Kvinners moralske styrke

Av eldste D. Todd Christofferson

i De tolv apostlers quorum

Deres intuisjon er å gjøre godt og å være gode, og når dere følger Den hellige ånd, vil deres moralske autoritet og innflytelse vokse.

Siden uminnelige tider har samfunn vært avhengige av kvinners moralske styrke. Selv om det absolutt ikke er den eneste positive innflytelsen som råder i samfunnet, har det moralske fundamentet som kvinner står for, vist seg å ha unike fordeler for fellesskapet. Kanskje fordi det er gjennomgripende, er dette bidraget fra kvinner ofte undervurdert. Jeg vil uttrykke takknemlighet for gode kvinners innflytelse, utpeke noen av de filosofier og trender som truer kvinners styrke og anseelse, og uttrykke en bønn om at kvinner må dyrke sin medfødte moralske styrke.

Kvinner tar med seg inn i verden en viss kraft, en guddommelig gave som gjør dem flinke til å innpode egenskaper som tro, mot, medfølelse og raffinement i relasjoner og i kulturer. Da han berømmet den “oppriktige tro” han fant i Timoteus, bemerket Paulus at denne troen “bodde først i din mormor Lois og i din mor Eunike”.¹

For mange år siden da jeg bodde i Mexico, så jeg selv hva Paulus mente. Jeg husker spesielt en ung mor, en av mange kvinner i Kirken i Mexico hvis tro på Gud pryder deres liv så naturlig at de knapt synes å merke det. Denne nydelige kvinnen utstrålte en moralsk autoritet med utspring i godhet, som påvirket alle rundt henne til det bedre. Sammen med sin mann, ofret hun en rekke fornøyelser og eiendeler for deres høyere prioriteringer, tilsynelatende uten å ofre det en tanke. Hennes evne til å løfte, bøye og balansere med sine barn var nesten overmenneskelig. Kravene til henne var mange og hennes oppgaver ofte ensformige og kjedelige, men under det hele var det en vakker ro, en følelse av å delta i Guds verk. I likhet med Frelseren, ble hun foredlet ved å velsigne andre med tjeneste og offer. Hun var kjærlighet personifisert.

Jeg har vært bemerkelsesverdig velsignet ved kvinners moralske innflytelse, ikke minst min mors og min hustrus. Blant andre kvinner som jeg ser hen til i takknemlighet, er Anna Daines. Anna, hennes ektemann Henry og deres fire barn var blant Kirkens pionerer i New Jersey i USA. Fra og med 1930-tallet, da Henry var doktorgradsstudent ved Rutgers University, samarbeidet han og Anna utrettelig med skoler og frivillige organisasjoner i Metuchen, hvor de bodde, for å overvinne dypt forankrede fordommer mot mormoner og for å gjøre samfunnet til et bedre sted for alle foreldre å oppdra sine barn.

Anna arbeidet for eksempel som frivillig ved Metuchen KFUM, og gjorde seg uunnværlig. Innen et år ble hun utnevnt til formann for mødreorganisasjonen, og ble deretter “bedt om å stille til valg til et av de tre kvinnevervene i KFUMs styre. Hun vant uten motstand, og ble derved medlem av det rådet som bare noen få år tidligere hadde nektet å la de hellige møtes i deres bygning!”²

Min familie flyttet til New Brunswick menighet da jeg var tenåring. Søster Daines la merke til meg og uttrykte ofte sin tillit til mine evner og muligheter, noe som inspirerte meg til å strekke meg høyt – høyere enn jeg ville uten hennes oppmuntring. En gang, på grunn av en gjennomtenkt og betimelig advarsel fra henne, unngikk jeg en situasjon som helt sikkert ville ha ført til noe jeg ville angret på. Selv om hun ikke lenger er blant oss, er fortsatt Anna Daines innflytelse merkbar og gjenspeiles i hennes etterkommeres og utallige andres liv, meg selv inkludert.

Min bestemor Adena Warnick Swenson lærte meg å være pliktoppfyllende i prestedømstjeneste. Hun oppmuntret meg til å lære nadverdsbønnene utenat, idet hun forklarte at jeg dermed kunne uttrykke dem med større forståelse og innlevelse. Å se hvordan hun oppholdt min bestefar, en stavspatriark, ga meg ærbødighet for hellige ting. Bestemor Swenson lærte aldri å kjøre bil, men hun visste hvordan hun skulle hjelpe gutter å bli prestedømsmenn.

