Her for å hjelpe en god sak
Av Carol F. McConkie
Førsterådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap
Måtte vi velge å hjelpe en god sak som tapre utsendinger for vår Herre Jesus Kristus.
Jeg er takknemlig for at vi kan komme sammen med trofaste kvinner som Lisa – søsteren i videoen – som er rene av hjertet, som elsker Herren og tjener ham midt i sine egne prøvelser. Lisas historie minner meg om at vi må elske hverandre og se andres indre skjønnhet. Frelseren sa: “Husk at sjeler er av stor verdi i Guds øyne.” Enten vi er 8 eller 108, er hver enkelt av oss “dyrebar i [hans] øyne”. Han elsker oss. Vi er Guds døtre. Vi er søstre i Sion. Vi har en guddommelig natur, og vi har alle et strålende arbeid å utføre.
I sommer besøkte jeg en vakker ung kvinne som var mor til døtre. Hun følte at våre unge kvinner trenger en sak, noe som kan hjelpe dem å føle seg verdsatt. Hun visste at vi kan oppdage vår personlige og evige verdi ved å handle i samsvar med vår guddommelige hensikt i jordelivet. I kveld sang dette nydelige og bemerkelsesverdige koret ord som forklarer vår hensikt. Gjennom prøvelser, og til og med i frykt og fortvilelse, har vi et tappert hjerte. Vi er innstilt på å gjøre vår del. Vi er her for å hjelpe en god sak. Søstre, i denne sak er vi alle verdsatt. Alle trenges.
Den gode sak vi hjelper, er Kristi sak. Det er arbeidet med å frelse sjeler. Herren sa: “Dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.” Vi er den sak Jesus Kristus led for, idet han blødde fra hver pore og ga sitt liv av fullkommen kjærlighet. Hans sak er den gode nyheten, “det glade budskap … at han kom til verden, ja, Jesus, for å bli korsfestet for verden, og for å bære verdens synder og for å helliggjøre verden og rense den fra all urettferdighet, for at gjennom ham kunne alle bli frelst.” Vår frelser har “merket stien og ledet veien”. Jeg vitner om at når vi følger hans eksempel, elsker Gud og tjener hverandre med vennlighet og medlidenhet, kan vi stå i renhet, “ulastelige for Gud på den ytterste dag.” Vi velger å tjene Herren i hans gode sak for at vi kan bli ett med Faderen og med Sønnen.
Profeten Mormon erklærte frimodig: “For vi har et arbeide å utføre mens vi er i dette jordiske tabernakel, så vi kan seire over fienden av all rettferdighet og hvile våre sjeler i Guds rike.” Tidlige ledere i Kirken og fortidens pionerer strevde fremover med heroisk mot og målrettet trofasthet for å grunnfeste det gjengitte evangelium og bygge templer hvor opphøyelsens ordinanser kunne utføres. Pionerer i dag, med andre ord dere og jeg, strever også fremover i tro, “for å arbeide i [Herrens] vingård med å frelse menneskenes sjeler.” Og som president Gordon B. Hinckley sa: “Hvor fantastisk fremtiden vil bli, idet Den allmektige lar sitt strålende verk rulle frem … ved hjelp av uselvisk [tjeneste] fra dem hvis hjerte er fylt med kjærlighet til verdens Forløser.” Vi slutter oss til trofaste søstre fra fortiden, nåtiden og i den oppvoksende generasjon og står sammen i arbeidet med å frelse sjeler!
Før vi ble født, aksepterte vi vår himmelske Faders plan “hvorved [vi] kunne få et fysisk legeme og høste jordisk erfaring for å utvikle [oss] mot fullkommenhet og til sist virkeliggjøre [vårt] guddommelige potensial som arvinger til evig liv.” Om denne førjordiske pakt forklarte eldste John A. Widtsoe: “Vi samtykket der og da i at vi ikke bare skulle være frelsere for oss selv, men også … frelsere for hele den menneskelige familie. Vi inngikk et samarbeid med Herren. Gjennomføringen av planen ble følgelig ikke bare Faderens og Frelserens arbeid, men også vårt. Den minste av oss, den mest beskjedne, er i kompaniskap med Den allmektige om å gjennomføre formålet med den evige frelsesplanen.”
Her i jordelivet har vi igjen inngått pakt om å hjelpe Frelseren med arbeidet med å frelse sjeler. Ved å delta i hellige prestedømsordinanser, lover vi at vi vil tre inn i Guds tjeneste av hele vårt hjerte, og av all makt, sinn og styrke. Vi mottar den hellige ånd og søker hans tilskyndelser for å veilede vår innsats. Rettskaffenhet stråler ut til verden når vi forstår hva Gud ønsker at vi skal gjøre, og så gjør det.
Jeg kjenner et Primær-barn som sa til en venn da de sto på bussholdeplassen: “Hei! Du burde bli med meg i kirken og lære om Jesus!”
