Nådens gave
Av president Dieter F. Uchtdorf
Annenrådgiver i Det første presidentskap
I dag og for evig er Guds nåde tilgjengelig for alle hvis hjerte er sønderknust og hvis ånd er angrende.
På 1. påskedag feirer vi den mest etterlengtede og strålende begivenhet i verdens historie.
Dette er dagen som forandret alt.
På denne dagen ble mitt liv forandret.
Ditt liv ble forandret.
Fremtiden ble forandret for alle Guds barn.
På denne velsignede dag sprengte menneskenes Frelser, som hadde påtatt seg syndens og dødens lenker som holdt oss fanget, disse lenkene og satte oss fri.
På grunn av vår elskede Forløsers offer har døden ingen brodd, graven ingen seier, Satan ingen varig makt, og vi er “gjenfødt… til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse.”
Apostelen Paulus hadde helt rett da han sa at vi kan trøste “hverandre med disse ord”.
Guds nåde
Vi snakker ofte om Frelserens forsoning – og det med rette!
Jakob sa: “Hvorfor skulle vi ikke tale om Kristi forsoning og komme til en fullkommen kunnskap om ham?” Men når vi “taler om Kristus… gleder oss i Kristus… forkynner om Kristus, [og] profeterer om Kristus” ved enhver anledning, må vi aldri miste vår ærefrykt og dype takknemlighet for Guds Sønns evige offer.
Frelserens forsoning må ikke bli triviell i vår undervisning, i våre samtaler eller i vårt hjerte. Den er hellig, for det var ved dette “store og siste offer” at Jesus Kristus bragte “frelse til alle som tror på hans navn”.
Jeg undrer meg ved tanken på at Guds Sønn ville nedlate seg til å frelse oss, så ufullkomne, urene, tilbøyelige til å feile og utakknemlige som vi ofte er. Jeg har prøvd å forstå Frelserens forsoning med min begrensede forstand, og den eneste forklaringen jeg kan komme frem til, er følgende: Gud elsker oss inderlig, fullkomment og evig. Jeg kan ikke engang begynne å anslå bredden, lengden, høyden og dybden av Kristi kjærlighet.
Et sterkt vitnesbyrd om denne kjærligheten er det Skriftene ofte kaller Guds nåde – guddommelig hjelp og tildeling av styrke som hjelper oss å vokse fra de mangelfulle og begrensede personene vi er nå, til opphøyede personer av “sannhet og lys inntil [vi] blir forherliget i sannhet og kjenner alle ting”.
Denne Guds nåde er en svært forunderlig ting. Men den blir ofte misforstått. Uansett skulle vi kjenne til Guds nåde hvis vi har til hensikt å arve det som har blitt beredt for oss i hans evige rike.
Derfor vil jeg tale om nåde. Først og fremst hvordan nåden åpner himmelens porter, og for det annet, hvordan den åpner himmelens luker.
Først: Nåde åpner himmelens porter
Fordi vi alle har “syndet og står uten ære for Gud”, og fordi “intet urent kan komme inn i Guds rike”, er vi alle uverdige til å vende tilbake til Guds nærhet.
Selv om vi skulle tjene Gud av hele vår sjel, er det ikke nok; for vi vil fortsatt være “ulønnsomme tjenere”. Vi kan ikke fortjene vår plass i himmelen. Rettferdighetens krav står som en hindring som vi er maktesløse til å overvinne på egen hånd.
Men alt er ikke tapt.
Guds nåde er vårt store og evige håp.
På grunn av Jesu Kristi offer, tilfredsstiller barmhjertighetens plan rettferdighetens krav og tilveiebringer et middel for menneskene så de kan ha tro til omvendelse.”
Selv om våre synder måtte være som purpur, kan de bli hvite som snø. Fordi vår elskede Frelser “gav seg selv til en løsepenge for alle”, er det mulig for oss å komme inn i hans evige rike.
Porten er låst opp!
Men Guds nåde gjenoppretter ikke bare vår tidligere uskyldige tilstand. Hvis frelse bare innebærer å viske ut våre feil og synder, oppfyller ikke frelsen – så fantastisk som den enn er – Faderens håp for oss. Hans mål er mye høyere: Han ønsker at hans sønner og døtre skal bli som ham.
