“Utvalgt til å bære vitnesbyrd om mitt navn”

Av eldste David A. Bednar

i De tolv apostlers quorum

Det er godt å ha eldre menn med stor åndelig modenhet og dømmekraft i overordnede lederstillinger i Jesu Kristi gjenopprettede kirke.

I 1996 deltok president Gordon B. Hinckley på det nasjonale TV-nyhetsprogrammet 60 Minutes. Mike Wallace, en erfaren og målbevisst journalist, intervjuet president Hinckley om en rekke viktige emner.

Nær slutten av samtalen, bemerket Wallace: “Det finnes dem som sier: ‘Dette er et gerontokrati. Dette er en kirke som drives av gamle menn.’”

President Hinckley svarte muntert og uten å nøle: “Er det ikke storartet å ha en moden mann i ledelsen, en mann med dømmekraft som ikke kastes omkring av hver lærdoms vind?” (sending 7. april 1996).

Min hensikt er å forklare hvorfor det virkelig er storartet å ha eldre menn med stor åndelig modenhet og dømmekraft i overordnede lederstillinger i Jesu Kristi gjenopprettede kirke – og hvorfor vi skulle “høre” og “lytte” (Mosiah 2:9) til undervisningen fra disse menn som Herren har “utvalgt til å bære vitnesbyrd om [hans] navn og bringe det ut til alle nasjoner, slekter, tungemål og folk” (L&p 112:1).

Jeg ber om at vi alle må bli undervist ved Den hellige ånd når vi sammen overveier dette viktige emnet.

En lærdom for livet

Jeg omtaler dette emnet fra et spesielt perspektiv. De siste 11 årene har jeg vært det yngste medlemmet av De tolv i alder. I løpet av mine år med tjeneste har gjennomsnittsalderen for mennene i Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum vært 77 år – den høyeste gjennomsnittsalderen for apostlene over en 11-årsperiode i denne evangelieutdeling.

Jeg har blitt velsignet ved den samlede apostoliske, personlige og faglige erfaring og innsikt blant quorumsmedlemmene jeg virker sammen med. Et eksempel fra mitt samarbeid med eldste Robert D. Hales viser de faktiske mulighetene jeg har til å lære av og virke sammen med disse lederne.

For mange år siden tilbragte jeg en søndag ettermiddag sammen med eldste Hales i hans hjem mens han kom seg etter alvorlig sykdom. Vi snakket om våre familier, vårt ansvar i quorumet og viktige erfaringer.

Ved en anledning spurte jeg eldste Hales: “Du har vært en god ektemann, far, idrettsutøver, pilot og leder i forretningslivet og Kirken. Hva har du lært når du har blitt eldre og blitt hemmet av redusert fysisk kapasitet?”

Eldste Hales tenkte seg om et øyeblikk, og svarte så: “Når du ikke kan gjøre det du alltid har gjort, gjør du bare det som betyr mest.”

Enkelheten og omfanget av svaret hans gjorde inntrykk på meg. Min kjære apostelkollega ga meg en lærdom for livet – en lærdom som var oppnådd i smeltedigelen av fysiske lidelser og åndelig gransking.

Menneskelige begrensninger og svakheter

Begrensningene som er den naturlige konsekvensen av fremskreden alder, kan faktisk bli bemerkelsesverdige kilder til åndelig lærdom og innsikt. De samme faktorene som mange tror begrenser disse tjenernes effektivitet, kan bli noen av deres sterkeste sider. Fysiske begrensninger kan utvide perspektivet. Begrenset utholdenhet kan avklare prioriteringer. Manglende evne til å gjøre mange ting kan rette fokus mot noen få ting som er av størst betydning.

Noen har antydet at det trengs yngre og sprekere ledere i Kirken for effektivt å kunne takle de alvorlige utfordringene i vår tid. Men Herren bruker ikke samtidige filosofier og ledermetoder for å oppnå sine hensikter (se Jesaja 55:8-9). Vi kan forvente at presidenten og andre overordnede ledere i Kirken vil være eldre og åndelig erfarne menn.

Herrens åpenbarte mønster for ledelse ved råd i hans kirke tar høyde for og reduserer virkningen av menneskelig svakhet. Interessant nok bekrefter faktisk disse mennenes jordiske begrensninger den guddommelige kilden til åpenbaringene som kommer til og gjennom dem. Disse mennene er virkelig kalt av Gud ved profeti (se 5. trosartikkel).

Et mønster for forberedelse

Jeg har sett i mine brødre i det minste en del av Herrens hensikt med at eldre menn med modenhet og dømmekraft virker i overordnede lederstillinger i Kirken. Disse mennene har i lang tid fått opplæring av den Herre som de representerer, tjener og elsker. De har lært å forstå Den hellige ånds guddommelige språk og Herrens mønstre for å motta åpenbaring. Disse alminnelige mennene har gjennomgått en ekstraordinær prosess som har skjerpet deres perspektiv, utvidet deres innsikt, gitt dem kjærlighet til mennesker fra alle nasjoner og omstendigheter, og bekreftet virkeligheten av evangeliets gjengivelse.

