Vet vi hva vi har?

Av Carole M. Stephens

Førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap

Prestedømmets ordinanser og pakter gir tilgang til fylden av de velsignelser som er lovet oss av Gud, noe som gjøres mulig ved Frelserens forsoning.

I “Familien – En erklæring til verden” uttaler Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum: “Alle mennesker – menn og kvinner – er skapt i Guds bilde. Hver især er en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre, og har som sådan en guddommelig natur og et guddommelig potensial.”¹ For å oppnå dette guddommelige potensial, trenger enhver sønn og datter av Gud prestedømmets ordinanser og pakter.

Vi trenger dåpen. Når vi blir nedsenket i dåpens vann, lover vi å ta på oss Kristi navn, alltid minnes ham, holde hans bud og tjene ham til enden, så vi alltid kan ha hans Ånd hos oss.²

Vi trenger Den hellige ånds gave. Gjennom denne ordinansen kan vi få tilgang til Åndens konstante veiledning. President Wilford Woodruff sa: “Enhver mann eller kvinne som noensinne har kommet inn i Guds kirke og er blitt døpt til syndenes forlatelse, har rett til åpenbaring, rett til Guds ånd, så den skal hjelpe dem i deres arbeid, i deres omsorg for sine barn og når de veileder sine barn og dem som de er kalt til å presidere over. Den hellige ånd er ikke begrenset til menn, heller ikke til apostler eller profeter. Den tilhører enhver trofast mann og kvinne og ethvert barn som er gammelt nok til å motta Kristi evangelium.”³

Vi trenger å motta tempelbegavelsen. Eldste M. Russell Ballard har sagt: “Når menn og kvinner drar til templet, blir begge begavet med den samme kraft, som pr definisjon er prestedømmets kraft… Begavelsen er bokstavelig talt en gave av kraft.”⁴

Vi trenger beseglingsordinansen, som fører til evig liv, “den største av alle Guds gaver.”⁵ Denne prestedømsordinansen mottas kun av en mann og en kvinne sammen. Eldste Russell M. Nelson har sagt: “Prestedømsmyndighet er gjengitt for at familier kan bli beseglet for evigheten.”⁶

Vi trenger anledningen til å fornye våre pakter hver uke når vi tar del i nadverden. Siste-dagers profeter og apostler har sagt at når vi verdig tar del i nadverden, kan vi fornye ikke bare vår dåpspakt, men “alle pakter vi har inngått med Herren.”⁷

Disse prestedømsordinansene og paktene gir tilgang til fylden av de velsignelser som er lovet oss av Gud, noe som gjøres mulig ved Frelserens forsoning. De utruster Guds sønner og døtre med kraft, Guds kraft,⁸ og gir oss muligheten til å motta evig liv – å vende tilbake til Guds nærhet og leve sammen med ham i hans evige familie.

Jeg ble nylig med noen prestedømsledere for å besøke hjemmene til fire kvinner i Honduras. Disse søstrene og deres familier trengte prestedømmets nøkler og myndighet, prestedømmets ordinanser og pakter, og prestedømmets kraft og velsignelser.

Vi besøkte en kjær søster som er gift og har to flotte barn. Hun er trofast og aktiv i Kirken, og hun lærer sine barn å velge det rette. Ektemannen støtter hennes aktivitet i Kirken, men han er ikke medlem. Deres familie er sterk, men for å nyte større styrke, trenger de ytterligere prestedømsvelsignelser. De trenger at faren mottar ordinansene dåp og Den hellige ånds gave og får overdratt prestedømmet. De trenger den prestedømskraft som kan komme gjennom begavelsen og beseglingen.

Vårt neste besøk var hjemme hos to enslige søstre, kvinner med stor tro. Én søster har en sønn som forbereder seg til å reise på misjon. Den andre søsteren får behandling for kreft. I tider med motløshet og fortvilelse husker de Frelserens forsoning og blir fylt med tro og håp. De trenger begge de ytterligere velsignelser og den kraft som er tilgjengelig gjennom tempelordinanser. Vi oppfordret dem til å bli med den fremtidige misjonæren i deres hjem og forberede seg til å motta disse ordinansene.

Vårt siste besøk var hjemme hos en søster hvis mann nylig døde i en tragisk ulykke. Som ny konvertitt til Kirken, hadde hun ikke forstått at hun kunne motta sin egen begavelse og bli beseglet til sin mann. Da vi lærte henne at disse velsignelsene kunne være tilgjengelig for henne og hennes avdøde mann, ble hun fylt med håp. Nå som hun vet at hennes familie kan bli beseglet gjennom templets ordinanser og pakter, har hun tro og besluttsomhet til å møte kommende prøvelser.

Denne enkens sønn forbereder seg til å motta Det aronske prestedømme. Hans ordinasjon vil være til stor velsignelse for henne og hennes familie. De vil ha en prestedømsbærer i sitt hjem.