Med den gave som Guds nåde er, går ikke disippelens vei bakover. Den går oppover.
Den går til høyder vi knapt kan forestille oss! Den fører til opphøyelse i vår himmelske Faders celestiale rike, hvor vi, omgitt av våre kjære, mottar “av hans fylde og hans herlighet”. Alle ting tilhører oss, og vi tilhører Kristus. Alt som Faderen har, vil bli gitt oss.
For å arve denne herligheten, trenger vi mer enn en ulåst port. Vi må gå inn gjennom porten med et inderlig ønske om å bli forandret – en forandring som er så dramatisk at Skriftene beskriver den som å bli “født på ny, ja, født av Gud, og bli forandret fra [vår] kjødelige og falne tilstand til en rettferdig tilstand og bli forløst av Gud og bli hans sønner og døtre”.
For det annet: Nåde åpner himmelens luker
Et annet element av Guds nåde er at den åpner himmelens luker, som Gud utøser velsignelser, kraft og styrke gjennom, slik at vi kan oppnå det som ellers ville være langt utenfor vår rekkevidde. Det er ved Guds underfulle nåde at hans barn kan overvinne bedragerens understrømmer og kvikksand, heve seg over synd og “bli fullkomne i Kristus”.
Selv om vi alle har svakheter, kan vi overvinne dem. Det er ved Guds nåde at det svake kan bli sterkt, hvis vi ydmyker oss og har tro.
Gjennom hele livet gir Guds nåde timelige velsignelser og åndelige gaver som foredler våre evner og beriker vårt liv. Hans nåde styrker oss. Hans nåde hjelper oss å få frem det beste i oss.
Hvem kan kvalifisere seg?
I Bibelen leser vi om Kristi besøk til fariseeren Simon.
Utad syntes Simon å være en god og rettskaffen mann. Han krysset regelmessig av på sin liste over religiøse forpliktelser. Han holdt loven og betalte sin tiende, overholdt sabbaten, ba daglig og gikk i synagogen.
Men mens Jesus var sammen med Simon, kom en kvinne og vasket Frelserens føtter med sine tårer og salvet hans føtter med olje.
Simon likte ikke at kvinnen tilba på denne måten, for han visste at hun var en synder. Simon trodde at hvis Jesus ikke visste dette, kunne han ikke være en profet, ellers ville han ikke ha latt kvinnen røre ved seg.
Jesus oppfattet tankene hans, og vendte seg til Simon og stilte et spørsmål. “En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti.
Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?”
Simon svarte at det var han som ble ettergitt mest.
Så ga Jesus oss en dyptgripende lærdom: “Ser du denne kvinnen? … Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite.”
Hvem av disse to ligner vi mest på?
Er vi som Simon? Er vi trygge på våre gode gjerninger? Stoler vi på vår egen rettferdighet? Er vi kanskje litt utålmodige med dem som ikke lever opp til våre normer? Går vi på autopilot, følger rutinene, deltar på våre møter, gjesper oss gjennom klassen for evangeliets lære, og kanskje sjekker mobiltelefonen under nadverden?
Eller er vi som denne kvinnen, som trodde hun var fullstendig og håpløst fortapt på grunn av synd?
Viser vi stor kjærlighet?
Forstår vi hva vi skylder vår himmelske Fader, og ber vi av hele vår sjel om å motta Guds nåde?
Når vi kneler ned for å be, er det for å ramse opp tegnene på vår egen rettskaffenhet, eller er det for å bekjenne våre feil, be om Guds barmhjertighet og felle tårer av takknemlighet for den fantastiske forløsningsplanen?
Frelse kan ikke kjøpes med lydighetens valuta. Den ble kjøpt for Guds Sønns blod. Å tro at vi kan bytte våre gode gjerninger mot frelse, er som å kjøpe en flybillett og tro at vi eier flyselskapet. Eller å tro at etter å ha betalt leie for vårt hjem, så eier vi nå skjøtet til hele jorden.
Hvorfor skulle vi da adlyde?