Jeg har gang på gang sett mine brødre streve flittig for å ivareta og foredle sitt ansvar mens de har kjempet med alvorlige fysiske problemer. Disse mennene blir ikke skånet for lidelser. I stedet blir de velsignet og styrket for å kunne streve tappert fremover i sine lidelser.

Når jeg har virket sammen med disse Herrens representanter, har jeg skjønt at deres største ønske er å skjelne og gjøre vår himmelske Faders og hans elskede Sønns vilje. Når vi har rådført oss med hverandre, har vi mottatt inspirasjon og tatt avgjørelser som gjenspeiler en grad av lys og sannhet som langt overgår menneskelig intelligens, fornuft og erfaring. Når vi har samarbeidet i enighet om forvirrende problemer, har vår felles forståelse av en sak blitt utvidet på fantastiske måter ved Den hellige ånds kraft.

Jeg er velsignet med daglig å få iaktta disse ledernes individuelle personligheter, evner og edle karakter. Enkelte opplever Brødrenes menneskelige begrensninger som foruroligende og trossvekkende. For meg er disse ufullkommenhetene oppmuntrende og trosfremmende.

En ytterligere lærdom

Jeg har nå opplevd at seks av mine brødre har blitt overført ved fysisk død til nye ansvarsoppgaver i åndeverdenen: President James E. Faust, president Gordon B. Hinckley, eldste Joseph B. Wirthlin, eldste L. Tom Perry, president Boyd K. Packer og eldste Richard G. Scott.

Disse tapre brødre viet “hele sin sjel” (Omni 1:26) til å bære vitnesbyrd om Jesu Kristi navn i hele verden. Deres samlede læresetninger er uvurderlige.

I de siste årene av sin jordiske tjenestegjerning delte disse tjenerne kraftfulle åndelig sammendrag av det de hadde lært gjennom tiår med trofast tjeneste. Disse lederne formidlet sannheter av stor verdi på et tidspunkt da noen kanskje ville tro de hadde minst å gi.

Overvei de siste læresetningene til store profeter i Skriftene. Nephi avsluttet for eksempel sin opptegnelse med disse ordene: “For slik har Herren befalt meg, og jeg må adlyde” (2 Nephi 33:15).

Nær slutten av sitt liv formante Jakob:

“Omvend dere og gå inn gjennom den trange port, og fortsett på den vei som er smal, til dere oppnår evig liv.

Vær kloke, hva mer kan jeg si?” Jakobs bok 6:11-12).

Moroni fullførte sitt arbeid med å klargjøre platene med en håpefull forventning om oppstandelsen: “Jeg går snart til hvile i Guds paradis inntil min ånd og mitt legeme igjen skal forenes og jeg skal føres seirende gjennom luften for å møte dere for Den Store Jehovas behagelige domstol, han som er både levendes og dødes evige dommer” (Moroni 10:34).

Dere og jeg er velsignet ved å kunne lære av de siste læresetninger og vitnesbyrd fra siste-dagers profeter og apostler. Navnene i dag ikke er Nephi, Jakob og Moroni, men president Faust, president Hinckley, eldste Wirthlin, eldste Perry, president Packer og eldste Scott.

Jeg mener ikke at de siste budskapene fra disse avholdte mennene nødvendigvis var de mest bemerkelsesverdige eller de viktigste i deres tjenestegjerning. Men summen av deres åndelige lærdom og livserfaringer gjorde disse lederne i stand til å understreke evige sannheter med absolutt ekthet og stor og gjennomtrengende kraft.

I sin siste generalkonferansetale, i april 2007, erklærte president Faust:

“Frelseren har tilbudt oss alle en dyrebar fred gjennom sin forsoning, men denne kan først komme når vi er villige til å kaste ut negative følelser som sinne, motvilje eller hevn…

La oss huske at vi må tilgi for å få tilgivelse… Av hele mitt hjerte og hele min sjel tror jeg på den helbredende kraft som kan komme til oss når vi følger Frelserens råd om å tilgi ‘alle mennesker’ [L&p 64:10]” (“Tilgivelsens helbredende kraft,” Liahona, mai 2007, 69).

President Fausts budskap er en mektig livslærdom fra en mann jeg er glad i, og en av de mest tilgivende menn jeg noensinne har kjent.

