En oppfordring til mine søstre
Av president Russell M. Nelson
President for De tolv apostlers quorum
Vi trenger deres styrke, deres omvendelse, deres overbevisning, deres evne til å lede, deres visdom og deres røst.
Kjære eldste Rasband, eldste Stevenson og eldste Renlund vi, deres brødre, ønsker dere velkommen til De tolv apostlers quorum. Vi takker Gud for åpenbaringene som han gir sin profet, president Thomas S. Monson.
Brødre og søstre, da vi møttes til generalkonferanse for seks måneder siden, var det ingen av oss som forventet de kommende endringene som ville berøre hele Kirken. Eldste L. Tom Perry fremførte et mektig budskap om den uerstattelige funksjon ekteskap og familie har i Herrens plan. Vi ble forundret da vi bare noen dager senere fikk vite om kreften som snart skulle ta ham fra oss.
Selv om president Boyd K. Packers helse hadde vært nedadgående, fortsatte han å “kjempe videre” i Herrens verk. Han var svak i april i fjor, men han var fast bestemt på å bære sitt vitnesbyrd så lenge det var liv i ham. Så, bare 34 dager etter eldste Perrys bortgang, gikk også president Packer gjennom sløret.
Vi savnet eldste Richard G. Scott på forrige generalkonferanse, men vi tenkte på det mektige vitnesbyrdet om Frelseren han hadde båret på mange tidligere konferanser. Og for bare 12 dager siden ble eldste Scott kalt hjem og gjenforenet med sin kjære Jeanene.
Jeg hadde privilegiet av å få være sammen med alle disse brødrene i deres siste dager, og var sammen med president Packers og eldste Scotts nærmeste familie like før de døde. Det har vært vanskelig for meg å tro at disse tre verdsatte vennene, disse storartede Herrens tjenere, er borte. Jeg savner dem mer enn jeg kan uttrykke.
Når jeg har reflektert over disse uventede hendelser, har et vedvarende inntrykk jeg har dvelt ved, vært det jeg har sett i disse gjenlevende hustruene. Risset inn i mitt sinn er fredfulle bilder av søster Donna Smith Packer og søster Barbara Dayton Perry ved sine ektemenns sengekant, begge kvinner fylt med kjærlighet, sannhet og ren tro.
Da søster Packer satt ved siden av sin mann i hans siste timer, utstrålte hun den fred som overgår all forstand. Selv om hun innså at hennes elskede ledsager gjennom nesten 70 år snart ville forlate henne, viste hun roen til en kvinne fylt av tro. Hun virket engleaktig, akkurat som hun var på dette bildet av dem ved innvielsen av Brigham City Utah tempel.
Jeg så den samme slags kjærlighet og tro utstråle fra søster Perry. Hennes hengivenhet både til sin mann og Herren var tydelig, og det rørte meg dypt.
I deres ektemenns siste timer og den dag i dag, har disse trofaste kvinnene vist den styrke og det mot som paktslojale kvinner alltid viser. Det ville være umulig å måle innflytelsen slike kvinner har, ikke bare på familier, men også i Herrens kirke, som hustruer, mødre og bestemødre, som søstre og tanter, som lærere og ledere, og ikke minst som eksempler og gudfryktige forsvarere av troen.
Slik har det vært i enhver evangelieutdeling siden Adam og Eva. Men kvinnene i denne evangelieutdeling skiller seg ut fra alle andre kvinner fordi denne evangelieutdelingen er forskjellig fra alle andre. Dette skillet medfører både privilegier og ansvar.
For 36 år siden, i 1979, uttalte president Spencer W. Kimball en dyptgripende profeti om innflytelsen paktslojale kvinner ville ha på Herrens kirkes fremtid. Han profeterte: “Mye av den store vekst vi ser i Kirken i de siste dager, vil finne sted på grunn av de mange gode kvinner i verden … som vil trekkes mot Kirken i store skarer. Dette vil skje i den grad Kirkens kvinner greier å utstråle rettferdighet, og i den grad Kirkens kvinner – på en positiv måte – blir sett på som spesielle og forskjellige fra alle andre kvinner i verden.”
Mine kjære søstre, dere som er våre medarbeidere i dette jordelivets avsluttende scene, den dag president Kimball forutså, er i dag. Dere er kvinnene han forutså! Deres dyd, lys, kjærlighet, kunnskap, mot, karakter, tro og rettskaffenhet vil trekke verdens gode kvinner, sammen med deres familie, til Kirken i enestående antall!
Vi, deres brødre, trenger deres styrke, deres omvendelse, deres overbevisning, deres evne til å lede, deres visdom og deres røst. Guds rike er ikke og kan ikke være komplett uten kvinner som inngår hellige pakter og deretter holder dem, og kvinner som kan tale med Guds kraft og myndighet!
President Packer sa:
“Vi trenger kvinner som er organisert, og kvinner som kan organisere. Vi trenger kvinner med lederevner som kan planlegge og lede og administrere, kvinner som kan undervise, kvinner som kan uttale seg…
Vi trenger kvinner som har dømmekraftens gave, som kan se verdens trender og oppdage dem som, uansett hvor populære de er, er overfladiske eller farlige.”
