Farskap – vår evige fremtid
Av Larry M. Gibson
Nylig avløst som førsterådgiver i Unge menns øverste presidentskap
Måtte vi alle nyte fylden av Faderens velsignelser i dette liv og oppfyllelsen av hans verk og hans herlighet ved å bli fedre i vår familie for evigheten.
Min far lærte meg noe viktig da jeg var ung. Han følte at jeg begynte å bli altfor opptatt av timelige ting. Når jeg hadde penger, brukte jeg dem umiddelbart – nesten alltid på meg selv.
En ettermiddag tok han meg med for å kjøpe noen nye sko. I andre etasje av varehuset ba han meg om å se ut av vinduet sammen med ham.
“Hva ser du?” spurte han.
“Bygninger, himmel, mennesker,” var svaret mitt.
“Hvor mange?”
“Veldig mange!”
Han tok så denne mynten opp av lommen sin. Idet han ga den til meg, spurte han: “Hva er dette?”
Jeg visste det umiddelbart: “En sølvdollar!”
Han hadde stor kunnskap om kjemi, og sa: “Hvis du smelter denne sølvdollaren og blander den med de rette ingrediensene, får du sølvnitrat. Om vi la et belegg av sølvnitrat på dette vinduet, hva ville du se?”
Jeg hadde ingen anelse, så han førte meg til et figurspeil og spurte: “Hva ser du nå?”
“Jeg ser meg.”
“Nei,” svarte han, “det du ser er sølvet som speiler deg. Hvis du fokuserer på sølvet, vil du ikke se noe annet enn deg selv, og som et slør vil det hindre deg i å se tydelig den evige fremtid som vår himmelske Fader har beredt for deg.”
“Larry,” fortsatte han, “‘søk ikke denne verdens ting, men søk først… Guds rike, og å opprette hans rettferdighet, så skal alle disse ting bli gitt [deg] i tillegg’” (Joseph Smiths oversettelse, Matteus 6:38 [i Matteus 6:33, fotnote a]).
Han ba meg beholde dollaren og aldri miste den. Hver gang jeg så på den, skulle jeg tenke på den evige fremtid som vår himmelske Fader har til meg.
Jeg elsket min far og måten han underviste på. Jeg ønsket å bli som ham. Han plantet i mitt hjerte et ønske om å bli en god far, og mitt største håp er at jeg lever opp til hans eksempel.
Vår kjære profet, president Thomas S. Monson har ofte sagt at avgjørelser bestemmer vår fremtid og har evige konsekvenser (se “Avgjørelser bestemmer fremtiden” [Kirkens skoleverks temakveld, 6. nov. 2005], 2, lds.org/broadcasts).
Burde vi ikke da utvikle et klart perspektiv på vår evige fremtid, spesielt én som vår himmelske Fader ønsker at vi skal oppnå – evig farskap? La vår evige fremtid drive alle våre avgjørelser. Uansett hvor vanskelige disse avgjørelsene måtte være, vil Faderen støtte oss.
Jeg lærte om styrken i et slikt perspektiv da jeg sluttet meg til mine 12 og 13 år gamle sønner for en 50/20-konkurranse. En 50/20 går ut på å gå 80 km på mindre enn 20 timer. Vi startet klokken 21.00 og gikk hele den natten og mesteparten av neste dag. Det var ulidelige 19 timer, men vi klarte det.
Da vi kom hjem, krabbet vi bokstavelig talt inn i huset, hvor en storartet hustru og mor hadde tilberedt en deilig middag som vi ikke rørte. Min yngste sønn knakk sammen, fullstendig utmattet på sofaen, mens min eldste sønn krabbet ned til soverommet sitt.
Etter litt smertefull hvile alene, gikk jeg til min yngste sønn for å forvisse meg om at han var i live.
“Går det bra med deg?” spurte jeg.
“Pappa, det var det vanskeligste jeg noensinne har gjort, og jeg vil aldri gjøre det igjen.”
Jeg ville ikke si at heller ikke jeg noensinne ville gjøre det igjen. I stedet fortalte jeg ham hvor stolt jeg var av at han hadde klart noe så vanskelig. Jeg visste at det ville forberede ham til andre vanskelige ting han ville møte i fremtiden. Med denne tanken sa jeg: “Gutten min, jeg skal love deg én ting. Når du drar på misjon, vil du aldri måtte gå 80 km på én dag.”
“Bra, pappa! Da skal jeg dra.”
Disse enkle ordene fylte meg med takknemlighet og glede.
Så gikk jeg ned til min eldste sønn. Jeg la meg ned ved siden av ham – og rørte så ved ham. “Går det bra med deg?”
“Pappa, det var det vanskeligste jeg noensinne har gjort, og jeg vil aldri gjøre det igjen.” Han lukket øynene – for så å åpne dem igjen – og han sa: “Hvis ikke sønnen min vil at jeg skal.”
Tårene trengte seg på idet jeg uttrykte hvor takknemlig jeg var for ham. Jeg fortalte ham at jeg visste han ville bli en mye bedre far enn meg. Mitt hjerte svulmet fordi han i sin unge alder allerede hadde innsett at en av hans helligste prestedømsplikter var å bli far. Han hadde ingen frykt for denne rollen og tittelen – den tittelen Gud selv vil at vi skal bruke når vi samtaler med ham. Jeg visste at jeg hadde ansvar for å gi næring til farskapets glør som ulmet i min sønn.