En kvinnes moralske innflytelse føles aller sterkest, eller anvendes med størst fordel, i hjemmet. Det finnes ingen bedre ramme for å oppdra den oppvoksende generasjon enn den tradisjonelle familien, der en far og en mor samarbeider i harmoni om å forsørge, undervise og oppfostre sine barn. Der dette idealet ikke finnes, prøver folk å kopiere dets fordeler som best de kan i sine spesielle omstendigheter.

I alle tilfeller kan en mor utøve en innflytelse som ingen annen person i noe annet forhold kan måle seg med. På grunn av hennes eksempel og undervisning lærer hennes sønner å respektere kvinner og å innlemme disiplin og høye moralnormer i sitt eget liv. Døtrene lærer å utvikle sin egen dyd og forsvare det som er rett, om og om igjen, uansett hvor upopulært det er. En mors kjærlighet og høye forventninger hjelper hennes barn å opptre ansvarlig uten unnskyldninger, å være seriøse med hensyn til utdannelse og personlig utvikling, og å gjøre vedvarende bidrag for andres velbefinnende. Eldste Neal A. Maxwell spurte en gang: “Vil menneskehetens historie når den blir fullt ut avdekket, skildre ekko av geværild eller lyden av vuggesang? Vil de viktigste fredsslutninger bli inngått av militært befal eller fredsskapende kvinner i hjem og nabolag? Vil det som skjedde i vugger og kjøkkener vise seg å ha større gjennomslagskraft enn det som skjedde i kongresser?”³

En kvinnes helligste rolle er den hun spiller i å skape liv. Vi vet at vårt fysiske legeme har en guddommelig opprinnelse⁴ og at vi må gjennom både en fysisk fødsel og en åndelig gjenfødelse for å nå de høyeste nivåer i Guds celestiale rike.⁵ Dermed spiller kvinner en vesentlig rolle, noen ganger med fare for sitt eget liv, i Guds gjerning og herlighet “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv”.⁶ Som bestemødre, mødre og rollemodeller, har kvinner vært voktere av livets kilde ved å lære hver generasjon viktigheten av seksuell renhet – av kyskhet før ekteskapet og troskap innenfor ekteskapet. På denne måten har de vært en siviliserende innflytelse i samfunnet. De har bragt frem det beste hos menn, og de har videreført sunne miljøer til å oppdra trygge og sunne barn i.

Søstre, jeg ønsker ikke å overdrive min hyllest, slik vi noen ganger gjør i morsdagstaler som gjør dere utilpass. Dere behøver ikke være fullkomne⁷ – jeg påstår ikke at dere er det (med ett mulig unntak som sitter i nærheten av meg nå). Det jeg mener å si, er at om dere er enslig eller gift, om dere har fått barn eller ikke, om dere er gamle, unge eller midt imellom, er deres moralske autoritet avgjørende, og kanskje vi har begynt å ta den og dere for gitt. Det finnes trender og krefter i sving som ønsker å svekke og til og med eliminere deres innflytelse, til stor skade for enkeltpersoner, familier og samfunnet for øvrig. La meg nevne tre som en advarsel.

En ondartet filosofi som undergraver kvinners moralske innflytelse, er devaluering av ekteskapet, morsrollen og husmoryrket som en karriere. Noen ser på husmoryrket med regelrett forakt, og hevder at det forringer kvinner og at de nådeløse kravene til å oppdra barn er en form for utnyttelse.⁸ De latterliggjør det de kaller “mammasporet” som en karriere. Dette er hverken berettiget eller riktig. Vi nedvurderer ikke det kvinner eller menn oppnår i noen verdig bestrebelse eller karriere – vi nyter alle godt av det de gjør – men vi erkjenner likevel at det ikke finnes noe som er mer aktverdig enn mors- og farsrollen i ekteskapet. Det finnes ingen overordnet karriere, og hverken penger, myndighet eller offentlig anerkjennelse kan overgå de høyeste belønninger som familien kan gi. Uansett hva annet en kvinne kan oppnå, kan ikke hennes moralske innflytelse anvendes bedre enn her.

Holdninger til menneskets kjønnsinndeling truer kvinners moralske autoritet på flere fronter. Abort av personlige eller sosiale bekvemmelighetshensyn treffer i hjertet av en kvinnes helligste evner og ødelegger hennes moralske autoritet. Det samme gjelder seksuell umoral og avslørende påkledning, som ikke bare fornedrer kvinner, men forsterker løgnen om at en kvinnes seksualitet er det som definerer hennes verdi.

