“Prøver du å etterleve evangeliet uten Jesus Kristus?”, Til styrke for ungdom, feb. 2024.
Prøver du å etterleve evangeliet uten Jesus Kristus?
Jeg følte at jeg manglet noe i kirken, helt til jeg innså at problemet ikke var kirken – det var det at jeg ikke fokuserte på Frelseren.
Hand of Salvation [Frelserens hånd] av Michael Malm
Da jeg gikk på videregående, følte jeg meg nesten alltid langt borte fra Gud og Jesus Kristus. Alle rundt meg virket så mye mer åndelige og hadde så mange fine, åndelige opplevelser.
Jeg kunne ikke forstå hva jeg gjorde galt. Jeg gikk i kirken, leste i Skriftene, ba og dro til tempelet når menigheten min planla tempelturer. Men jeg følte fortsatt at jeg manglet noe.
Det var ikke før under misjonen min at jeg skjønte hva som var puslespillbrikken som manglet: Jesus Kristus.
Jeg hadde fokusert på å gjøre ting istedenfor å fokusere på Frelseren og bli en hengiven tilhenger av ham.
La meg være tydelig, rettferdige vaner er bra. Å etterleve budene hjelper oss å komme til Jesus Kristus. Men noen ganger blir vi så opptatt av “kirkeoppgaver” at vi tar Frelseren ut av aktivitetene som er ment å bringe oss til ham. Dette kan føre til at vi føler oss åndelig tomme.
Til stede i kirken, distansert fra Kristus
Noen venner av meg som forlot Kirken, fortalte meg nylig at de aldri har følt seg lykkeligere og har mer fred. Det var så forvirrende for meg! Hvis dette er Kristi kirke, hvordan kan det ha seg?
Da jeg lyttet til erfaringene og bekymringene vennene mine hadde, innså jeg at det ikke var det å forlate Kirken som ga dem fred. Det var å legge vekk listen med gjøremål som de følte at de måtte utføre. Da de forlot Kirken, la de også fra seg den åndelige oppgavelisten sin.
Men det var ikke det Frelseren hadde i tankene da han opprettet sin kirke og ga sine bud.
Eldste Donald L. Hallstrom i De sytti sa en gang: “Noen ser på aktivitet i Kirken som det endelige mål. Deri ligger en fare. Det er mulig å være aktiv i Kirken og mindre aktiv i evangeliet. La meg understreke: Aktivitet i Kirken er et svært ønskelig mål, men det er ikke nok.”1
Det er mulig å gjøre de riktige tingene, men likevel totalt glemme årsaken til at man gjør dem.
Faren ved å se forbi Kristus
Søster Tracy Y. Browning, annenrådgiver i Primærs generalpresidentskap, hadde vesentlig kunnskap om israelittene i Det nye testamente: “Akkurat slik vi blir i dag, ble Guds folk i fordums tid oppfordret til å se sitt liv gjennom Ham for å få se mer av ham i sitt liv. Men da Frelseren virket, hadde israelittene mistet Kristus av syne i sine helligholdelser …
I denne tilstanden trodde Israels barn at lovens handlemåter og ritualer var veien til personlig frelse, og reduserte delvis Moseloven til en rekke retningslinjer som ble håndhevet for å styre det sivile livet. Dette krevde at Frelseren måtte gjenopprette fokus og klarhet i sitt evangelium.”2
Noen ganger distraherer ikke Satan medlemmer av Kristi gjenopprettede kirke, slik at de begår alvorlige synder. I stedet tar han nettopp det vi tror er bra, og overbeviser oss om at det er galt.
Som president M. Russell Ballard, fungerende president for De tolv apostlers quorum, underviste: “Noen ganger begynner trofaste siste dagers hellige … å fokusere på ‘supplementene’ istedenfor på de grunnleggende prinsippene. Det vil si at Satan frister oss til å bli avledet fra det gjengitte evangeliums enkle og klare budskap.”3
Istedenfor å gi oss fred, kan vår innsats med å etterleve evangeliet innimellom føre til litt stress og frustrasjon. Det er akkurat slik Satan ønsker at vi skal føle om evangeliet. Hvis han ikke kan få oss til å synde, vil han overbevise oss om at etterlevelse av evangeliet er for vanskelig, for utmattende og mer enn vi kan klare.
Fokusere på vårt vitnesbyrd om Kristus
På videregående trodde jeg ikke at jeg gjorde nok. Denne frykten for utilstrekkelighet var grunnen til at jeg ikke følte meg like åndelig som menneskene rundt meg.
Selv om handlingene våre kan være et tegn på at vi er omvendt, kan vi ikke la ytre aktiviteter definere vår åndelighet. Hvis vi gjør det, kan vi begynne å legge ansvaret for frelsen på våre egne skuldre, istedenfor å stole på Jesus Kristus.
President Nelson har oppfordret oss til å ha et “urokkelig fokus på Frelseren og Hans evangelium”. 4 Dette vil føre oss bort fra åndelige “sjekklister” og til fredelig og gledesfylt omvendelse i Hans kirke. “Ingenting innbyr Ånden mer enn å holde ditt fokus på Jesus Kristus.” 5