Disse ordene fra Frelseren fikk en mye dypere betydning for meg som far:
“Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså” (Johannes 5:19).
“Av meg selv gjør jeg intet, men slik som Faderen har lært meg” (Johannes 8:28).
Jeg elsker å være ektemann og far – gift med en utvalgt datter av himmelske foreldre. Jeg elsker henne. Det er en av de mest givende delene av mitt liv. Mitt håp den kvelden var at mine fem sønner og søsteren deres alltid ville se i meg den glede som følger av evig ekteskap, farskap og familie.
Fedre, jeg er sikker på at dere har hørt uttalelsen “Forkynn evangeliet til alle tider, og bruk om nødvendig ord” (tilskrives Frans av Assisi). Hver dag lærer dere barna hva det vil si å være far. Dere legger et fundament for neste generasjon. Deres sønner vil lære å bli ektemenn og fedre ved å iaktta hvordan dere oppfyller disse rollene. For eksempel:
Vet de hvor høyt dere elsker og verdsetter deres mor og hvor høyt dere elsker å være deres far?
De vil lære hvordan de behandler sin fremtidige hustru og sine barn mens de ser dere behandle hver enkelt av dem akkurat slik vår himmelske Fader ville.
Gjennom deres eksempel kan de lære å respektere, beundre og beskytte kvinner.
I deres hjem kan de lære å presidere over sin familie i kjærlighet og rettferdighet. De kan lære å gi sin familie livets nødvendigheter og beskyttelse – timelig og åndelig (se “Familien – En erklæring til verden,” Liahona, nov. 2010, 129).
Brødre, av hele min sjel ber jeg dere tenke over følgende spørsmål: Ser deres sønner at dere prøver å gjøre det vår himmelske Fader ønsker at de skal gjøre?
Jeg ber om at svaret er ja. Hvis svaret er nei, er det ikke for sent å forandre seg, men dere må begynne i dag. Og jeg vitner om at vår himmelske Fader vil hjelpe dere.
Unge menn, som jeg er så inderlig glad i, dere vet at dere forbereder dere til å motta Det melkisedekske prestedømme, motta templets hellige ordinanser, utføre deres oppgave og forpliktelse til å reise på heltidsmisjon, og så, uten å vente for lenge, gifte dere i templet med en Guds datter og stifte familie. Dere skal så lede deres familie i åndelige ting, slik dere blir veiledet av Den hellige ånd (se L&p 20:44; 46:2; 107:12).
Jeg har spurt mange unge menn over hele verden: “Hvorfor er du her?”
Så langt har ingen svart: “For å lære å bli far, slik at jeg kan være beredt og kvalifisert til å motta alt som vår himmelske Fader har.”
La oss granske deres plikter i Det aronske prestedømme slik de beskrives i kapittel 20 i Lære og pakter. Vær oppmerksomme på hva dere føler når jeg anvender disse pliktene på deres tjeneste i familien.
“Innby alle [i deres familie] til å komme til Kristus” (vers 59).
“Alltid våke over [dem], være til hjelp for [dem] og styrke dem” (vers 53).
“Forkynne, undervise, forklare, formane og døpe” familiens medlemmer (vers 46).
“Formane dem til å be lydelig og i lønndom, og oppfylle alle deres plikter overfor familien” (vers 47).
“Se til at det ikke er noen ugudelighet i [familien], ei heller hårdhet mot hverandre, ei heller løgn og baktalelse eller ond tale” (vers 54).
“Se til at [familien] kommer ofte sammen” (vers 55).
Hjelpe deres far i hans plikter som patriark. Støtte deres mor med prestedømmets styrke når det ikke finnes en far (se vers 52, 56).
Når dere blir spurt, “ordinere andre prester, lærere og diakoner” i familien (vers 48).
Høres ikke dette ut som en fars arbeid og rolle?
Å utføre deres plikter i Det aronske prestedømme forbereder dere unge menn på farskap. Ressursen Plikt overfor Gud kan hjelpe dere å lære om og legge konkrete planer for å utføre deres plikter. Den kan være en rettesnor og en hjelp når dere søker vår himmelske Faders vilje og setter dere mål for å klare dette.
Vår himmelske Fader har bragt dere hit akkurat i denne tid for et spesielt arbeid og i en evig hensikt. Han ønsker at dere skal se klart og forstå hva denne hensikten er. Han er deres Far, og dere kan alltid komme til ham og få veiledning.
Jeg vet at vår himmelske Fader er opptatt av hver enkelt av oss og har en personlig plan for oss så vi kan oppnå vår evige fremtid. Han har sendt sin enbårne Sønn Jesus Kristus for å hjelpe oss å overvinne våre ufullkommenheter gjennom forsoningen. Han har velsignet oss med Den hellige ånd som et vitne, en følgesvenn og en veileder til vårt evige mål hvis vi vil stole på ham. Måtte vi alle nyte fylden av Faderens velsignelser i dette liv og oppfyllelsen av hans verk og hans herlighet ved å bli fedre i våre familier for evigheten (se Moses 1:39). I Jesu Kristi navn. Amen.