Redning i samarbeid
Av eldste Chi Hong (Sam) Wong
i De sytti
For å hjelpe Frelseren må vi samarbeide i enighet og i harmoni. Ethvert medlem, enhver stilling og ethvert kall er viktig.
Vi hører ofte president Thomas S. Monson si: “Rekk ut en hjelpende hånd.” Det minner meg om en beretning i Det nye testamente. Det er en fullkommen illustrasjon av hvordan medlemmer og misjonærer kan samarbeide i enighet gjennom menighetsråd for å strekke seg ut og redde. Beretningen finnes i Markus 2:1–5. Jeg opplever at erfaringene Jesus brukte til å lære oss bestemte læresetninger eller prinsipper, alltid er de mest inspirerende og letteste å forstå.
En av personene i denne beretningen er en mann som var lam og ikke var i stand til å bevege seg uten hjelp. Denne mannen kunne ikke annet enn å bli hjemme og vente på å bli reddet.
I vår tid ville det kunne foregå slik. Fire personer utfører et oppdrag fra biskopen om å besøke en mann som var lam. Jeg kan se for meg at en av dem kom fra Hjelpeforeningen, en fra eldstenes quorum, en fra Det aronske prestedømme, og sist, men ikke minst, en heltidsmisjonær. På forrige menighetsråd, etter å ha snakket sammen om enkeltpersoners behov, hadde biskopen delt ut “redningsoppdrag”. Disse fire fikk i oppdrag å hjelpe denne mannen som led av parese. De kunne ikke vente til han kom til kirken selv. De måtte dra hjem til ham og besøke ham. De måtte oppsøke ham, og det gjorde de. Mannen ble bragt til Jesus.
“De kom da til ham med en som var lam, som ble båret av fire mann” (Markus 2:3).
Rommet var imidlertid overfylt. Det var umulig å komme inn gjennom døren. Jeg er sikker på at de prøvde alt de kunne komme på, men de klarte bare ikke komme seg gjennom. Det gikk ikke så glatt som planlagt. Det var hindringer på veien til “redningen”. Men de ga ikke opp. De etterlot ikke den lamme mannen ved døren. De snakket sammen om hva de skulle gjøre – hvordan de kunne bringe mannen til Jesus Kristus for å bli helbredet. Arbeidet med å hjelpe Jesus Kristus å frelse sjeler var aldri for krevende for dem. De la en plan – ingen enkel plan, men de fulgte den.
“På grunn av folkemengden kunne de ikke få båret ham frem til Jesus. De brøt da opp taket over stedet der han var, og da de hadde fått en åpning, firte de ned sengen som den lamme lå på” (Markus 2:4).
De bragte ham opp på taket. Hvis vi antar at det ikke fantes noen ytre trapp de kunne bruke, må det ha tatt ganske lang tid å få alle sammen opp på taket. Jeg tror det kunne ha skjedd på denne måten: Den unge mannen fra menigheten klatret først opp på taket. Ettersom han var ung og full av energi, ville det ikke ha vært altfor vanskelig for ham. Hans hjemmelærerledsager fra eldstenes quorum og den høye og sterke heltidsmisjonæren ville ha stått under og hjulpet ham opp. Hjelpeforenings-søsteren ville ha minnet dem på å være forsiktige og gitt dem oppmuntring. Mennene ville så ha brutt opp taket mens søsteren fortsatte å trøste mannen som ventet på å bli helbredet – på å kunne bevege seg på egen hånd og være fri.
Dette redningsoppdraget krevde at alle samarbeidet. I det avgjørende øyeblikk ville det kreve omhyggelig koordinering å senke den lamme mannen ned fra taket. De fire ville måtte samarbeide i enighet og harmoni. Det kunne ikke være noen uenighet blant de fire. De ville måtte senke den lamme mannen i samme tempo. Hvis en hadde sluppet ut tauet raskere enn de andre tre, ville mannen ha falt ut av sengen. Han kunne ikke holde seg fast på grunn av sin svekkede tilstand.
For å hjelpe Frelseren må vi samarbeide i enighet og i harmoni. Ethvert medlem, enhver stilling og ethvert kall er viktig. Vi må stå sammen med vår Herre Jesus Kristus.
Til slutt ble den syke og lamme mannen lagt foran Jesus. “Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, dine synder er deg forlatt” (Markus 2:5). Jesus viste barmhjertighet mot ham og helbredet ham – ikke bare fysisk, men også åndelig: “Sønn, dine synder er deg forlatt.” Er ikke det fantastisk? Skulle vi ikke ønske at det skjedde med oss også? Det gjør iallfall jeg.
Kjenner vi noen som er rammet av åndelig lammelse, noen som ikke kan klare å komme tilbake til Kirken selv? Han eller hun kan være et av våre barn, en av våre foreldre, en ektefelle eller en venn.
Nå som vi har så mange flere heltidsmisjonærer i hver enhet i Kirken, vil det være klokt av biskoper og grenspresidenter å gjøre bedre bruk av sine menighets- og grensråd. Biskopen kan be alle medlemmer av menighetsrådet komme med en liste over navn på personer som kan trenge hjelp. Menighetsrådets medlemmer vil rådføre seg omhyggelig med hverandre om hvordan de best kan hjelpe. Biskoper vil lytte oppmerksomt til forslagene og gi oppdrag.
Heltidsmisjonærer er viktige ressurser for menighetene i dette redningsarbeidet. De er unge og fulle av energi. De elsker å ha en liste med navn på personer de kan jobbe med. De liker å arbeide sammen med menighetens medlemmer. De vet at dette gir dem gode muligheter til å finne noen. De er ivrige etter å opprette Herrens rike. De har et sterkt vitnesbyrd om at de vil bli mer lik Kristus når de deltar i dette redningsarbeidet.
Til slutt vil jeg fortelle dere om enda en skjult skatt i denne beretningen i Skriftene. Det står i vers 5: “Da Jesus så deres tro” (uthevelse tilføyd). Jeg hadde ikke lagt merke til dette før – deres tro. Vår samlede tro påvirker også andres velbefinnende.
Hvem var disse menneskene som Jesus omtalte? Det kan godt omfatte de fire som bar den lamme mannen, mannen selv, de som hadde bedt for ham, og alle som var der for å høre Jesus forkynne, og som jublet i sitt stille sinn for mirakelet som snart skulle finne sted. Det kan ha vært en ektefelle, en mor eller far, en sønn eller datter, en misjonær, en quorumspresident, en Hjelpeforenings-president, en biskop eller en venn langt borte. Vi kan alle hjelpe hverandre. Vi skulle alltid arbeide ivrig for å hjelpe de trengende.
Jeg vitner om at Jesus Kristus er en Gud som gjør mirakler. Jesus Kristus elsker oss alle, og har kraft til å frelse og helbrede, både fysisk og åndelig. Når vi hjelper ham i hans oppgave med å frelse sjeler, vil vi også bli reddet i prosessen. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.