Kraft, glede og kjærlighet ved å holde pakter

Av Linda K. Burton

Hjelpeforeningens generalpresident

Jeg håper vi alle vil overveie hvor høyt vi elsker Frelseren, ved å vurdere hvor mye vi gleder oss over å holde våre pakter.

Jeg vil gjerne begynne med å fortelle en historie som rører mitt hjerte.

En kveld ropte en mann på sine fem sauer for å få dem i ly for natten. Familien hans fulgte interessert med da han bare ropte “Kom an”, og straks løftet alle fem hodene seg og vendte seg i hans retning. Fire sauer la på sprang mot ham. Med kjærlig omtanke klappet han hver av de fire forsiktig på hodet. Sauene kjente stemmen hans og elsket ham.

Men den femte sauen kom ikke løpende. Hun var en stor søye som noen uker tidligere hadde blitt gitt bort av sin eier, som fortalte at hun var vill, egensindig og alltid ledet de andre sauene på avveier. Den nye eieren tok imot sauen og bandt henne til en påle på sitt eget jorde i et par dager, så hun kunne lære å bli der. Han lærte henne tålmodig å bli glad i ham og de andre sauene, til hun til slutt bare hadde et kort tau rundt halsen, men ikke lenger var bundet fast.

Den kvelden, mens familien hans fulgte med, nærmet mannen seg søyen i enden av jordet, og igjen sa han mildt: “Kom an. Du er ikke bundet fast lenger. Du er fri.” Så strakte han seg kjærlig mot henne, la hånden på hodet hennes og gikk tilbake med henne og de andre sauene til fjøset.¹

I samme ånd som denne historien, ber jeg om at Den hellige ånd i kveld vil hjelpe oss å lære noe sammen om å holde pakter. Å inngå og holde pakter innebærer å velge å knytte oss til vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Det er å bestemme seg for å følge Frelseren. Det er å stole på ham og ønske å vise vår takknemlighet for den prisen han betalte for å sette oss fri ved forsoningens altomfattende gave.

Eldste Jeffrey R. Holland forklarte at “en pakt er en bindende åndelig kontrakt, et høytidelig løfte til Gud vår Fader om at vi vil leve, tenke og handle på en bestemt måte – på den måten hans Sønn, vår Herre Jesus Kristus har lært oss. Til gjengjeld lover Faderen, Sønnen og Den hellige ånd oss evig liv i all dets prakt.”² I denne bindende kontrakten setter Herren betingelsene, og vi samtykker i å holde dem. Å inngå og holde våre pakter er et uttrykk for vår beslutning om å bli som Frelseren.³ Idealet er å strebe etter den holdning som best uttrykkes med noen få linjer av en kjær salme: “Jeg går hvor du leder meg hen… [Jeg vil] si alt du ønsker av meg… Jeg vil være deg til behag.”⁴

Hvorfor inngå og holde pakter?

1. Å holde pakter styrker, utvikler og beskytter.

Nephi så i et syn de betydelige velsignelser Herren skjenker dem som holder pakter: “Og det skjedde at jeg, Nephi, så at Guds Lams kraft falt… på Herrens pakts folk… og de var væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet.”⁵

Jeg møtte nylig en kjær ny venn. Hun vitnet om at etter at hun hadde mottatt sin tempelbegavelse, følte hun seg styrket med kraft til å motstå fristelser hun tidligere hadde strevd med.

Når vi holder våre pakter, får vi også mot og styrke til å hjelpe oss å bære hverandres byrder. En dypt ulykkelig søster hadde en sønn som opplevde en vanskelig og dødelig utfordring. På grunn av sin tro på hennes søstre i Hjelpeforeningen som paktens voktere, ba hun dem tappert om å faste og be for hennes sønn. En annen søster uttrykte at hun ønsket at hun hadde bedt om lignende bønner fra sine søstre. Mange år tidligere strevde hennes egen sønn. Hun ønsket at hun hadde bedt dem hjelpe hennes familie å bære denne byrden. Frelseren sa: “Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.”⁶

Søstre, vi har alle byrder å bære og byrder å dele! En oppfordring til å bære hverandres byrder er en oppfordring til å holde våre pakter. Lucy Mack Smiths råd til de første søstrene i Hjelpeforeningen er mer relevant i dag enn noen gang før: “Vi må verdsette hverandre, våke over hverandre, trøste hverandre og motta lærdom så vi alle kan sitte ned i himmelen sammen.”⁷ Dette er paktsoverholdelse og besøkende lærerinner på sitt beste!