Da jeg møtte disse trofaste kvinnene i Honduras, kunne jeg se at de anstrengte seg for å holde familiene sine aktive i evangeliet. De uttrykte takknemlighet for paktslojale medlemmer av menigheten som kjærlig våket over dem og hjalp dem å ivareta sine timelige og åndelige behov. Hver av disse søstrene hadde imidlertid behov som ikke hadde blitt fullstendig oppfylt.

I hvert av de tre hjemmene vi besøkte, spurte en klok prestedømsleder hver søster om hun hadde fått en prestedømsvelsignelse. Hver gang var svaret nei. Hver søster ba om og fikk en prestedømsvelsignelse den dagen. Hver av dem gråt da de uttrykte takknemlighet for den trøst, veiledning, oppmuntring og inspirasjon som kom fra deres himmelske Fader gjennom en verdig prestedømsbærer.

Disse søstrene inspirerte meg. De viste ærbødighet for Gud og hans kraft og myndighet. Jeg var også takknemlig for prestedømslederne som besøkte disse hjemmene sammen med meg. Da vi dro fra hvert hjem, rådførte vi oss med hverandre om hvordan vi kunne hjelpe disse familiene å motta ordinansene de trengte for å komme videre på paktens vei og styrke sitt hjem.

Det finnes i dag et stort behov for at menn og kvinner utvikler respekt for hverandre som sønner og døtre av Gud, og ærbødighet for vår Fader i himmelen og hans prestedømme – hans kraft og myndighet.

Han har en plan for oss, og når vi utøver vår tro og tillit til hans plan, vil vår ærbødighet for ham og for hans prestedømmes kraft og myndighet styrkes.

Under det verdensomspennende lederopplæringsmøtet Styrk familien og Kirken gjennom prestedømmet, lærte vi at søstre som ikke har prestedømsbærere i sitt hjem, aldri må føle seg alene. De blir velsignet og styrket ved de ordinanser de har mottatt og de pakter de holder. De skulle ikke nøle med å ta kontakt når de trenger hjelp. Eldste M. Russell Ballard sa at enhver kvinne i Kirken trenger å vite at hun har en biskop, en eldstenes quorumspresident, en hjemmelærer og andre verdige prestedømsbærere hun kan stole på vil komme og hjelpe henne og, som Sister Rosemary M. Wixom tilføyde, for å “gi en velsignelse.”⁹

Eldste Ballard sa også: “Vår Fader i himmelen er raus med sin kraft. Alle menn og alle kvinner har tilgang til denne kraften for å få hjelp i vårt eget liv. Alle som har inngått hellige pakter med Herren, og som overholder disse paktene, er berettiget til å motta personlig åpenbaring, bli velsignet ved englers betjening og kommunisere med Gud.”¹⁰

Vi trenger alle hverandre. Guds sønner trenger Guds døtre, og Guds døtre trenger Guds sønner.

Vi har ulike gaver og forskjellige sterke sider. Første Korinterbrev kapittel 12 understreker behovet for at sønner og døtre av Gud, hver og en av oss, oppfyller våre individuelle roller og ansvar i henhold til Herrens plan til nytte for alle.¹¹

Guds sønner, vet dere hvem dere er? Vet dere hva dere har? Er dere verdige til å utøve prestedømmet og motta prestedømmets kraft og velsignelser? Ivaretar dere med glede deres roller og ansvar for å styrke hjemmene som fedre, bestefedre, sønner, brødre og onkler? Viser dere respekt for kvinner, kvinnelighet og morsrollen?

Guds døtre, vet vi hvem vi er? Vet vi hva vi har? Er vi verdige til å kunne motta prestedømmets kraft og velsignelser? Mottar vi de gaver som gis oss, med takknemlighet, imøtekommenhet og verdighet? Ivaretar vi med glede våre roller og ansvar for å styrke hjemmene som mødre, bestemødre, døtre, søstre og tanter? Viser vi respekt for menn, manndom og farsrollen?

Har vi, som paktens sønner og døtre, tro på vår himmelske Fader og hans evige plan for oss? Har vi tro på Jesus Kristus og hans forsoning? Tror vi at vi har en guddommelig natur og fremtid? Og i vår innsats for å oppnå denne fremtiden og motta alt som Faderen har,¹² forstår vi viktigheten av å motta prestedømsordinanser og inngå, holde og fornye våre pakter med Herren?

Vi er elskede ånder, sønner eller døtre av himmelske foreldre, med en guddommelig natur og fremtid. Vår Frelser Jesus Kristus elsket oss nok til å gi sitt liv for oss. Hans forsoning åpner veien videre til vårt himmelske hjem, gjennom prestedømmets hellige ordinanser og pakter.

Disse prestedømsordinansene og paktene ble gjengitt til jorden gjennom profeten Joseph Smith, og i dag innehar president Thomas S. Monson alle prestedømmets nøkler på jorden.

Eldste D. Todd Christofferson har sagt: “I Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige finnes prestedømsmyndighet til å forrette ordinansene ved hvilke vi kan inngå bindende pakter med vår himmelske Fader i hans hellige Sønns navn… Gud vil holde sine løfter til dere når dere overholder deres pakter med ham.”¹³

Dette er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn. Amen.