Hvis nåde er en gave fra Gud, hvorfor er da lydighet mot Guds bud så viktig? Hvorfor bry seg med Guds bud – eller omvendelse, for den saks skyld? Hvorfor ikke bare innrømme at vi er syndige og la Gud frelse oss?
Eller for stille spørsmålet med Paulus ord: “Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større?” Paulus svar er enkelt og tydelig: “Langt derifra!”
Brødre og søstre, vi adlyder Guds bud av kjærlighet til ham!
Når vi prøver å forstå Guds nåde av hele vårt hjerte og sinn, gir det oss enda flere grunner til å elske og adlyde vår himmelske Fader med ydmykhet og takknemlighet. Når vi vandrer på disippelens vei, vil det foredle oss, forbedre oss, hjelpe oss å bli mer lik ham og bringe oss tilbake til hans nærhet. “Herrens ånd” tilveiebringer slik “en stor forandring i oss… [at] vi ikke har lyst til å gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt.”
Derfor er vår lydighet mot Guds bud en naturlig følge av vår uendelige kjærlighet og takknemlighet for Guds godhet. Denne formen for ekte kjærlighet og takknemlighet fletter på mirakuløst vis våre gjerninger sammen med Guds nåde. Vår tanker vil alltid være prydet med dyd, og da vil vi ha større frimodighet for Guds åsyn.
Kjære brødre og søstre, trofast etterlevelse av evangeliet er ingen byrde. Det er en gledesfylt øvelse – en forberedelse til å arve evighetens store herlighet. Vi ønsker å adlyde vår himmelske Fader fordi vår ånd vil bli mer på bølgelengde med åndelige ting. Panorama-perspektivet blir åpnet for oss som vi ikke visste eksisterte. Opplysning og forståelse kommer til oss når vi gjør Faderens vilje.
Nåde er en gave fra Gud, og vårt ønske om å være lydige mot alle Guds bud er å strekke ut vår jordiske hånd for å motta denne hellige gaven fra vår himmelske Fader.
Alt vi kan
Profeten Nephi gjorde et viktig bidrag til vår forståelse av Guds nåde da han erklærte: “Vi arbeider flittig… for å overbevise våre barn, og også våre brødre så de vil tro på Kristus og bli forsonet med Gud. For vi vet at det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan.”
Jeg lurer imidlertid på om vi noen ganger feiltolker ordene “etter at vi har gjort alt vi kan”. Vi må forstå at “etter” ikke er det samme som “fordi”.
Vi blir ikke frelst “fordi” vi har gjort alt vi kan. Har noen av oss gjort alt vi kan? Venter Gud til vi har gjort enhver anstrengelse før han vil gripe inn i vårt liv med sin frelsende nåde?
Mange føler seg motløse fordi de alltid kommer til kort. De vet av erfaring at “ånden er villig, men kjødet er skrøpelig”. De hever stadig sin røst med Nephi, som erklærte: “Min sjel gremmes på grunn av mine misgjerninger.”
Jeg er sikker på at Nephi visste at Frelserens nåde tillater og gjør oss i stand til å overvinne synd. Dette er grunnen til at Nephi arbeidet så flittig for å overbevise sine barn og brødre om å “tro på Kristus og bli forsonet med Gud”.
Det er tross alt det vi kan gjøre! Og det er vår oppgave i jordelivet!
Nåde er tilgjengelig for alle
Når jeg tenker på hva Frelseren gjorde for oss i forkant av denne første påskedag, ønsker jeg å heve min røst og lovprise den aller høyeste Gud og hans sønn Jesus Kristus!
Himmelens porter er låst opp!
Himmelens luker er låst opp!
I dag og for evig er Guds nåde tilgjengelig for alle hvis hjerte er sønderknust og hvis ånd er angrende. Jesus Kristus har ryddet veien for oss så vi kan stige opp til høyder som er ubegripelige for jordiske sinn.
Jeg ber om at vi må se den evige betydningen av Frelserens sonoffer med nye øyne og et nytt hjerte. Jeg ber om at vi må vise vår kjærlighet til Gud og vår takknemlighet for den gave som Guds uendelige nåde er, ved å holde hans bud og med glede “vandre i et nytt liv”. I vår Herre og Forløser Jesu Kristi hellige navn. Amen.