President Hinckley vitnet i sin siste generalkonferansetale i oktober 2007: “Jeg bekrefter … mitt vitnesbyrd om profeten Josephs kall, hans gjerninger og at han beseglet sitt vitnesbyrd med sitt blod som martyr for den evige sannhet… Dere og jeg står overfor det enkle spørsmål om vi vil godta sannheten av det første syn og det som fulgte. Hele denne kirkes gyldighet hviler på spørsmålet om dette er sant. Hvis det er sant, og det vitner jeg om at det er, så er det verk vi er engasjert i, det viktigste i verden” (“Stenen som ble revet løs fra fjellet,” Liahona, nov. 2007, 86).

President Hinckleys vitnesbyrd bekrefter en mektig livslærdom fra en mann jeg er glad i og vet var en Guds profet.

Eldste Wirthlin holdt sin siste generalkonferansetale i oktober 2008.

“Jeg husker fremdeles det rådet [mor] ga meg den dagen for lenge siden, da laget mitt tapte en fotballkamp: ‘Ta det som det kommer, og nyt det’

… Motgang, hvis den takles på riktig måte, kan være en velsignelse for oss…

Når vi ser etter humor, søker det evige perspektiv, forstår prinsippet kompensasjon og nærmer oss vår himmelske Fader, kan vi utholde motgang og prøvelser. Vi kan si som min mor: ‘Ta det som det kommer, og nyt det’” (“Ta det som det kommer, og nyt det,” Liahona, nov. 2008, 28).

Eldste Wirthlins budskap er en mektig livslærdom fra en mann jeg er glad i, og som var en levende preken om å overvinne vanskeligheter ved tro på Frelseren.

Eldste Perry sto på denne talerstolen for bare seks måneder siden. Den gangen kunne vi ikke ha forestilt oss at det skulle bli hans siste vitnesbyrd på en generalkonferanse.

“Jeg vil avslutte med å bære vitnesbyrd (og mine 90 år på denne jorden gjør meg fullt ut kvalifisert til å si dette) om at jo eldre jeg blir, desto mer innser jeg at familien står sentralt i livet og er nøkkelen til evig lykke.

Jeg er takknemlig for min hustru, mine barn, mine barnebarn og mine oldebarn, og for … andre slektninger som gjør mitt eget liv så rikt og til og med evig. Om denne evige sannhet bærer jeg mitt sterkeste og helligste vitnesbyrd” (“Hvorfor ekteskap og familie betyr noe – over hele verden,” Liahona, mai 2015, 42).

Eldste Perrys budskap er en mektig livslærdom fra en mann jeg er glad i, og som forsto ved enorm erfaring det viktige forholdet mellom familien og evig lykke.

På generalkonferansen for seks måneder siden understreket president Packer Faderens plan for lykke, Frelserens forsoning og evige familier:

“Jeg bærer vitnesbyrd om at Jesus er Kristus og den levende Guds Sønn. Han er Kirkens overhode. Gjennom hans forsoning og prestedømmets kraft, kan familier som stiftes på jorden, være sammen i all evighet…

Jeg er så takknemlig for … forsoningen som kan rense bort alle flekker uansett hvor vanskelige eller hvor langvarige eller hvor mange ganger de har blitt gjentatt. Forsoningen kan sette dere fri igjen til å gå fremover, rene og verdige” (“Planen for lykke,” Liahona, mai 2015, 28).

President Packers siste budskap er en livslærdom fra en mann jeg er glad i, og som ettertrykkelig og gjentatte ganger erklærte at hensikten “med all aktivitet i Kirken er å sørge for at en mann og en kvinne og deres barn er lykkelige hjemme, beseglet til hverandre for tid og all evighet” (Liahona, mai 2015, 26).

I sin siste generalkonferansetale, i oktober 2014, erklærte eldste Scott: “Vi kom til jordelivet nettopp for å vokse gjennom prøvelser. Utfordringer hjelper oss å bli mer lik vår Fader i himmelen, og Jesu Kristi forsoning gjør det mulig å takle disse utfordringene. Jeg vitner om at når vi aktivt kommer til ham, kan vi utholde enhver fristelse, enhver hjertesorg, enhver utfordring vi møter” (“Gjør utøvelse av tro til din førsteprioritet,” Liahona, nov. 2014, 94).

Eldste Scotts budskap er en mektig livslærdom fra en mann jeg er glad i, og et avholdt, spesielt vitne om Kristi navn i hele verden (se L&p 107:23).

Løfte og vitnesbyrd

Frelseren erklærte: “Enten ved min egen røst eller ved mine tjeneres røst, det være det samme” (L&p 1:38). Måtte vi høre og gi akt på de evige sannheter som blir undervist av Herrens bemyndigede representanter. Når vi gjør det, lover jeg at vår tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus vil bli styrket, og vi vil motta åndelig veiledning og beskyttelse for våre spesielle omstendigheter og behov.

Av hele min sjel vitner jeg om at den oppstandne og levende Kristus leder virksomheten i den gjengitte og levende kirke gjennom sine tjenere som er blitt valgt til å bære vitnesbyrd om hans navn. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.