Komme ditt rike
Av eldste Neil L. Andersen
i De tolv apostlers quorum
Tanken på hans komme vekker min sjel. Det vil bli åndeløst spennende! Rekkevidden og storheten, omfanget og prakten vil overgå alt som jordiske øyne noensinne har sett eller opplevd.
Mens vi sang, ble jeg dypt beveget ved tanken på at i dette øyeblikk var det hundre tusener, kanskje millioner av troende hellige i mer enn 150 land, på utrolige 75 forskjellige språk, som sammen løftet vår røst til Gud i det vi sang:
“Du kongers konge, kom!” Vi er en svært stor, verdensomspennende familie av troende, vår Herre Jesu Kristi disipler.
Vi har påtatt oss hans navn, og hver uke når vi tar del i nadverden, lover vi at vi vil minnes ham og holde hans bud. Vi er langt fra fullkomne, men vi tar ikke lett på vår tro. Vi tror på ham. Vi tilber ham. Vi følger ham. Vi elsker ham inderlig. Hans sak er den største i hele verden.
Brødre og søstre, vi lever i tiden før Herrens annet komme, som troende gjennom alle tider har sett frem til. Vi lever i en tid med kriger og rykter om kriger og naturkatastrofer, en tid da verden splittes av forvirring og uro.
Men vi lever også i gjenopprettelsens strålende tid, når evangeliet bringes til hele verden – en tid da Herren har lovet at han “vil oppreise… et rent folk” og væpne dem “med rettskaffenhet og med Guds kraft”.
Vi fryder oss over vår tid og ber om at vi tappert må kunne møte våre kamper og vår usikkerhet. Noens vanskeligheter er mer alvorlige enn andres, men ingen er immune. Eldste Neal A. Maxwell sa en gang til meg: “Hvis alt går perfekt for deg akkurat nå, bare vent.”
Selv om Herren forsikrer oss gang på gang om at vi ikke behøver å frykte, er det ikke alltid lett å ha et klart perspektiv og se utover denne verden, når vi er midt i prøvelser.
President Thomas S. Monson ga meg en viktig lærdom om å ha et evig syn på ting.
For atten år siden, da vi reiste sammen med tog i Sveits, spurte jeg president Monson om hans tunge ansvar. Svaret styrket min tro. “I Det første presidentskap,” sa han, “gjør vi alt vi kan for å fremme dette verk. Men dette er Herrens verk, og han leder det. Han står ved roret. Vi undrer oss når vi ser ham åpne dører vi ikke kan åpne, og utføre mirakler som vi knapt kan forestille oss.”
Brødre og søstre, å se og tro på Herrens mirakler for å opprette sitt rike på jorden, kan hjelpe oss å se og tro på at Herrens hånd er virksom i vårt eget liv også.
Herren erklærte: “Jeg er i stand til å utføre mitt eget verk.” Vi prøver alle å gjøre vår del, men han er den store arkitekten. Under ledelse av sin Fader skapte han denne verden. “Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.” Hvis vi er åndelig våkne og årvåkne, ser vi hans hånd over hele verden, og vi ser hans hånd i vårt eget liv.
La meg gi et eksempel.
I 1831, med bare 600 medlemmer av Kirken, erklærte Herren: “Guds rikes nøkler er overgitt mennesket på jorden, og fra dette sted skal evangeliet rulle frem like til jordens ender, likesom stenen som rives løs fra fjellet, men ikke med hender, skal rulle frem, inntil det har fylt hele jorden.”
Profeten Nephi forutså at det i vår tid ville være “få” medlemmer av Kirken i forhold til verdens befolkning, men at de ville være “over hele jorden”.
Tre vakre eksempler på Herrens hånd i å bygge opp hans rike, er templene som ble bekjentgjort av president Monson i dag. Hvem kunne for bare noen få år siden ha forestilt seg templer i Haiti, Thailand og Elfenbenskysten?
Plasseringen av et tempel er ikke en praktisk geografiske avgjørelse. Den kommer ved åpenbaring fra Herren til hans profet, tilkjennegir et stort arbeid som må gjøres, og anerkjenner de helliges rettskaffenhet som vil verdsette og verne om hans hus gjennom mange generasjoner.
Min hustru Kathy og jeg besøkte Haiti for bare to år siden. Høyt oppe på fjellet med utsikt over Port-au-Prince sluttet vi oss til haitiske hellige for å markere at daværende eldste Thomas S. Monson hadde innviet landet bare 30 år tidligere. Ingen av oss vil noensinne glemme det voldsomme jordskjelvet i Haiti i 2010. Med trofaste medlemmer og en tapper gruppe misjonærer nesten utelukkende bestående av haitiere, har Kirken i denne øynasjonen fortsatt å vokse og styrkes. Det styrker min tro å se for meg disse rettskafne Guds hellige, kledd i hvitt og med det hellige prestedømmes kraft til å lede og utføre hellige ordinanser i Herrens hus.