I dag vil jeg tilføye at vi trenger kvinner som kan få viktige ting til å skje ved sin tro, og som er tapre forsvarere av moral og familier i en verden som er syk av synd. Vi trenger kvinner som vier seg til å lede Guds barn langs paktens vei til opphøyelse, kvinner som vet hvordan de kan motta personlig åpenbaring, som forstår kraften og freden i tempelbegavelsen, kvinner som vet hvordan de kan påkalle himmelens krefter for å beskytte og styrke barn og familier, kvinner som underviser uten frykt.
Gjennom hele mitt liv har jeg blitt velsignet ved slike kvinner. Min avdøde hustru Dantzel var en slik kvinne. Jeg vil alltid være takknemlig for den livsendrende innflytelsen hun hadde på meg på alle områder av mitt liv, herunder mitt banebrytende arbeid med åpen hjertekirurgi.
For 58 år siden ble jeg bedt om å operere en liten jente som var alvorlig syk med en medfødt hjertesykdom. Hennes eldre bror hadde tidligere omkommet av en lignende tilstand. Foreldrene ba om hjelp. Jeg var ikke optimistisk med hensyn til utfallet, men lovet å gjøre alt i min makt for å redde livet hennes. Til tross for at jeg gjorde alt jeg kunne, døde barnet. Senere kom de samme foreldrene med en annen datter til meg, bare 16 måneder gammel, også født med et misdannet hjerte. På deres anmodning utførte jeg igjen en operasjon. Dette barnet døde også. Dette tredje hjerteskjærende tapet i én familie bokstavelig talt knuste meg.
Jeg dro hjem nedtynget av sorg. Jeg kastet meg på stuegulvet og gråt hele natten. Dantzel satt sammen med meg og lyttet mens jeg gjentatte ganger sa at jeg aldri mer ville utføre en hjerteoperasjon. Så, rundt fem om morgenen, så Dantzel på meg og spurte vennlig: “Er du ferdig med å gråte? Så kle deg! Gå tilbake til laboratoriet. Begynn å arbeide! Du trenger å lære mer. Hvis du slutter nå, vil andre smertelig måtte lære det du allerede kan.”
Å, som jeg trengte min hustrus perspektiv, viljestyrke og kjærlighet! Jeg gikk tilbake til arbeidet, og lærte mer. Uten Dantzels inspirerte overtalelse, ville jeg ikke ha begynt med åpen hjertekirurgi, og ville ikke ha blitt forberedt til å utføre operasjonen i 1972 som reddet president Spencer W. Kimballs liv.
Søstre, forstår dere omfanget av deres innflytelse når dere sier det som kommer til deres hjerte og sinn ved Herrens Ånd? En strålende stavspresident fortalte meg om et stavsrådsmøte der de kjempet med en vanskelig utfordring. På ett tidspunkt innså han at stavens Primær-president ikke hadde sagt noe, så han spurte om hun hadde noen tilskyndelser. “Det har jeg faktisk,” sa hun, og delte så en tanke som endret hele retningen på møtet. Stavspresidenten fortsatte: “Mens hun snakket, vitnet Ånden for meg om at hun hadde uttalt den åpenbaringen vi hadde søkt som rådsforsamling.”
Mine kjære søstre, uansett hva deres kall er, uansett omstendigheter, trenger vi deres tilskyndelser, deres innsikt og deres inspirasjon. Vi trenger at dere tar ordet og uttaler dere på menighets- og stavsråd. Vi trenger at enhver gift søster uttaler seg som “en bidragsyter og fullverdig partner” idet dere står sammen med deres mann om å styre familien. Gift eller enslig, dere søstre har karakteristiske evner og spesiell intuisjon som dere har mottatt som gaver fra Gud. Vi brødre kan ikke kopiere deres unike innflytelse.
Vi vet at den kulminerende handling i hele skaperverket var skapelsen av kvinnen! Vi trenger deres styrke!
Angrepene mot Kirken, dens lære og vår levemåte vil øke. På grunn av dette trenger vi kvinner som har en klippefast forståelse av Kristi lære, og som vil bruke denne forståelsen til å undervise og oppdra en generasjon som motstår synd. Vi trenger kvinner som kan oppdage bedrag i alle former. Vi trenger kvinner som kan få tilgang til den kraft Gud gjør tilgjengelig for dem som holder pakter, og som uttrykker sin tro med frimodighet og kjærlighet. Vi trenger kvinner som har vår mor Evas mot og perspektiv.
Mine kjære søstre, ingenting er mer avgjørende for deres evige liv enn deres egen omvendelse. Det er omvendte, paktslojale kvinner – kvinner som min kjære ledsager Wendy – hvis rettskafne liv vil skille seg stadig mer ut i en nedadgående verden, og som derfor vil bli sett på som annerledes og spesielle på aller beste vis.
I dag ber jeg mine søstre i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige om å stå frem! Innta deres rettmessige og nødvendig plass i deres hjem, deres lokalsamfunn og Guds rike – mer enn noensinne før. Jeg ber dere innstendig om å oppfylle president Kimballs profeti. Og jeg lover dere i Jesu Kristi navn at når dere gjør det, vil Den hellige ånd foredle deres innflytelse på en enestående måte!
Jeg bærer vitnesbyrd om vår Herre Jesus Kristus og hans forløsende, sonende og helliggjørende kraft. Og som en av hans apostler, takker jeg dere, mine kjære søstre, og velsigner dere med styrke til å reise dere og oppfylle deres skapelses mål, idet vi vandrer arm i arm i dette hellige verk. Sammen skal vi bidra til å forberede verden for Herrens annet komme. Dette vitner jeg om som deres bror, i Jesu Kristi navn. Amen.