To store bud
Vi må prøve å holde begge de store budene. For å gjøre dette balanserer vi på en tynn linje mellom lov og kjærlighet.
Mine kjære søstre i Jesu Kristi evangelium, jeg hilser dere som guddommelig utpekte voktere av den evige familie. President Russell M. Nelson har undervist oss: “Denne Kirken ble gjenopprettet for at familier kunne bli stiftet, beseglet og opphøyet i evigheten.” Denne læresetningen har viktige følger for personer som identifiserer seg som lesbisk, homofil, biseksuell eller transseksuell, vanligvis omtalt som LHBT. President Nelson har også minnet oss på at vi ikke “alltid må være enige med hverandre for å ha kjærlighet til hverandre.” Disse profetiske læresetningene er viktige i familiedrøftinger for å besvare barn og unges spørsmål. Jeg har med bønnens hjelp søkt inspirasjon for å tale til denne forsamlingen fordi dere på en unik måte blir berørt av disse spørsmålene, som direkte eller indirekte berører alle familier i Kirken.
I.
Jeg begynner med det Jesus underviste var de to store bud.
“Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
Dette er det største og første bud.
Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.”
Dette betyr at vi er befalt å ha kjærlighet til alle, siden Jesu lignelse om den barmhjertige samaritan lærte oss at alle er vår neste. Men vår iver etter å holde dette andre budet må ikke få oss til å glemme det første, å elske Gud av hele vårt hjerte, sjel og forstand. Vi viser denne kjærligheten ved at vi “holder … [hans] bud.” Gud krever at vi adlyder hans bud fordi det er bare gjennom denne lydigheten, herunder omvendelse fra synd, at vi kan vende tilbake for å bo i hans nærhet og bli fullkommen slik som han er.
I sin tale nylig til Kirkens unge voksne, talte president Russell M. Nelson om det han kalte den “sterke forbindelsen mellom Guds kjærlighet og hans lover.” De lovene som i det vesentlige gjelder saker som angår dem som identifiserer seg som LHBT er Guds lov om ekteskapet og dens ledsager, kyskhetsloven. Begge er vesentlige i vår himmelske Faders frelsesplan for sine barn. Som president Nelson underviste: “Guds lover er helt og holdent motivert av hans uendelige kjærlighet til oss og hans ønske om at vi skal bli alt det vi kan bli.”
President Nelson har undervist: “Mange land har … legalisert likekjønnet ekteskap. Som medlemmer av Kirken respekter vi landets lover … , herunder borgerlig ekteskap. Sannheten er imidlertid, at i begynnelsen … var ekteskap forordnet av Gud! Og til denne dag er det definert av Ham som at det skal være mellom en mann og en kvinne. Gud har ikke endret sin definisjon av ekteskap.”
President Nelson fortsatte: “Gud har heller ikke endret sin kyskhetslov. Kravene for å komme inn i tempelet har ikke endret seg.”
President Nelson minnet oss alle på at “vår fullmakt som apostler er å bare undervise sannheten. Denne fullmakten gir oss ikke myndighet til å tilpasse guddommelig lov.” Derfor, mine søstre, må Kirkens ledere alltid undervise om den unike betydningen av ekteskap mellom en mann og en kvinne og den beslektede kyskhetsloven.
II.
Det arbeid Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige utfører handler til syvende og sist om å forberede Guds barn til Det celestiale rike, og særlig til dets høyeste herlighet, opphøyelse eller evig liv. Det høyeste bestemmelsesstedet er bare mulig gjennom evig ekteskap. Evig liv innbefatter skaperkreftene som finnes i kombinasjonen av mann og kvinne – det nyere tids åpenbaring beskriver som en “fortsettelse av ætten evindelig og alltid.”
I sin tale til unge voksne underviste president Nelson: “Overholdelse av Guds lover vil holde deg trygg når du går fremover mot endelig opphøyelse.” – det er å bli lik Gud, med et liv i opphøyelse og guddommelig potensial til å bli som våre himmelske foreldre. Det er dette vi ønsker for alle vi er glad i. På grunn av denne kjærlighet, kan vi ikke la vår kjærlighet gå foran budene, planen og Guds verk, som vi vet vil bringe størst lykke til dem vi er glad i.
Men det er mange vi er glad i, herunder noen som har det gjengitte evangelium, som ikke har tro på eller som velger å ikke følge Guds bud om ekteskap og kyskhetsloven. Hva med dem?