Mormons bok minner oss på at til og med profeten Alma måtte bære byrden av å ha en opprørsk sønn. Alma var imidlertid velsignet med paktslojale brødre og søstre i evangeliet som var dypt omvendt til Herren og hadde lært hva det vil si å bære hverandres byrder. Vi kjenner verset i Mosiah som omhandler den store troen i Almas bønner på vegne av sin sønn. Men opptegnelsen forteller at “Herren [hørte] sitt folks bønner og sin tjener Almas … bønner også.”⁸

Vi vet at Herren alltid gleder seg “over den sjel som omvender seg”,⁹ men vi ønsker først og fremst at våre barn skal følge rådet fra president Henry B. Eyring: “Begynn tidlig og vær standhaftig” med hensyn til å inngå og holde pakter.¹⁰ For ikke lenge siden ble et tankevekkende og oppriktig spørsmål stilt i et råd av ledere i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene: Forventer vi egentlig at 8-åringer skal holde sine pakter? Mens vi rådførte oss med hverandre, ble det foreslått at en måte å forberede barn til å inngå og holde hellige dåpspakter på, er å hjelpe dem å lære å avlegge og holde et enkelt løfte.

Trofaste foreldre har rett til å få vite hvordan de best kan undervise for å ivareta sine barns behov. Når foreldre søker og følger personlig åpenbaring, rådfører seg med hverandre og anvender og underviser i evangeliets enkle prinsipper, vil de kunne styrke og beskytte sin familie. Andre familiemedlemmer kan også hjelpe. Min søte bestefar lærte oss viktigheten av å holde løfter ved hjelp av en enkel sang. Den lød omtrent slik: “Før du gir et løfte, tenk nøye gjennom dets betydning. Når det så er gitt, gravér det på ditt hjerte. Gravér det på ditt hjerte.” Denne lille sangen ble undervist med kjærlighet, overbevisning og kraft fordi bestefar graverte sine egne løfter på sitt hjerte.

En klok mor jeg kjenner, involverer bevisst sine barn i sine anstrengelser for å holde sine pakter. Hun bærer med glede byrdene til naboer, venner og medlemmer av menigheten – og trøster dem som trenger trøst. Det var ikke overraskende da hennes unge datter nylig kom og ba om hjelp til å vite hvordan hun best kunne trøste sin venn hvis far nettopp hadde gått bort. Det var en perfekt anledning til å lære henne at hennes ønske om å trøste sin venn, var én måte å holde sin dåpspakt på. Hvordan kan vi forvente at barn inngår og holder templets pakter hvis vi ikke forventer at de skal holde sin første pakt – sin dåpspakt?

Eldste Richard G. Scott har sagt: “En av de største velsignelser vi kan tilby verden, er kraften av et Kristus-sentrert hjem der evangeliet blir undervist, pakter holdes og kjærlighet finnes i overflod.”¹¹ Hvordan kan vi skape et hjem hvor vi forbereder våre barn til å inngå og holde templets pakter?

Vi kan sammen finne ut hva det innebærer å være verdig til en tempelanbefaling.
Vi kan sammen finne ut hvordan vi lytter til Den hellige ånd. Ettersom tempelbegavelsen mottas ved åpenbaring, må vi lære denne viktige ferdigheten.
Vi kan sammen finne ut hvordan vi kan lære ved hjelp av symboler, først ved hjelp av de hellige symbolene dåp og nadverd.
Vi kan sammen finne ut hvorfor kroppen er hellig, hvorfor den noen ganger kalles et tempel, og hvordan sømmelig påkledning og personlige pleie angår den hellige tempelkledningen.
Vi kan oppdage lykkens plan i Skriftene. Jo bedre kjent vi er med vår himmelske Faders plan og forsoningen i Skriftene, jo mer meningsfylt vil tempelarbeidet være.
Vi kan lære historiene om våre forfedre sammen, drive slektsforskning, kartotekføre og utføre stedfortredende tempelarbeid for avdøde slektninger.
Vi kan sammen finne betydningen av begreper som begavelse, ordinans, besegling, prestedømmet, nøkler og andre ord med tilknytning til templet.
Vi kan forklare at vi drar til templet for å inngå pakter med vår himmelske Fader – og vi drar hjem for å holde dem!¹²

La oss huske prinsippet “bra, bedre og best” når vi underviser.¹³ Det er bra å undervise våre barn om templet. Det er bedre å forberede dem til og forvente at de inngår og holder pakter. Det er best å vise dem ved eksempel at vi med glede holder våre egne dåps- og tempelpakter! Søstre, er vi klar over vår viktige rolle i arbeidet med å frelse sjeler når vi oppfostrer, underviser og forbereder barn til å gå videre langs paktens vei? Evnen til å gjøre dette vil komme når vi hedrer og holder våre pakter.

2. Å holde pakter er avgjørende for sann lykke.