Jeg så jentene i en Unge kvinner-klasse lenke armene sammen og forplikte seg til å tjene hverandre, og deretter planlegge hvordan de kunne hjelpe en ung kvinne som strevde med avhengighet.
Jeg har sett unge mødre gi hele sin tid, sine talenter og sin energi til å undervise og vise eksempler på evangeliets prinsipper, slik at deres barn, i likhet med Helamans sønner, kan stå tappert og trofast gjennom prøvelser, fristelser og motgang.
Men kanskje det som gjorde størst inntrykk, var å høre en enslig voksen søster erklære med sitt sterke og rene vitnesbyrd at det viktigste arbeidet vi kan gjøre, er å forberede oss til ekteskap og familie. Selv om hun ikke har erfaring med dette, vet hun at familien står sentralt i frelsesarbeidet. “Den guddommelige plan for lykke muliggjør en fortsettelse av familieforholdet på den andre siden av graven.” Vi respekterer Faderens plan og forherliger Gud når vi styrker og foredler disse forholdene i den nye og evige ekteskapspakt. Vi velger å leve rent og dydig slik at når anledningen byr seg, er vi forberedt til å inngå denne hellige pakt i Herrens hus og holde den for evig.
Vi opplever alle forskjellige perioder i vårt liv. Men enten vi er på skolen, på jobben, i lokalsamfunnet, eller spesielt i hjemmet, er vi Herrens representanter, og vi går hans ærend.
I arbeidet med å frelse sjeler finnes det ikke rom for sammenligning, kritikk eller fordømmelse. Det handler ikke om alder, erfaring eller offentlig anerkjennelse. Dette hellige arbeidet handler om å utvikle et sønderknust hjerte og en angrende ånd, og villighet til å bruke våre gudgitte gaver og unike talenter til å utføre Herrens arbeid på hans måte. Det er å ha ydmykhet til å falle ned på våre knær og si: “Far … ikke som jeg vil, bare som du vil.”
I Herrens styrke kan vi “gjøre alle ting”. Vi kan stadig søke hans veiledning i bønn, i Skriftene og gjennom Den hellige ånds hvisken. En søster som sto overfor en overveldende oppgave, skrev: “Noen ganger lurer jeg på om ikke søstrene i Kirkens tidlige historie, i likhet med oss, la sitt hode på puten om kvelden og ba: ‘Vil du hjelpe meg gjennom det morgendagen måtte bringe?’” Så skrev hun: “Én av velsignelsene er [at] vi har hverandre, og vi står sammen om dette!” Uansett hva våre omstendigheter er, uansett hvor vi er på veien til frelse, står vi sammen som ett i vår forpliktelse overfor Frelseren. Vi støtter hverandre i tjeneste for ham.
Dere har kanskje nylig lest om søster Ella Hoskins, som ble kalt som 100-åring til å hjelpe de unge kvinnene i menigheten med personlig fremgang. Ca to år senere, 102 år gammel, gjorde søster Hoskins seg fortjent til sin unge kvinners anerkjennelse. De unge kvinnene, Unge kvinners og Hjelpeforeningens presidentskaper i menigheten og staven, og familiemedlemmer kom sammen for å feire prestasjonen hennes. Grenser i form av alder, organisasjon og sivilstand falmet bort i trofast tjeneste. Unge kvinner uttrykte takknemlighet for søster Hoskins, hennes undervisning og hennes gode eksempel. De ønsker å bli som henne. Etterpå spurte jeg søster Hoskins: “Hvordan klarte du det?”
Hun svarte straks: “Jeg omvender meg hver dag.”
Av en vennlig dame, så full av Ånden at hun glødet av rent lys, ble jeg påminnet om at hvis vi skal la vårt lys skinne med hellighets skjønnhet og stå sammen med Frelseren og velsigne andre, må vi være rene. Renhet er mulig ved hjelp av Kristi nåde når vi nekter oss ugudelighet og velger å elske Gud av all makt, sinn og styrke. Apostelen Paulus forkynte: “Fly fra ungdommens lyster! … Jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!” Ingen av oss er fullkommen. Vi har alle gjort feil. Men vi omvender oss slik at vi kan bli bedre og alltid la Kristi navn “stå skrevet” i vårt hjerte. Når vi utfører tjeneste i Herrens navn, med et rent hjerte, gjenspeiler vi Frelserens kjærlighet og gir andre et glimt av himmelen.
Måtte vi velge å hjelpe en god sak som tapre utsendinger for vår Herre Jesus Kristus. La oss stå sammen og “med en sang i hjertet bevege [oss] fremover, etterleve evangeliet, elske Herren og bygge opp riket”. Jeg vitner om at i dette strålende arbeidet kan vi få kjenne Guds rene kjærlighet. Vi kan motta sann glede og oppnå alle evighetens herligheter. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.