Guds lære viser at vi alle er hans barn og at han har skapt oss for at vi skal kunne ha glede. Nyere tids åpenbaring lærer oss at Gud har sørget for en plan for en jordisk erfaring der vi alle kan velge lydighet for å søke hans høyeste velsignelser eller gjøre valg som leder til et av de mindre strålende rikene. På grunn av Guds store kjærlighet til alle sine barn, er disse mindre rikene fortsatt mer vidunderlig enn vi jordiske kan forestille oss. Jesu Kristi forsoning gjør alt dette mulig, når han “forherliger Faderen og frelser alle sine henders gjerninger.”
III.
Jeg har talt om det første budet, men hva med det andre? Hvordan holder vi budet om å elske vår neste? Vi søker å overtale våre medlemmer til at de som følger lesbiske, homofile, biseksuelle eller transseksuelle læresetninger og handlinger skulle behandles med den kjærlighet vår Frelser befalte oss å vise alle våre neste. Da likekjønnet ekteskap ble erklært lovlig i USA erklærte Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum: “Jesu Kristi evangelium lærer oss å elske og behandle alle mennesker med vennlighet og høflighet – også når vi er uenige. Vi bekrefter at de som benytter seg av lover eller rettsavgjørelser som gir fullmakt til homofile ekteskap, ikke skal behandles respektløst.”
Videre må vi heller aldri forfølge dem som ikke deler vår tro og forpliktelser. Dessverre er det noen personer som står overfor disse sakene som fortsatt føler seg marginalisert og avvist av noen medlemmer og ledere i våre familier, menigheter og staver. Vi må alle arbeide med flid for å bli vennligere og høfligere.
IV.
Av grunner som vi ikke forstår, har vi forskjellige utfordringer i våre jordiske erfaringer. Men vi vet at Gud vil hjelpe enhver av oss til å overvinne disse utfordringene hvis vi oppriktig søker hans hjelp. Etter lidelse og omvendelse for brudd på lover som vi har blitt undervist i, kan vi alle komme til et herlighetsrike. Den siste og endelige dom vil være av Herren, som alene har den nødvendige kunnskap, visdom og nåde til å dømme hver enkelt av oss.
I mellomtiden må vi prøve å holde begge de store budene. For å gjøre dette balanserer vi på en tynn linje mellom lov og kjærlighet – holde budene og gå på paktens sti, mens vi har kjærlighet til vår neste på veien. Denne veien krever at vi søker guddommelig inspirasjon angående hva vi skal støtte og hva vi skal være imot og hvordan vi kan vise kjærlighet og lytte med respekt og undervise i prosessen. Vår vei krever at vi ikke går på akkord med budene men viser et fullt mål av forståelse og kjærlighet. Vår vei må også ta hensyn til barn som er usikre på sin seksuelle orientering, men den fraråder en identifisering tidlig i livet fordi de fleste barn vokser av seg slik usikkerhet i betydelig grad over tid. Vår vei motsetter seg rekruttering bort fra paktens sti og den støtter ikke dem som leder mennesker bort fra Herren. I alt dette husker vi at Gud lover håp og endelig glede og velsignelser til alle dem som holder hans bud.
V.
Mødre og fedre og vi alle har ansvar for å undervise begge de to store bud. President Spencer W. Kimball beskrev det ansvaret til kvinnene i Kirken i sin store profeti: “Mye av den store vekst vi ser i Kirken i de siste dager vil finne sted fordi mange gode kvinner i verden … vil trekkes mot Kirken i store skarer. Dette vil skje i den grad Kirkens kvinner utstråler rettferdighet og er i stand til å uttrykke seg klart, og i den grad Kirkens kvinner … blir sett på som annerledes og forskjellige fra alle andre kvinner i verden. På denne måten vil Kirkens kvinnelige eksempler være en betydelig styrke både for Kirkens vekst i antall og for Kirkens åndelige vekst i de siste dager.”
Da han talte om denne profetien, erklærte president Russell M. Nelson at “den dag president Kimball forutså, er i dag. Dere er kvinnene han forutså!” Lite forsto vi som hørte denne profetien for 40 år siden at blant disse som denne kirkens kvinner kanskje kan hjelpe vil være deres egne kjære venner og familie som nå er under innflytelse av verdslige prioriteringer og djevelske bedrag. Min bønn og velsignelse er at dere må undervise og handle for å oppfylle denne profetien. I Jesu Kristi navn. Amen.