Vær saktmodig og ydmyk av hjertet
Av eldste Ulisses Soares
i De syttis presidentskap
Å være saktmodig betyr ikke svakhet, men det betyr å utvise godhet og vennlighet.
Mormon sa at en mann ikke kan “ha tro og håp uten å være saktmodig og ydmyk av hjertet.”1 Han tilføyde at uten slike egenskaper er “tro og håp forgjeves, for ingen er antagelig for Gud unntatt den som er saktmodig og ydmyk av hjertet.”2
Saktmodighet er et kjennetegn på dem som er “gudfryktig, rettferdig, ydmyk, lærevillig og tålmodig i lidelse.”3 De som har denne egenskapen, er villige til å følge Jesus Kristus, og deres væremåte er rolig, medgjørlig, tolerant og underdanig.
Apostelen Paulus forkynte at ydmykhet er en frukt av Ånden.4 Derfor kan den lettest oppnås dersom vi vil “vandre i Ånden.”5 Og for å vandre i Ånden må vår livsførsel utstråle rettskaffenhet for Herren.
Når vi påtar oss Kristi navn, er det forventet at vi gjør vårt ytterste for å etterligne hans egenskaper og endre vår karakter for å bli mer lik ham hver dag. Frelseren formante sine disipler og sa: “Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.”6 Hvis vi kommer til Kristus, fornekter oss all ugudelighet og elsker Gud, vil dagen komme da vi ved Kristi nåde kan bli fullkomne i ham.7
“Kristus-lignende egenskaper er gaver fra Gud. [Disse egenskapene] blir en del av oss når vi bruker handlefriheten i rettferdighet… [Vi skulle] ha et ønske om å behage Gud og innse hvilke svakheter [vi] har, og vær[e] villig[e] til og ivrig[e] etter å forbedre [oss].”8
Saktmodighet er helt nødvendig for å bli mer lik Kristus. Uten den vil vi ikke kunne utvikle andre viktige dyder. Å være saktmodig betyr ikke svakhet, men det betyr å utvise godhet og vennlighet, styrke, ro, sunn egenverd og selvkontroll.
Saktmodighet var en av de mest fremtredende egenskapene i Frelserens liv. Han sa selv til sine disipler: “Lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet.”9
Vi er velsignet ved å være født med saktmodighetens frø i vårt hjerte. Vi må forstå at det ikke er mulig å dyrke og utvikle dette frøet på et øyeblikk. Det er en prosess som tar tid. Kristus ber oss “hver dag ta [vårt] kors opp,”10 noe som betyr at det må være et konstant fokus og ønske.
President Lorenzo Snow, den femte profet i vår evangelieutdeling, sa: “Det er vår plikt å prøve å være fullkomne… å forbedre oss hver dag og se på vår kurs forrige uke og gjøre ting bedre denne uken, gjøre ting bedre i dag enn vi gjorde dem i går.”11 Første trinn til å bli saktmodig er altså å bli bedre dag for dag. Hver dag må vi prøve å være bedre enn den forrige, idet vi beveger oss fremover gjennom denne prosessen.
President Snow tilføyde:
“Vi har våre små dårskaper og våre svakheter. Vi skulle prøve å overvinne dem så fort som mulig, og vi skulle innprente denne følelsen i våre barns hjerter, så… de må lære å te seg passende for ham i alle omstendigheter.
Dersom mannen kan leve én dag sammen med sin hustru uten å krangle eller uten å behandle noen uvennlig eller uten å bedrøve Guds ånd på noe vis, er… han fullkommen [så langt]. La ham så prøve å være på samme måte dagen etter. Men om han skulle mislykkes med dette dagen etter, er det ingen grunn til at han ikke skulle lykkes med det den tredje dagen.”12
Når han anerkjenner vår hengivenhet og utholdenhet, vil Herren gi oss det som vi ikke er i stand til å oppnå på grunn av våre ufullkommenheter og menneskelige svakheter.
Et annet viktig skritt for å bli saktmodig er å lære å styre vårt temperament. Fordi det naturlige mennesket finnes i oss alle, og fordi vi lever i en verden full av press, kan det å styre vårt temperament bli en av de største utfordringene i vårt liv. Tenk etter hvordan du reagerer når noen ikke retter seg etter dine ønsker i samme øyeblikk som du ønsker det. Hva med når folk er uenige med dine oppfatninger, selv om du er helt sikker på at de representerer den rette løsningen på et problem? Hvordan reagerer du når noen fornærmer deg, kritiserer dine anstrengelser eller bare er uvennlig fordi han eller hun er i dårlig humør? I disse øyeblikkene og i andre vanskelige situasjoner må vi lære å styre vårt temperament og formidle våre følelser med tålmodighet og mild overtalelse. Dette er aller viktigst i vårt hjem og i vårt forhold til vår evige ledsager. I løpet av de 31 årene jeg har vært gift med kjæresten min, har hun ofte gitt meg milde påminnelser om dette når vi har møtt livets urovekkende utfordringer.
