For å bevare handlefriheten, må vi beskytte religionsfriheten
Av eldste Robert D. Hales
i De tolv apostlers quorum
Trofast bruk av vår handlefrihet er avhengig av at vi har religionsfrihet.
Dette er 1. påskedag – en dag for takknemlighet, ettertanke og høyaktelse av vår Frelser Jesu Kristi forsoning og oppstandelse for hele menneskeheten. Vi tilber ham, takknemlig for vår religionsfrihet, forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og vår gudgitte handlefrihet.
Som profetene har forutsagt om disse siste dager som vi lever i, er det mange som er forvirret med hensyn til hvem vi er og hva vi tror på. Noen er “baktalende… [og] uten kjærlighet til det gode”. Andre “kaller det onde godt og det gode ondt, [og] gjør mørke til lys og lys til mørke”.
Når menneskene rundt oss gjør valg om hvordan de skal reagere på vår tro, må vi ikke glemme at handlefrihet er en viktig del av Guds plan for alle hans barn. Denne evige planen, som ble fremlagt for oss i det førjordiske råd i himmelen, innbefattet handlefrihetens gave.
I dette store råd brukte Lucifer, kjent som Satan, sin handlefrihet til å motsette seg Guds plan. Gud sa: “Fordi Satan gjorde opprør mot meg og søkte å ødelegge menneskets handlefrihet som jeg, Gud Herren, hadde gitt det… bød jeg at han… skulle kastes ned.”
Han fortsatte: “Og likeledes førte han en tredjedel av himmelens hærskarer bort fra meg på grunn av deres handlefrihet.”
Som følge av dette, mistet vår himmelske Faders åndebarn som valgte å avvise planen og følge Lucifer, sine guddommelige muligheter.
Jesus Kristus benyttet sin handlefrihet og sa:
“Din vilje skje, og herligheten være din evindelig.”
Jesus, som utøvde sin handlefrihet ved å støtte vår himmelske Faders plan, ble utpekt og utnevnt av Faderen som vår Frelser, forutordinert til å utføre sonofferet for alle. På lignende måte er det når vi utøver vår handlefrihet til å holde Guds bud at vi fullt ut kan forstå hvem vi er og motta alle vår himmelske Faders velsignelser – herunder muligheten til å få et legeme, gjøre fremgang, oppleve glede, ha en familie og arve evig liv.
For å holde budene, må vi kjenne Kirkens offisielle lære slik at vi ikke blir avledet fra Kristi lederskap av enkeltpersoners skiftende luner.
Velsignelsene vi nyter nå, skyldes at vi har gjort valget om å følge Frelseren før dette liv. Alle som hører eller leser disse ord, uansett hvem dere er og hva deres fortid måtte være, husk dette: Det er ikke for sent å gjøre det samme valget på nytt og følge ham.
Gjennom vår tro på Jesus Kristus, tro på hans forsoning, omvendelse fra våre synder og å bli døpt, kan vi så motta Den hellige ånds himmelske gave. Denne gaven gir kunnskap og forståelse, veiledning og styrke til å lære og få et vitnesbyrd, kraft, renselse til å overvinne synd og trøst og oppmuntring til å være trofast i trengsel. Disse uforlignelige velsignelsene fra Ånden øker vår frihet og evne til å gjøre det rette, for “der Herrens Ånd er, der er frihet”.
Når vi vandrer på veien til åndelig frihet i disse siste dager, må vi forstå at trofast bruk av vår handlefrihet er avhengig av at vi har religionsfrihet. Vi vet allerede at Satan ikke ønsker at vi skal ha denne friheten. Han forsøkte å ødelegge handlefriheten i himmelen, og på jorden arbeider han intenst for å undergrave, motarbeide og spre forvirring om religionsfrihet – hva det er og hvorfor det er avgjørende for vårt åndelige liv og vår frelse.
Det er fire hjørnestener for religionsfrihet som vi som siste-dagers-hellige må stole på og beskytte.
Den første er frihet til å tro. Ingen skulle bli kritisert, forfulgt eller angrepet av enkeltpersoner eller myndigheter for det han eller hun tror om Gud. Det er svært personlig og svært viktig. En tidlig erklæring om vår oppfatning med hensyn til religionsfrihet lyder:
“Ingen styreform kan bestå i fred uten at det blir vedtatt og opprettholdt lover som sikrer det enkelte menneske samvittighetsfrihet…
Offentlige myndigheter skulle forebygge kriminalitet, men aldri kontrollere samvittigheten… [eller] undertrykke sjelens frihet.”
Denne grunnleggende friheten til å tro har senere blitt anerkjent av FN i dens Verdenserklæring om menneskerettigheter og andre nasjonale og internasjonale dokumenter om menneskerettigheter.
Den andre hjørnestenen for religionsfrihet er frihet til å dele vår tro og våre oppfatninger med andre. Herren befaler oss: “Lær deres barn [evangeliet] ved å tale om [det] når du sitter i ditt hus.” Han sa også til sine disipler: “Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen.” Som foreldre, heltidsmisjonærer og medlemsmisjonærer er vi avhengige av religionsfrihet for å undervise i Herrens lære i vår familie og over hele verden.
