Du kan klare det nå!

Av president Dieter F. Uchtdorf

Annenrådgiver i Det første presidentskap

Så lenge vi er villige til å reise oss igjen og fortsette på veien… kan vi lære noe av å mislykkes, og bli bedre og lykkeligere.

Da jeg var ung, syntes det å falle og reise seg å være en og samme bevegelse. I årenes løp har jeg imidlertid kommet til den foruroligende konklusjon at fysikkens lover har endret seg – og ikke til min fordel.

For ikke lenge siden sto jeg på ski sammen med mitt 12 år gamle barnebarn. Vi koste oss sammen, da jeg traff et isete område og endte med å gjøre en strålende krasjlanding i en bratt skråning.

Jeg gjorde alt jeg kunne for å reise meg, men jeg klarte det ikke – jeg hadde falt og kom meg ikke opp.

Jeg følte meg bra fysisk, men egoet mitt hadde fått en smell. Jeg sørget for at hjelmen og brillene satt som de skulle, siden jeg foretrakk at andre skiløpere ikke gjenkjente meg. Jeg så for meg at jeg satt der hjelpeløs mens de elegant gled forbi, og muntert ropte: “Hei, bror Uchtdorf!”

Jeg begynte å lure på hva som skulle til for å redde meg. Det var da mitt barnebarn kom bort til meg. Jeg fortalte hva som hadde skjedd, men han virket ikke særlig interessert i min forklaring på hvorfor jeg ikke kunne komme meg opp. Han så meg inn i øynene, strakte seg etter hånden min og sa bestemt: “Opa, du kan klare det nå!”

Straks var jeg på bena.

Jeg rister fortsatt på hodet av dette. Det som hadde virket umulig bare et øyeblikk tidligere, ble umiddelbart virkelighet fordi en 12 år gammel gutt rakte ut hånden og sa: “Du kan klare det nå!” For meg var det en innsprøyting av tillit, entusiasme og styrke.

Brødre, det kan være stunder i vårt liv da det å reise seg og fortsette virker som mer enn vi kan klare. Den dagen i en snødekt skråning, lærte jeg noe. Selv når vi tror vi ikke kan reise oss, er det fortsatt håp. Noen ganger er alt vi trenger bare at noen ser oss inn i øynene, tar hånden vår og sier: “Du kan klare det nå!”

Tøffhet er selvbedrag

Vi tror kanskje at kvinner har lettere enn menn for å føle utilstrekkelighet og skuffelse – at disse følelsene påvirker dem mer enn oss. Jeg er ikke så sikker på at det stemmer. Menn opplever skyldfølelse, depresjon og nederlag. Vi kan late som om disse følelsene ikke plager oss, men det gjør de. Vi kan føle oss så tynget av våre feil og mangler at vi begynner å tro at vi aldri vil lykkes. Vi kan til og med anta at fordi vi har falt før, er vi bestemt til å falle. En forfatter uttrykte det slik: “Vi står på, som båter mot strømmen, som ustanselig bringes tilbake til fortiden.”¹

Jeg har sett menn med mange muligheter og velvilje fjerne seg fra det krevende arbeidet med å bygge Guds rike fordi de har sviktet en gang eller to. Dette var løfterike menn som kunne ha vært eksepsjonelle prestedømsbærere og Guds tjenere. Men fordi de snublet og ble motløse, trakk de seg fra sine prestedømsforpliktelser og engasjerte seg i andre, men mindre verdige bestrebelser.

Og dermed fortsetter de å leve i bare en skygge av det livet de kunne ha levd, uten å utnytte de muligheter som er deres fødselsrett. Som poeten beklaget, er disse blant de uheldige sjeler som “dør med det meste av musikken i seg”.²

Ingen liker å mislykkes. Og vi liker iallfall ikke når andre – spesielt dem vi er glad i – ser oss mislykkes. Vi ønsker alle å bli respektert og verdsatt. Vi ønsker å være vinnere. Men vi dødelige blir ikke vinnere uten innsats og disiplin, eller uten å gjøre feil.