President Thomas S. Monson har sagt: “Hellige pakter skulle holdes i ære av oss, og trofasthet mot dem er en forutsetning for lykke.”¹⁴ I 2 Nephi leser vi: “Og det skjedde at vi levde på en måte som bragte lykke.”¹⁵ Tidligere i dette samme kapitlet lærer vi at Nephi og hans folk nettopp hadde bygget et tempel. De holdt ganske sikkert sine pakter med glede! Og i Alma leser vi: “Men se, siden Nephis dager har det aldri vært noen lykkeligere tid blant Nephis folk enn i Moronis dager.”¹⁶ Hvorfor? Igjen lærer vi i et tidligere vers at de “var trofaste i å holde Herrens befalinger”.¹⁷ De som holder pakter, holder budene!

Jeg elsker skriftstedet som lyder: “Og nå, da folket hadde hørt disse ord [ordene som beskrev dåpspakten], klappet de i hendene av glede og utbrøt: Dette ønsker vi av hele vårt hjerte.”¹⁸ Jeg elsker deres hjertes ønske. De ville så gjerne inngå og holde sine pakter!

En søndag utbrøt en ung søster i glede: “Jeg får ta nadverden i dag!” Når jublet vi sist over dette privilegiet? Og hvordan viser vi det? Vi gjør dette ved alltid å minnes Frelseren og alltid holde hans bud, herunder å holde sabbatsdagen hellig. Vi gjør det ved alltid å minnes ham ved at vi alltid har våre personlige bønner og familiebønner, daglig skriftstudium og ukentlige familiens hjemmeaftener. Og når vi blir distrahert eller tar lett på disse viktige tingene, omvender vi oss og begynner på nytt.

Å inngå og med glede holde våre pakter gir gyldighet og kraft til de avgjørende hellige og frelsende ordinanser vi trenger å motta for å oppnå “alt som [vår] Fader har”.¹⁹ Ordinanser og pakter er de “åndelige milepæler” president Henry B. Eyring siktet til da han sa: “De siste-dagers-hellige er et paktsfolk. Fra vår dåpsdag gjennom de åndelige milepæler i vårt liv, gir vi Gud løfter, og han gir oss løfter. Han holder alltid løftene han har gitt gjennom sine bemyndigede tjenere, men den avgjørende prøve i vårt liv er å se om vi vil inngå og holde våre pakter med ham.”²⁰

3. Å holde våre pakter viser vår kjærlighet til Frelseren og vår Fader i himmelen.

Av alle grunnene til at vi burde være mer flittige i vår paktsoverholdelse, er denne grunnen mer uimotståelig enn alle – kjærlighet. Et vers i Det gamle testamente gjør inntrykk på meg når vi overveier kjærlighetens prinsipp. Hvem av oss blir ikke rørt av Jakob og Rakels bibelske kjærlighetshistorie når vi leser: “Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og tiden syntes ham som noen få dager, fordi han elsket henne”?²¹ Søstre, holder vi våre pakter med den slags dyp og hengiven kjærlighet?

Hvorfor var Frelseren villig til å holde sin pakt med Faderen og utføre sin guddommelige misjon for å sone for verdens synder? Det var hans kjærlighet til sin Fader og hans kjærlighet til oss. Hvorfor var Faderen villig til å la sin enbårne og fullkomne Sønn lide smerte hinsides beskrivelse for å bære verdens synder, hjertesorg, sykdommer og svakheter, og alt som er urettferdig i dette livet? Vi finner svaret i disse ordene: “For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne.”²²

“Hvis vi fullt ut verdsatte de mange velsignelser som er våre på grunn av forløsningen som ble utført for oss, ville det ikke ha vært noe Herren kunne ha bedt oss om som vi ikke med glede ville ha gjort.”²³ Ifølge denne uttalelsen av president Joseph Fielding Smith, er det å holde pakter en måte å uttrykke vår kjærlighet for vår Frelser og Forløsers uforståelige, uendelige forsoning og vår himmelske Faders fullkomne kjærlighet.

Eldste Holland sa så rørende: “Jeg vet ikke nøyaktig hva vår opplevelse vil være på dommens dag, men jeg vil bli svært overrasket om ikke Gud på et eller annet tidspunkt spør oss det Kristus spurte Peter: ‘Elsker du meg?’”²⁴ I kveld håper jeg vi alle vil overveie hvor høyt vi elsker Frelseren, ved å vurdere hvor mye vi gleder oss over å holde våre pakter. Frelseren sa: “Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.”²⁵ Vi trenger alle at Frelseren regelmessig åpenbarer seg for oss i hverdagen!

La oss huske at selv de som tidligere har vært på avveier eller som for tiden strever, kan føle Den gode hyrdes hånd på sitt hode og høre hans røst som sier: “Kom an. Du er ikke bundet fast lenger. Du er fri.” Frelseren sa: “Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.”²⁶ Han kan si det fordi han holdt sine pakter med kjærlighet. Spørsmålet er da: Vil vi? Måtte vi gå frem med tro, friskt mot og et sterkt ønske om å holde våre pakter. Det er slik vi viser vår kjærlighet til vår himmelske Fader og vår Frelser. Jeg vitner om begge med stor kjærlighet, i Jesu Kristi navn. Amen.