Nadverden – en fornyelse for sjelen
Av Cheryl A. Esplin
Annenrådgiver i Primærs generalpresidentskap
Ånden helbreder og fornyer vår sjel. Den lovede velsignelsen ved nadverden er at “hans Ånd alltid kan være hos [oss]”.
En gruppe unge kvinner spurte meg en gang: “Hva skulle du ønske du hadde visst da du var på vår alder?” Hvis jeg skulle besvare dette spørsmålet nå, ville jeg ta med denne tanken: “Jeg skulle ønske jeg hadde forstått betydningen av nadverden bedre enn jeg gjorde da jeg var på deres alder. Jeg skulle ønske jeg hadde forstått nadverden slik eldste Jeffrey R. Holland beskrev den. Han sa: ‘En av oppfordringene i nadverdens ordinans er at den virkelig må være en åndelig opplevelse, et hellig fellesskap, en fornyelse for sjelen.’”
Hvordan kan nadverden virkelig “være en åndelig opplevelse, et hellig fellesskap, en fornyelse for sjelen” hver uke?
Nadverden blir en åndelig styrkende opplevelse når vi lytter til nadverdsbønnene og forplikter oss på nytt til å holde våre pakter. For å gjøre dette må vi være villige til å påta oss Jesu Kristi navn. Idet han talte om dette løftet, sa president Henry B. Eyring: “Det betyr at vi må betrakte oss som hans. Vi vil sette ham først i livet. Vi vil ønske det han ønsker, fremfor det vi ønsker, eller det verden lærer oss å ønske.”
Når vi tar nadverden, inngår vi også en pakt om å “alltid minnes” Jesus Kristus. Kvelden før han ble korsfestet samlet Kristus sine apostler rundt seg og innstiftet nadverden. Han brøt et brød, velsignet det og sa: “Ta, et, dette er til minne om mitt legeme som jeg har gitt som løsepenger for dere.” Så tok han et beger med vin, takket, ga sine apostler å drikke og sa: “Dette er til minne om mitt blod… som er utgytt for så mange som vil tro på mitt navn.”
Blant nephittene og igjen ved gjenopprettelsen av sin Kirke i de siste dager gjentok han at vi skal ta nadverden til minne om ham.
Når vi tar del i nadverden, vitner vi for Gud at vi alltid vil minnes hans Sønn, ikke bare under den korte nadverdsordinansen. Dette betyr at vi alltid vil se hen til Frelserens eksempel og læresetninger for å veilede våre tanker, våre valg og våre handlinger.
Nadverdsbønnen minner oss også på at vi må “holde hans bud”.
Jesus sa: “Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.” Nadverden gir oss anledning til selvfordypelse og til å vende vårt hjerte og vår vilje til Gud. Lydighet mot budene bringer evangeliets kraft inn i vårt liv, og større fred og åndelighet.
Nadverden gir oss tid til en virkelig åndelig erfaring hvis vi nøye overveier Frelserens forløsende og styrkende kraft gjennom hans forsoning. En leder i Unge kvinner lærte nylig om styrken vi mottar når vi streber etter ettertenksomt å ta del i nadverden. Under arbeidet med å fullføre et krav i Personlig fremgang, satte hun seg som mål å fokusere på ordene i nadverdssalmene og bønnene.
Hver uke foretok hun en selvransakelse under nadverden. Hun husket feil hun hadde gjort, og hun bestemte seg for å være flinkere den kommende uken. Hun var takknemlig for å kunne rette opp i ting og bli gjort ren. Idet hun tenkte tilbake på denne erfaringen, sa hun: “Jeg handlet på omvendelse-delen av forsoningen.”
En søndag etter hennes selvransakelse begynte hun å føle seg dyster og pessimistisk. Hun så at hun gjorde de samme feilene om og om igjen, uke etter uke. Men så fikk hun en klar tilskyndelse om at hun forsømte en stor del av forsoningen – Kristi styrkende kraft. Hun glemte alle gangene Frelseren hadde hjulpet henne å være den hun trengte være, og å tjene utover sine egne evner.