Brødre, vår fremtid avgjøres ikke av antall ganger vi snubler, men hvor mange ganger vi reiser oss, børster av oss støvet og fortsetter videre.

Bedrøvelse etter Guds sinn

Vi vet at dette jordelivet er en prøve. Men fordi vår himmelske Fader elsker oss med fullkommen kjærlighet, viser han oss hvor vi kan finne svarene. Han har gitt oss kartet som lar oss navigere gjennom ukjent terreng og de uventede prøvelser som vi alle møter. Profetenes ord er en del av dette kartet.

Når vi kommer bort – når vi faller eller avviker fra vår himmelske Faders vei – forteller profetenes ord hvordan vi kan reise oss og komme på rett spor igjen.

Av alle prinsipper som profeter har forkynt gjennom århundrene, er ett som har blitt understreket om og om igjen, det håpefulle og hjertevarmende budskapet om at menneskene kan omvende seg, endre kurs og komme tilbake på disippelens sanne vei.

Det betyr ikke at vi skulle være tilfreds med våre svakheter, feil eller synder. Det er imidlertid en viktig forskjell mellom sorg over synd som fører til omvendelse, og sorg som fører til fortvilelse.

Apostelen Paulus sa at “bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse … Men verdens bedrøvelse virker død”.³ Bedrøvelse etter Guds sinn inspirerer til forandring og håp ved Jesu Kristi forsoning. Verdslig sorg river oss ned, slukker håp og overtaler oss til å gi etter for ytterligere fristelse.

Bedrøvelse etter Guds sinn fører til omvendelse⁴ og forandring i hjertet.⁵ Den får oss til å hate synd og elske det gode.⁶ Den oppmuntrer oss til å reise oss og vandre i lyset av Kristi kjærlighet. Sann omvendelse handler om forandring, ikke tortur eller pine. Ja, inderlig anger og ekte samvittighetsnag for ulydighet er ofte smertefulle og svært viktige trinn i den hellige omvendelsesprosessen. Men når skyldfølelse fører til selvforakt eller hindrer oss i å reise oss, hindrer den vår omvendelse istedenfor å fremme den.

Brødre, det finnes en bedre måte. La oss reise oss og bli Guds menn. Vi har en mester, en Frelser, som gikk gjennom dødsskyggens dal for oss. Han ga seg selv som løsepenge for våre synder. Ingen har noensinne hatt større kjærlighet enn denne – Jesus Kristus, Lammet uten lyte. Han la seg frivillig på offeralteret og betalte prisen for våre synder “til siste skilling”.⁷ Han påtok seg vår lidelse. Han la våre byrder, vår skyld på sine skuldre. Mine kjære venner, når vi bestemmer oss for å komme til ham, når vi påtar oss hans navn og tappert følger disippelens vei, er vi på grunn av forsoningen lovet ikke bare lykke og “fred i denne verden”, men også “evig liv i den kommende verden”.⁸

Når vi gjør feil, når vi synder og faller, la oss tenke på hva det vil si å virkelig omvende seg. Det betyr å vende vårt hjerte og vår vilje til Gud og forsake synd. Sann, oppriktig omvendelse bringer med seg den himmelske forsikring om at “vi kan klare det nå”.

Hvem er du?

En av Satans metoder for å hindre oss i å komme videre, er å forvirre oss med hensyn til hvem vi egentlig er og hva vi egentlig ønsker.

Vi ønsker å tilbringe tid med våre barn, men vi ønsker også å drive med våre mandige hobbyer. Vi ønsker å gå ned i vekt, men vi ønsker også å nyte maten vi har lyst på. Vi ønsker å bli Kristus-lik, men vi ønsker også å si hva vi mener til fyren som hindrer oss i trafikken.

Satans mål er å få oss til å bytte bort de uvurderlige perler av sann lykke og evige verdier mot et falskt plastsmykke som bare er en illusjon og en etterligning av ekte lykke og glede.

