“En seier på sabbaten”, Til styrke for ungdom, feb. 2024.
En seier på sabbaten
Parker J. fra Oregon i USA hadde ikke følt seg nær til Gud. Men hans beslutning om å holde sabbatsdagen hellig hjalp ham å koble seg på igjen.
Foto: Christina Smith
Da 17 år gamle Parker J. trente til seniormesterskapet i bryting, forberedte han seg på enhver manøver som det kunne tenkes at motstanderne hans ville benytte seg av. Selv om han har bygget opp styrken sin med bryting, fotball, kulestøt og til og med trekkspill i mange år, hadde Parkers viktigste forberedelse ikke noe med de fysiske musklene hans å gjøre. Det krevde åndelig styrke å gjøre denne turneringen til en seier i Guds øyne.
Å kjempe med en avgjørelse
“Det ga meg alltid styrke å føle Guds kjærlighet”, sier Parker. Av en eller annen grunn følte han seg ikke særlig nær Gud i ukene før turneringen. “Tidligere”, sier han, “hjalp takknemlighet til Gud meg virkelig med å styrke vitnesbyrdet mitt. Derfor visste jeg ikke helt om det var jeg som ikke var like takknemlig, eller om Gud faktisk trakk hånden sin litt tilbake.”
Planen for turneringsuken var enkel: Parkers lag skulle dra med buss på torsdag for å konkurrere i turneringen fredag og lørdag. Dessverre gjorde en ubehagelig snøstorm ting litt mer komplisert. Turneringen ble utsatt en dag, noe som betød at bryterne som vant kamper på lørdag, også måtte konkurrere på søndag. Parkers ferdigheter og styrke gjorde at han hadde stor sjanse til å komme så langt.
Parker satt på bussen sammen med lagkameratene sine og visste at han måtte ta et valg: bryte i søndagens finaler eller hedre sabbaten. Siden han skulle uteksamineres etter dette året, var det hans siste sjanse til å kjempe med laget sitt.
“Det var veldig vanskelig for meg å ta denne avgjørelsen. Jeg hadde rett og slett ikke følt Guds hånd i ukene før turneringen”, sier han.
Men minner om tidligere erfaringer med Gud ga Parker den styrken han trengte for å bestemme seg. “Selv om jeg ikke hadde følt hans hånd i det siste, visste jeg at jeg hadde følt hans hånd tidligere. Jeg lover hver uke når jeg tar nadverden alltid å minnes ham, ikke bare når jeg føler for det. Så jeg bestemte meg for ikke å konkurrere på søndagen.”
En sann triumf
Parker dukket opp lørdag formiddag i visshet om at han ikke ville bryte i finalen på søndag, selv om han skulle vinne hver eneste kamp på lørdag. Overraskende nok følte han seg ikke skuffet lenger. “Jeg hadde slått meg til ro med beslutningen min”, sier han. “Det var interessant, for gjennom hele sesongen hadde jeg følt så mye press for å vinne. Men under konkurransen var jeg bare glad for å være der sammen med mennesker jeg er glad i. Jeg ville bare gjøre mitt beste.”
Og det gjorde han. Parkers trening betalte seg, og han vant hver eneste kamp den lørdagen. Men da han sto over søndagens kamp, følte Parker at han vant noe langt mer verdifullt. “Førstepremien ville bare ha støvet ned på hyllen min”, sier han. “Men klarheten og freden jeg fikk ved å velge Gud og være i stand til å gjenkjenne hans hånd, var virkelig verdt det.”
Parkers sanne seier var ikke en medalje eller et trofé. Den besto i å velge Gud og være i stand til å gjenkjenne Hans hånd.
Parker sier: “Denne opplevelsen fikk meg til å innse hva jeg var i stand til. Mange ungdommer tror ikke de vil klare å ta vanskelige valg. Jeg har vært der. Du kan alltid velge å gjøre det rette, selv om du skulle ha rotet det til før. Gud kjenner deg og har troen på deg. Han vet at du har evnen til å gjøre det.”
Velsignelser av offer
Like etter Parkers åndelige seier, fikk han sitt misjonskall til Romania. Han vet at valget om å holde Guds bud vil ha positiv innflytelse på hans misjon og resten av hans liv. Han sier: “Nå vet jeg at det å sette av en dag i uken til Gud, velsigner deg tredobbelt, firedobbelt! Det er ikke slik: ‘Vel, jeg har stått over finalen i denne turneringen, så jeg kommer til himmelen’. Det er heller sånn at min evne til å tjene, ofre og være nærmere Gud har økt.”
Parker gleder seg til å tjene Herren som heltidsmisjonær i Romania.
Neste gang Parker må kjempe med en viktig avgjørelse, er han mer forberedt enn noen gang. “Det er ikke mange som vil få sjansen til å gi avkall på finalekampen i et delstatsmesterskap i bryting”, innrømmer Parker. “Det relevante her er offer. Å være i stand til å kunne gi slipp på noe for Gud, og vie det til ham, ga meg en følelse av kraft som jeg aldri har hatt før. Gud kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv.” Han sier: “Gud vil la deg oppleve situasjoner som er vanskelige, men aldri umulige å overvinne med Hans hjelp.”