Det har lenge hersket en kulturell dobbeltmoral som har forventet seksuell varsomhet av kvinner, men unnskyldt menns umoral. Det er innlysende at en slik dobbeltmoral er urettferdig, og den har med rette blitt kritisert og avvist. Man skulle tro at menn ville løfte seg til den høyere, ene normen, men det stikk motsatte har skjedd – kvinner og jenter blir nå oppfordret til å være like promiskuøse som dobbeltmoralen forventet menn å være. Der en gang kvinners høyere normer forlangte engasjement og ansvar av menn, har vi nå seksuell omgang uten samvittighet, farløse familier og økende fattigdom. Lik mulighet til promiskuitet frarøver rett og slett kvinner deres moralske innflytelse og forringer hele samfunnet.⁹ I denne meningsløse handelen, er det menn som er “frigjort” og kvinner og barn som lider mest.

Et tredje område som bekymrer oss, kommer fra dem som, i likestillingens navn, ønsker å utslette alle forskjeller mellom det maskuline og det feminine. Dette skjer ofte ved at kvinner presses til å tilegne seg mer maskuline trekk – være mer aggressive, tøffe og konfronterende. Det er nå vanlig i filmer og videospill å se kvinner i fryktelig voldelige roller som etterlater seg død og kaos. Det er lammende for sjelen å se menn i slike roller, og det samme gjelder ikke minst når kvinner utøver og er ofre for volden.

Tidligere Unge kvinners generalpresident, Margaret D. Nadauld, sa: “Verden har nok av tøffe kvinner, vi trenger ømme kvinner. Det er nok av simple kvinner, vi trenger kvinner som er snille. Det er nok av uforskammede kvinner, vi trenger dannede kvinner. Vi har nok av berømte og rike kvinner, vi trenger flere troens kvinner. Vi har nok av grådighet. Vi trenger mer godhet. Vi har nok av forfengelighet. Vi trenger mer dydighet. Vi har nok av popularitet. Vi trenger mer renhet.”¹⁰ Når vi tåkelegger forskjellene mellom det feminine og det maskuline, mister vi kvinner og menns adskilte, utfyllende gaver som til sammen skaper en større helhet.

Min bønn til kvinner og jenter i dag er at dere må beskytte og dyrke deres egen moralske styrke. Bevar den medfødte dyden og de unike gavene dere tar med dere inn i verden. Deres intuisjon er å gjøre godt og å være gode, og når dere følger Den hellige ånd, vil deres moralske autoritet og innflytelse vokse. Til de unge kvinnene sier jeg: Ikke mist den moralske styrken allerede før dere har utviklet den fullt ut. Vær nøye med at deres språk er rent, ikke grovt, at deres påkledning gjenspeiler sømmelighet, ikke forfengelighet, og at deres oppførsel tilkjennegir renhet, ikke promiskuitet. Dere kan ikke løfte andre til dyd på den ene siden, hvis dere nærer last på den andre.

Søstre, av alle deres forbindelser, er det deres forhold til Gud, deres himmelske Fader, som er kilden til deres moralske styrke, som alltid må være fremst i deres liv. Husk at Jesu styrke kom på grunn av hans målbevisste hengivenhet til Faderens vilje. Han avvek aldri fra det som behaget hans Fader.¹¹ Anstreng dere for å være den slags disippel av Faderen og Sønnen, og deres innflytelse vil aldri falme.

Og ikke vær redd for å anvende denne innflytelsen uten frykt eller unnskyldning. “Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere.”¹² “Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære.”¹³ “Oppdra deres barn i lys og sannhet.”¹⁴ “[Lær dem] å be og vandre rettskaffent for Herren.”¹⁵

Måtte ingen velge å misforstå disse formaningene til kvinner. Ved å berømme og oppmuntre kvinners moralske styrke, sier jeg ikke at menn og gutter på noe vis er unnskyldt fra sin egen plikt til å stå for sannhet og rettferdighet, at deres ansvar for å tjene, ofre og utføre tjeneste er noe mindre enn kvinners eller kan overlates til kvinner. Brødre, la oss stå sammen med kvinner, dele deres byrder og dyrke vår egen ledsagende moralske autoritet.

Kjære søstre, vi er avhengige av den moralske styrken dere bringer til verden, til ekteskap, til familier, til Kirken. Vi er avhengige av velsignelser dere nedkaller fra himmelen ved deres bønner og tro. Vi ber for deres sikkerhet, velferd og lykke, og for at deres innflytelse må opprettholdes. I Jesu Kristi navn. Amen.