Vær trofast, ikke troløs
Vi må bevisst ta oss tid hver dag til å koble oss fra verden og koble oss til himmelen.
For ikke lenge siden våknet jeg og forberedte meg på å studere Skriftene. Jeg tok opp smarttelefonen og satte meg i en stol ved siden av sengen i den hensikt å åpne Gospel Library-appen. Jeg låste opp telefonen og var akkurat i ferd med å begynne å studere da jeg så et halvt dusin varsler om tekstmeldinger og e-postmeldinger som hadde kommet i løpet av natten. Jeg tenkte: “Jeg skal bare sjekke disse meldingene kjapt, og så går jeg tilbake til Skriftene.” To timer senere leste jeg fremdeles tekstmeldinger, e-postmeldinger, nyhetsbrev og innlegg på sosiale medier. Da det gikk opp for meg hva klokken var, skyndte jeg meg febrilsk å gjøre meg klar for dagen. Den morgenen gikk jeg glipp av skriftstudiet mitt, og følgelig fikk jeg ikke den åndelige næringen jeg hadde håpet på.
Åndelig næring
Jeg er sikker på at mange av dere kjenner dere igjen. Moderne teknologi velsigner oss på mange måter. Den kan forbinde oss med venner og familie, med informasjon og med nyheter om aktuelle hendelser over hele verden. Den kan imidlertid også distrahere oss fra den viktigste forbindelsen ‒ vår forbindelse med himmelen.
Jeg gjentar det vår profet, president Russell M. Nelson, har sagt: “Vi lever i en verden som er kompleks og stadig mer trettekjær. Konstant tilgang på sosiale medier og nyheter døgnet rundt, bombarderer oss med uopphørlige budskap. Hvis vi skal ha noe håp om å kunne sortere mylderet av røster og menneskers filosofier som angriper sannheten, må vi lære å motta åpenbaring.”
President Nelson advarte så og sa at “i tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse”.1
For mange år siden fortalte president Boyd K. Packer om en hjorteflokk som på grunn av kraftig snøfall ble stående fast utenfor sitt naturlige habitat, og sto i fare for å sulte i hjel. I et forsøk på å redde hjortene, tømte noen velmenende mennesker lastebillass med høy rundt i området ‒ det var ikke det hjortene normalt ville spist, men de håpet at det i det minste ville hjelpe hjortene gjennom vinteren. Dessverre ble de fleste av hjortene senere funnet døde. De hadde spist høyet, men det ga dem ikke næring, og de sultet i hjel med full mage.2
Mange av budskapene som bombarderer oss i informasjonsalderen, er det åndelige motstykket til å gi en hjort høy ‒ vi kan spise det dagen lang, men det vil ikke gi oss næring.
Hvor finner vi sann åndelig næring? Den oppnår som oftest ikke høyest popularitet på sosiale medier. Vi finner den når vi “[trenger oss] frem” på paktens sti, “mens [vi] hele tiden [holder] fast i jernstangen” og spiser av frukten fra livets tre.3 Dette betyr at vi bevisst må ta oss tid hver dag til å koble oss fra verden og koble oss til himmelen.
I sin drøm så Lehi folk som spiste av frukten, men så forlot den på grunn av den store og rommelige bygningens, eller verdens stolthets innflytelse.4 Det er mulig for unge mennesker å bli oppdratt i et siste dagers hellig hjem, være tilstede på alle de riktige møtene og klassene i Kirken, til og med delta i ordinanser i tempelet, og deretter gå “inn på forbudte stier og [bli] borte”.5 Hvorfor skjer dette? I mange tilfeller skyldes det at selv om de har gått gjennom åndelighetens rutiner, var de ikke virkelig omvendt. De ble matet, men fikk ikke næring.
Til sammenligning har jeg møtt mange av dere unge siste dagers hellige som er sterke, oppvakte og trofaste. Dere vet at dere er sønner og døtre av Gud, og at han har et arbeid for dere å gjøre. Dere elsker Gud av hele deres “hjerte, og av all makt, sinn og styrke.”6 Dere holder deres pakter og tjener andre, med utgangspunkt i hjemmet. Dere utøver tro, omvender dere og forbedrer dere hver dag, og dette gir dere varig glede. Dere forbereder dere til tempelets velsignelser og andre muligheter dere vil få som Frelserens sanne etterfølgere. Og dere hjelper til med å forberede verden til Det annet komme, og innbyr alle til å komme til Kristus og motta velsignelsene ved hans forsoning. Dere er koblet til himmelen.
Ja, dere opplever utfordringer. Men det samme gjør enhver generasjon. Dette er vår tid, og vi må være trofaste, ikke troløse. Jeg vitner om at Herren kjenner til våre utfordringer, og ved president Nelsons ledelse forbereder Han oss til å takle dem. Jeg tror at profetens nylige oppfordring om en hjemmesentrert kirke, støttet av det vi gjør i våre bygninger,7 har til hensikt å hjelpe oss å overleve – til og med ha fremgang – i vår tid med åndelig feilernæring.