Med dette i tankene tenkte hun igjen på uken som hadde gått. Hun sa: “Glede brøt gjennom min melankoli mens jeg la merke til at han hadde gitt meg mange muligheter og evner. Jeg skjønte med takknemlighet at jeg måtte se mitt barns behov når det ikke var opplagt. Jeg oppdaget at på en dag da jeg følte at jeg ikke kunne presse inn en eneste ting mer å gjøre, kunne jeg gi en venn styrkende ord. Jeg hadde vist tålmodighet i en situasjon som vanligvis fikk frem det motsatte i meg.”
Hun avsluttet slik: “Da jeg takket Gud for Frelserens styrkende kraft i mitt liv, ble jeg langt mer optimistisk med hensyn til omvendelsesprosessen jeg arbeidet meg gjennom, og jeg så frem til den kommende uken med fornyet håp.”
Eldste Melvin J. Ballard sa at nadverden kan være en helbredende og lutrende opplevelse. Han sa:
“Hvem finnes blant oss som ikke skader sin ånd ved ord, tanke eller gjerning fra sabbat til sabbat? Vi gjør ting som vi beklager og ønsker å få tilgivelse for… Metoden for å få tilgivelse er… å omvende oss fra våre synder, å gå til dem som vi har syndet mot, og få deres tilgivelse, og deretter vende tilbake til nadverdsbordet der vi, hvis vi har omvendt oss oppriktig og satt oss i riktig tilstand, vil få tilgivelse, og åndelig helbredelse vil komme til vår sjel…
Jeg kan vitne om,” sa eldste Ballard, “at det følger en ånd med nadverdens forrettelse som varmer sjelen fra topp til tå. Man føler at åndens sår blir leget og at byrden blir løftet bort. Lindring og lykke kommer til den sjel som er verdig og virkelig ønsker å ta del i denne åndelige føden.”
Vår sårede sjel kan bli helbredet og fornyet ikke bare fordi brødet og vannet minner oss om Frelserens offer av sitt legeme og blod, men fordi symbolene også minner oss om at han alltid vil være “livets brød” og det “levende vann” for oss.
Etter å ha forrettet nadverden til nephittene, sa Jesus:
“Den som spiser av dette brød, spiser av mitt legeme til sin sjel, og den som drikker av denne vin, drikker av mitt blod til sin sjel. Og hans sjel skal aldri hungre eller tørste, men bli mettet.
Og da hele forsamlingen hadde spist og drukket, se, da ble de fylt med Ånden.”
Med disse ord lærer Kristus oss at Ånden helbreder og fornyer vår sjel. Den lovede velsignelsen ved nadverden er at “hans Ånd alltid kan være hos [oss]”.
Når jeg tar del i nadverden, ser jeg noen ganger for meg et maleri som skildrer den oppstandne Frelseren med armene utstrakt, som om han er rede til å ta imot oss i sin kjærlige omfavnelse. Jeg elsker dette maleriet. Når jeg tenker på det mens nadverden blir forrettet, blir min sjel oppløftet og jeg kan nesten høre Frelserens ord: “Se, min barmhjertighets arm er utrakt mot dere, og hver den som vil komme, ham vil jeg ta imot, og velsignet er de som kommer til meg.”
Bærere av Det aronske prestedømme representerer Frelseren når de forbereder, velsigner og deler ut nadverden. Når en prestedømsbærer strekker ut armen for å gi oss de hellige symbolene, er det som om Frelseren selv strekker ut sin barmhjertighets arm og innbyr hver enkelt av oss til å ta del i de dyrebare kjærlighetsgavene som er tilgjengelige gjennom hans sonoffer – gavene omvendelse, tilgivelse, trøst og håp.
Jo mer vi grunner på nadverdens betydning, jo mer hellig og meningsfylt blir den for oss. Dette er det en 96 år gammel far sa da sønnen hans spurte: “Pappa, hvorfor går du i kirken? Du ser ikke, du hører ikke, det er vanskelig for deg å gå omkring. Hvorfor går du i kirken?” Faren svarte: “Det er nadverden. Jeg går for å delta i nadverden.”
Måtte vi alle komme til nadverdsmøtet forberedt til å ha “en virkelig åndelig opplevelse, et hellig fellesskap, en fornyelse for sjelen”.
Jeg vet at vår himmelske Fader og vår Frelser lever. Jeg er takknemlig for anledningen nadverden gir oss til å føle deres kjærlighet og få del i Ånden. I Jesu Kristi navn. Amen.