være en Jesu Kristi etterfølger, må man noen ganger bære en byrde – din egen eller en annens – og gå dit offer er nødvendig og lidelse er uunngåelig. En sann kristen kan ikke bare følge Mesteren i de saker som han eller hun er enig i. Nei. Vi følger ham overalt, også, om nødvendig, inn på arenaer fylt med tårer og vanskeligheter, hvor vi noen ganger kan stå veldig alene.
Må vi følge Ham – usvikelig, aldri vakle eller flykte, aldri vike fra oppgaven, ikke når vårt kors kan være tungt og ikke når stien en stund kan synes mørk og uten håp.