Blant instruksjonene som finnes i hans andre brev til Timoteus, sa apostelen Paulus:
“Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt.
Med saktmodighet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten,
og våkne opp av sin rus.”13
Ved å styre våre reaksjoner, være rolige og måteholdne og unngå strid, vil vi begynne å kvalifisere oss til saktmodighetens gave. President Henry B. Eyring sa en gang: “Dette er en høy norm for oss, men når vi med tro styrer vårt sinne og legger bånd på vår stolthet, gir Den hellige ånd sin godkjenning, og hellige løfter og pakter blir sikre.”14
Et annet skritt for å oppnå saktmodighet er å bli ydmyk. Herren befalte Thomas B. Marsh gjennom profeten Joseph Smith: “Vær du ydmyk; og Herren, din Gud, skal lede deg ved hånden, og gi deg svar på dine bønner.”15
Jeg tror, brødre og søstre, at bare de som er ydmyke, er i stand til å erkjenne og forstå Herrens svar på deres bønner. De ydmyke er lærevillige, erkjenner hvor avhengige de er av Gud og ønsker å underkaste seg hans vilje. De ydmyke er saktmodige og har evnen til å påvirke andre også til å være det. Guds løfte til de ydmyke er at han vil lede dem ved hånden. Jeg tror virkelig at vi vil unngå omveier og sorg i vårt liv så lenge vi vandrer hånd i hånd med Herren.
Et av de vakreste eksemplene på saktmodighet i vår tid som jeg kjenner til, er bror Moses Mahlangu.Hans omvendelse begynte i 1964, da han fikk et eksemplar av Mormons bok. Han ble fascinert da han leste denne boken, men det var ikke før tidlig på 70-tallet at han så Kirkens skilt på en bygning i Johannesburg, Syd-Afrika da han gikk langs en gate. Bror Mahlangu ble fascinert og gikk inn i bygningen for å lære mer om Kirken. Han fikk vennlig beskjed om at han ikke kunne delta på møtene eller bli døpt, fordi landets lover ikke tillot det den gangen.
Bror Mahlangu aksepterte denne beslutningen med saktmodighet, ydmykhet og uten bitterhet, men han fortsatte å ha et sterkt ønske om å lære mer om Kirken. Han spurte Kirkens ledere om de kunne la ett av møtehusets vinduer stå åpent under søndagens møter, slik at han kunne sitte ute og lytte til møtene. I flere år deltok bror Mahlangus familie og venner regelmessig i Kirken “gjennom vinduet”. En dag i 1980 ble de fortalt at de kunne gå i Kirken og også bli døpt. For en strålende dag det var for bror Mahlangu.
Senere organiserte Kirken en gren i hans nabolag i Soweto. Dette var bare mulig på grunn av den besluttsomhet, tapperhet og trofasthet folk som bror Mahlangu viste, som var trofast i så mange år under vanskelige omstendigheter.
En av bror Mahlangus venner som hadde sluttet seg til Kirken på samme tid, fortalte meg denne historien da jeg besøkte Soweto stav. Da vi avsluttet samtalen, ga han meg en klem. I det øyeblikket, brødre og søstre, følte jeg meg omsluttet av Frelserens kjærlige armer. Saktmodighet utstrålte fra denne gode mannens øyne. Med et hjerte fullt av godhet og dyp takknemlighet, spurte han om jeg kunne fortelle president Thomas S. Monson hvor takknemlig og velsignet han og mange andre var fordi de hadde det sanne evangelium i sitt liv. Bror Mahlangu og hans venns eksempel på saktmodighet påvirket virkelig manges liv til det bedre – spesielt mitt.
Brødre og søstre, jeg tror Frelseren Jesus Kristus er det ypperste eksempel på saktmodighet. Selv under de siste øyeblikk av sitt jordiske liv, da han ble urettferdig anklaget og dømt, smertelig bar sitt kors opp til Golgata, ble spottet og fordømt av sine fiender, forlatt av mange som kjente ham og hadde vært vitne til hans mirakler, og ble naglet til korset.
Selv etter de mest intense fysiske lidelser henvendte Herren seg til sin Fader og sa fra dypet av sitt saktmodige og ydmyke hjerte: “Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.”16 Kristus opplevde ekstrem fysisk og åndelig lidelse, og ga oss derved mulighet til å endre vår åndelige karakter og bli saktmodige som ham.
Jeg bærer vitnesbyrd om at Jesus Kristus er vår Frelser. Jeg vitner om at takket være hans kjærlighet, kan vi forandre oss. Det er mulig å legge våre svakheter bak oss. Det er mulig å avvise de onde innflytelsene i vårt liv, styre vårt sinne, bli ydmyke og utvikle vår Frelsers egenskaper. Han viste oss veien. Han ga oss det fullkomne eksempel og befalte hver og en av oss å bli som han er. Han innbyr oss til å følge ham, følge hans eksempel og bli ham lik. Om disse sannheter bærer jeg vitnesbyrd, i Jesu Kristi hellige navn. Amen.