Hjemmesentrert
Hva vil det si å være en hjemmesentrert kirke? Hjem kan se svært forskjellige ut rundt om i verden. Dere tilhører kanskje en familie som har vært i Kirken i mange generasjoner. Eller kanskje dere er det eneste medlemmet av Kirken i familien. Dere kan være gift eller enslig, med eller uten barn hjemme.
Uansett omstendigheter kan dere gjøre hjemmet til sentrum for læring og etterlevelse av evangeliet. Det betyr ganske enkelt å ta personlig ansvar for deres omvendelse og åndelige vekst. Det betyr å følge president Nelsons råd om å “omforme [ditt] hjem til et troens tilfluktssted.”8
Djevelen vil prøve å overbevise dere om at åndelig næring ikke er nødvendig eller, mer utspekulert, at den kan vente. Han er avledningens mester og utsettelsens opphavsmann. Han vil gjøre dere oppmerksom på ting som virker presserende, men egentlig ikke er så viktige. Han vil at dere skal gjøre dere “uro med mange ting,” slik at dere forsømmer det ene som “er nødvendig.”9
Jeg er så takknemlig for mine “gode foreldre”,10 som oppdro sine barn i et hjem med konstant åndelig næring, kjærlige forhold og sunne fritidsaktiviteter. Undervisningen de ga i min ungdom, har kommet godt med. Foreldre, vær så snill å utvikle et sterkt forhold til deres barn. De trenger mer av deres tid, ikke mindre.
Kirke-støttet
Når dere gjør det, er Kirken der for å støtte dere. Våre erfaringer i Kirken kan styrke den åndelige næringen vi får hjemme. Så langt i år har vi sett denne typen støtte fra Kirken i Søndagsskolen og Primær. Vi kommer til å se mer av det på møtene i Det aronske prestedømme og Unge kvinner også. Fra og med januar vil undervisningsmateriellet for disse møtene bli justert litt. Det vil fortsatt fokusere på emner i evangeliet, men disse emnene vil være i samsvar med Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier. Dette er en liten forandring, men den kan få stor innvirkning på ungdommenes åndelige næring.
Hvilke andre typer støtte gir Kirken? I kirken tar vi del i nadverden, noe som hjelper oss å fornye vår forpliktelse til Frelseren hver uke. Og i kirken kommer vi sammen med andre troende som har inngått de samme paktene. De kjærlige forholdene vi utvikler til andre Jesu Kristi disipler, kan være en effektiv støtte til vårt hjemmesentrerte disippelskap.
Da jeg var 14 år, flyttet familien min til et nytt nabolag. Dette virker kanskje ikke som en fryktelig tragedie for dere, men for meg, på den tiden, opplevdes det som en katastrofe. Det innebar å være omgitt av folk jeg ikke kjente. Det innebar at alle de andre unge mennene i menigheten ville gå på en annen skole enn jeg. I mitt 14 år gamle sinn tenkte jeg: “Hvordan kunne mine foreldre gjøre dette mot meg?” Det føltes som om livet mitt hadde blitt ødelagt.
Ved hjelp av våre Unge menn-aktiviteter klarte jeg imidlertid å utvikle relasjoner til de andre medlemmene av quorumet, og de ble mine venner. I tillegg begynte medlemmene av biskopsrådet og veilederne i Det aronske prestedømme å interessere seg for livet mitt. De deltok på idrettsarrangementene mine. De skrev oppmuntrende lapper til meg som jeg har den dag i dag. De fortsatte å holde kontakten med meg etter at jeg dro for å studere på universitetet og da jeg reiste på misjon. En av dem var til og med på flyplassen da jeg kom hjem. Jeg vil være evig takknemlig for disse gode brødrene og deres kombinasjon av kjærlighet og høye forventninger. De satte meg på veien til himmelen, og livet ble lyst, lykkelig og gledesfylt.
Hvordan kan vi som foreldre og ledere hjelpe ungdommene å vite at de ikke er alene når de går på paktens sti? I tillegg til å utvikle personlige relasjoner, inviterer vi dem til store og små samlinger – fra FSY-konferanser og ungdomsleirer til ukentlige quorums- eller klasseaktiviteter. Undervurder aldri styrken som kommer ved å samles med andre som også prøver å være sterke. Biskoper og andre ledere, vær så snill og fokuser på å gi næring til barna og ungdommene i menigheten. De trenger mer av deres tid, ikke mindre.
Enten dere er en leder, en nabo, et quorumsmedlem eller bare ganske enkelt en medhellig, hvis dere har muligheten til å berøre en ung persons liv, kan dere hjelpe ham eller henne å koble seg til himmelen. Deres innflytelse kan være nøyaktig den “Kirke-støtte” den unge personen trenger.
Brødre og søstre, jeg vitner om at Jesus Kristus er denne Kirkens overhode. Han inspirerer våre ledere og veileder oss til den åndelige næring vi trenger for å overleve og trives i de siste dager. Denne åndelige næringen vil hjelpe oss å være trofaste og ikke troløse. I Jesu Kristi navn. Amen.