Den tredje hjørnestenen for religionsfrihet er frihet til å danne en religiøs organisasjon, en kirke, og utøve vår religion sammen med andre i fred. Ellevte trosartikkel lyder: “Vi fordrer rett til å dyrke Den Allmektige Gud i overensstemmelse med vår egen samvittighet, og innrømmer alle mennesker den samme rett. La dem tilbe hva som helst, hvor som helst og på hvilken som helst måte de ønsker.” Internasjonale dokumenter om menneskerettigheter og mange lands grunnlover støtter dette prinsippet.
Den fjerde hjørnestenen for religionsfrihet er frihet til å etterleve vår tro – fri utøvelse av tro, ikke bare i hjemmet og i kirkesalen, men også på offentlige steder. Herren befaler oss ikke bare å be i lønndom, men også å gå ut og “la [vårt] lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger [vi] gjør og prise [vår] Far i himmelen”.
Noen blir fornærmet når vi bringer vår religion inn i det offentlige rom, men de samme personene som insisterer på at deres meninger og handlinger må tolereres i samfunnet, er ofte svært sene til å vise denne samme toleranse overfor religiøst troende, som også ønsker toleranse for sine synspunkter og handlinger. Generell mangel på respekt for religiøse synspunkter er raskt i ferd med å gå over til sosial og politisk intoleranse for religiøse mennesker og institusjoner.
Når vi møter økt press til å bøye oss for verdslige normer, gi avkall på våre religiøse friheter og gå på akkord med vår handlefrihet, skulle vi overveie hva Mormons bok lærer oss om vårt ansvar. I Almas bok leser vi om Amlici, “en meget listig” og “ugudelig mann” som ønsket å bli konge over folket og “frata dem deres rettigheter og privilegier”, noe som var “foruroligende for kirkens folk.” De ble lært av kong Mosiah at de skulle heve sin røst for det de mente var rett. Derfor “samlet [de] seg i adskilte grupper, alt etter hvilken oppfatning de hadde, om de var for eller imot Amlici, og de hadde lange diskusjoner… seg imellom.”
I disse diskusjonene hadde Kirkens medlemmer og andre anledning til å komme sammen, oppleve samhold og bli påvirket av Den hellige ånd. “Og det skjedde at folkets stemme gikk imot Amlici så han ikke ble gjort til konge.”
Som Jesu Kristi disipler har vi ansvar for å samarbeide med likesinnede troende om å heve vår røst for det rette. Selv om medlemmer aldri skulle påstå eller antyde at de uttaler seg for Kirken, er vi alle oppfordret, som samfunnsborgere, til å bære vårt personlige vitnesbyrd med overbevisning og kjærlighet – “alt etter hvilken oppfatning” vi har.
Profeten Joseph Smith sa:
Jeg er frimodig nok til å si for himmelen at jeg er like rede til å dø for å forsvare de rettigheter en presbyterianer, en baptist eller et godt menneske fra et hvilket som helst trossamfunn [innbefattet en mormon] har. For det samme prinsipp som tramper på de siste-dagers-helliges rettigheter, tramper også på katolikkenes og på rettighetene til et hvilket som helst trossamfunn som måtte være upopulære og altfor svake til å forsvare seg.
Det er kjærlighet til friheten som inspirerer min sjel – borgerlig og religiøs frihet for hele menneskeheten.”
Brødre og søstre, vi står ansvarlige for å beskytte disse hellige friheter og rettigheter for oss selv og våre etterkommere. Hva kan dere og jeg gjøre?
For det første kan vi bli opplyst. Vær oppmerksom på saker i lokalsamfunnet som kan ha innvirkning på religionsfrihet.
For det annet, kan dere som privatpersoner samarbeide med andre som deler vårt engasjement for religionsfrihet. Arbeid side om side for å beskytte religionsfrihet.
For det tredje kan dere leve slik at dere er et godt eksempel på det dere tror på – i ord og gjerning. Hvordan vi etterlever vår religion er langt viktigere enn hva vi måtte si om vår religion.
Vår Frelsers annet komme nærmer seg. La oss ikke utsette denne store sak. Husk kaptein Moroni, som heiste frihetens fane med ordene: “Til erindring om vår Gud, vår religion og frihet og vår fred, våre hustruer og våre barn.” La oss huske folkets reaksjon. De utøvde sin handlefrihet, og “stimlet sammen” med en pakt om å handle.
Mine kjære brødre og søstre, ikke gå! Løp! Løp for å motta handlefrihetens velsignelser ved å følge Den hellige ånd og utøve den frihet Gud har gitt oss til å gjøre hans vilje.
Jeg bærer mitt spesielle vitnesbyrd denne spesielle 1. påskedag om at Jesus Kristus anvendte sin handlefrihet til å gjøre vår himmelske Faders vilje.
Om vår Frelser synger vi: Han utgjøt sitt dyrebare blod, sitt liv han villig bød.” Og fordi han gjorde det, har vi en uvurderlig anledning til å “velge frihet og evig liv” ved hans forsonings kraft og velsignelser. Måtte vi fritt velge å følge ham i dag og alltid. Det ber jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.