En annen metode motstanderen bruker for å ta motet fra oss med tanke på å reise oss, er å få oss til å se på budene som noe som har blitt påtvunget oss. Jeg antar at det ligger i menneskets natur å motsette seg alt som ikke synes å være vår egen idé i utgangspunktet.

Hvis vi ser på sunn mat og mosjon bare som noe legen forventer av oss, vil vi sannsynligvis mislykkes. Hvis vi ser på disse valgene ut fra den vi er, og den vi ønsker å bli, har vi større sjanse til å stå løpet ut og lykkes.

Hvis vi bare ser på hjemmelærerarbeidet som stavspresidentens mål, er det kanskje ikke like viktig for oss. Hvis vi ser det som vårt mål – noe vi ønsker å gjøre for å bli mer lik Kristus og tjene andre – vil vi ikke bare oppfylle det vi har forpliktet oss til, men også gjøre det på en måte som virkelig velsigner familiene vi besøker, i tillegg til vår egen.

Ofte er det vi som blir hjulpet opp av venner eller familie. Men hvis vi ser rundt oss med årvåkne øyne og med et omsorgsfullt hjerte, vil vi gjenkjenne de mulighetene Herren gir oss til å hjelpe andre å reise seg og bevege seg mot sitt sanne potensial. Skriftene forteller oss: “Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.”⁹

Det er en stor kilde til åndelig kraft å leve livet med integritet og rettskaffenhet, og ha blikket festet på hvor vi ønsker å være i evigheten. Selv om vi bare kan se dette guddommelige målet med troens øye, vil det hjelpe oss å stå løpet ut.

Når vår oppmerksomhet stort sett er rettet mot vår daglige fremgang eller våre feiltrinn, kan vi gå oss vill og falle. Å holde blikket festet på høyere mål vil hjelpe oss å bli bedre sønner og brødre, snillere fedre og mer kjærlige ektemenn.

Selv de som styrer mot guddommelige mål, kan snuble fra tid til annen, men de vil ikke bli beseiret. De setter sin lit til Guds løfter. De vil reise seg igjen med et klart håp på en rettferdig Gud og det inspirerende bildet av en strålende fremtid. De vet at de kan klare det nå.

Du kan klare det nå

Enhver, ung eller gammel, har hatt sin egen personlige erfaring med å falle. Å falle er det vi dødelige gjør. Men så lenge vi er villige til å reise oss igjen og fortsette på veien mot de åndelige mål Gud har gitt oss, kan vi lære noe av å mislykkes, og bli bedre og lykkeligere på grunn av det.

Mine kjære brødre, mine kjære venner, det vil være stunder da dere tror at dere ikke klarer å fortsette. Stol på Frelseren og hans kjærlighet. Med tro på den Herre Jesus Kristus og det gjengitte evangeliums kraft og håp, vil dere klare å gå rakrygget og fortsette.

Brødre, vi er glad i dere. Vi ber for dere. Jeg skulle ønske dere kunne høre president Monson be for dere. Enten dere er en ung far, en eldre prestedømsbærer eller en nylig ordinert diakon, er vi oppmerksom på dere. Herren er oppmerksom på dere!

Vi vet at veien til tider vil være vanskelig for dere. Men jeg gir dere dette løftet i Herrens navn: Reis dere og følg i vår Frelser og Forløsers fotspor, så vil dere én dag se tilbake og bli fylt med evig takknemlighet for at dere valgte å stole på forsoningen og dens kraft til å løfte dere opp og gi dere styrke.

Mine kjære venner og brødre, uansett hvor mange ganger dere har glidd eller falt, reis dere! Dere har en strålende fremtid! Stå rakrygget og vandre i lyset av Jesu Kristi gjengitte evangelium! Dere er sterkere enn dere tror. Dere klarer mer enn dere kan forestille dere. Dere kan klare det nå! Dette er mitt vitnesbyrd i vår Mester og Forløser Jesu Kristi hellige navn. Amen.