Hvem kunne forestille seg et Herrens hus i den vakre byen Bangkok? Kristne utgjør bare én prosent av dette hovedsakelig buddhistiske landet. Som i Haiti, ser vi også i Bangkok at Herren har samlet jordens utvalgte. Mens vi var der for noen måneder siden, møtte vi Sathit og Juthamas Kaivaivatana og deres trofaste barn. Sathit sluttet seg til Kirken da han var 17, og utførte en misjon i sitt hjemland. Senere møtte han Juthamas på Instituttet, og de ble beseglet i Manila Filippinene tempel. I 1993 ble bror og søster Kaivaivatana påkjørt av en lastebil hvis sjåfør hadde sovnet, og Sathit ble lam fra brystet og ned. Deres tro har aldri vaklet. Sathit er en beundret lærer ved den internasjonale skolen i Bangkok. Han er president for Thailand Bangkok nord stav. Vi ser Guds mirakler i hans makeløse arbeid og i vårt eget liv.
Det mirakel som Kirken i Elfenbenskysten er, kan ikke beskrives uten navnene på to ektepar: Philippe og Annelies Assard og Lucien og Agathe Affoue. De sluttet seg til Kirken som unge ektepar, ett i Tyskland og ett i Frankrike. På 1980-tallet følte Philippe og Lucien seg trukket tilbake til sitt afrikanske hjemland for å bygge opp Guds rike. Det krevde uvanlig tro for søster Assard, som er tysk, å forlate sin familie, og bror Assard å forlate sitt arbeid som en dyktig maskiningeniør. De to parene møtte hverandre for første gang i Elfenbenskysten og startet en søndagsskole. Det var for 30 år siden. Det er nå åtte staver og 27 000 medlemmer i dette vakre afrikanske landet. Familien Affoue fortsetter sin trofaste tjeneste, i likhet med familien Assard, som nylig fullførte en misjon ved Accra Ghana tempel.
Kan dere se Guds hånd videreføre hans verk? Kan dere se Guds hånd blant misjonærene i Haiti eller i familien Kaivaivatanas liv i Thailand? Kan dere se Guds hånd i familien Assards og familien Affoues liv? Kan dere se Guds hånd i deres eget liv?
“Og ved intet krenker mennesket Gud mer… enn… dem som ikke anerkjenner hans hånd i alle ting.”
Guds mirakler skjer ikke bare i Haiti, Thailand eller Elfenbenskysten. Se dere omkring. “Gud husker alle folk… Ja, han teller sitt folk, og hans inderlige barmhjertighet er over hele jorden.”
Noen ganger kan vi se Herrens hånd i andres liv, men undres: “Hvordan kan jeg se hans hånd klarere i mitt eget liv?”
Frelseren sa:
“Uten deres Far faller ikke én [spurv] til jorden…
Frykt derfor ikke, [for] dere er mer verd enn mange spurver.”
Husk den unge mannen som ropte til profeten Elisa da de var omgitt av fiender: “Å, min herre, hva skal vi gjøre?”
Elisa svarte:
“Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem.
Og Elisa bad… Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild.”
Når dere holder budene ber i tro om å få se Herrens hånd i deres liv, lover jeg at han vil åpne deres åndelige øyne enda mer, og dere vil se klarere at dere ikke er alene.
Skriftene lærer oss at vi skulle “være standhaftige i troen på det som skal komme”. Hva skal komme? Frelseren ba:
“Fader vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.”
Vi sang alle nettopp “Du kongers konge, kom”.
Vår tro vokser når vi ser frem til den strålende dag da Frelseren skal komme tilbake til jorden. Tanken på hans komme vekker min sjel. Det vil bli åndeløst spennende! Rekkevidden og storheten, omfanget og prakten vil overgå alt som jordiske øyne noensinne har sett eller opplevd.
På den dag vil han ikke komme svøpt i en krybbe, men han vil vise seg “i himmelens skyer ikledd makt og stor herlighet, med alle de hellige engler”. Vi vil høre “overengels røst og… Guds basun”. Solen og månen vil bli forvandlet, og “stjernene skal slynges fra sine steder”. Dere og jeg, og de som følger oss, “de hellige… fra jordens fire hjørner”, “skal bli levendegjort og bli tatt opp for å møte ham”. De som døde i rettferdighet, vil også “bli tatt opp for å møte ham i himmelens skyer”.
Så, en tilsynelatende umulig opplevelse: “Alt kjød,” sier Herren, “skal se meg.” Hvordan vil det skje? Det vet vi ikke. Men jeg vitner om at det vil skje – nøyaktig slik det ble profetert. Vi vil knele i ærbødighet, “og Herren skal la sin røst høre, og alle jordens ender skal høre den.” “Det skal være en røst som lyden av mange vann og som lyden av sterk torden.” “Og Herren, ja, Frelseren, skal stå midt iblant sitt folk.”
Det vil bli uforglemmelige gjenforeninger mellom himmelens engler og de hellige på jorden. Men ikke minst, erklærer Jesaja, skal “alle jordens ender få se vår Guds frelse”, og han “skal regjere over alt kjød”.
På den dag vil skeptikerne være tause, “for hvert øre skal høre… og hvert kne skal bøye seg, og hver tunge skal bekjenne” at Jesus er Kristus, Guds Sønn, verdens Frelser og Forløser.
I dag er det påske. Vi gleder oss sammen med kristne over hele verden over hans strålende oppstandelse og vår egen lovede oppstandelse. Måtte vi forberede oss for hans komme ved å se for oss disse strålende hendelsene om og om igjen i vårt eget sinn og sammen med dem vi elsker, og måtte hans bønn være vår bønn: “Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.” Jeg vitner om at han lever. “Du kongers konge, kom.” I Jesu Kristi navn. Amen.