Strøken og rede for Bristol: Vær tempelverdig – i gode og dårlige tider

Av eldste Quentin L. Cook

i De tolv apostlers quorum

Overholdelse av hellige evangelieprinsipper vil gjøre det mulig for oss å være tempelverdig, finne lykke i dette liv, og lede oss tilbake til vårt himmelske hjem.

Profeten Lehi erklærte: “Hvis det ikke finnes noen rettferdighet, finnes det ingen lykke.”

Motstanderen har lykkes med å plante en stor myte i mange menneskers sinn. Han og hans utsendinger erklærer at det virkelige valget står mellom lykke og nytelse nå i dette liv, og lykke i et kommende liv (som djevelen fremholder at kanskje ikke finnes). Denne myten er et bedragersk valg, men det er svært forførende.

Den største og edleste hensikten med Guds plan for lykke er at rettferdige disipler og paktsfamilier kan være sammen i kjærlighet, harmoni og fred i dette liv, og oppnå celestial herlighet i evigheten sammen med Gud Faderen og hans elskede Sønn Jesus Kristus, vår Frelser.

Da jeg var ung misjonær i den britiske misjon, var mitt første område i det daværende Bristol distrikt. En av Kirkens lokale ledere understreket at misjonærer i dette området måtte være “strøkne og rede for Bristol”.

Til å begynne med forsto jeg ikke hva han mente. Jeg lærte snart historikken bak og betydningen av sjøfartsuttrykket “strøken og rede for Bristol”. En gang var Bristol den nest travleste havnen i Storbritannia. Her var det svært stor forskjell på høyvann og lavvann, hele 13 meter, den nest største i verden. Ved lavvann, når vannet trakk seg tilbake, traff de gamle skutene bunnen og veltet over på siden, og hvis de ikke var godt bygget, ble de skadet. I tillegg ble alt som ikke var omhyggelig stuet bort eller bundet fast, kastet rundt på kaotisk vis og ødelagt eller skadet. Etter at jeg forsto hva dette uttrykket betydde, var det tydelig at denne lederen fortalte oss at vi som misjonærer, måtte være rettskafne, følge reglene og være forberedt på vanskelige situasjoner.

Denne samme utfordringen gjelder hver enkelt av oss. Jeg vil beskrive det å være “strøken og rede for Bristol” som å være tempelverdig – i gode og dårlige tider.

Selv om tidevannsforskjellene i Bristolkanalen er relativt forutsigbare og kan gjøres forberedelser for, er dette livets stormer og fristelser ofte uforutsigbare. Men vi vet at de vil komme! For å overvinne utfordringene og fristelsene vi alle uunngåelig vil møte, kreves det god forberedelse og bruk av de beskyttelsesmidler Gud har gitt oss. Vi må bestemme oss for å være tempelverdig uansett hva som skjer med oss. Hvis vi er beredt, skal vi ikke frykte.

Lykke i dette liv og lykke i livet heretter henger sammen med rettskaffenhet. Selv i perioden mellom døden og oppstandelsen blir “deres ånder som er rettferdige … ønsket velkommen i en lykkens tilstand som kalles paradis, en hvilens tilstand, en fredens tilstand”.

I begynnelsen av Frelserens jordiske virke i Israel, og senere blant nephittene, talte Frelseren om lykke, både i dette liv og i evigheten. Han understreket ordinanser, men la også stor vekt på moralsk adferd. For eksempel ville disiplene bli velsignet hvis de ville hungre og tørste etter rettferdighet, være barmhjertige, være rene av hjertet, være fredsstiftere og følge andre grunnleggende moralprinsipper. Vår Herre Jesus Kristus understreket helt klart, som et grunnleggende doktrinært budskap, både gode holdninger og adferd i vårt daglige liv. Læresetningene hans erstattet og overgikk deler av Moseloven, men var også en avvisning av menneskenes falske filosofier.

I mange århundrer har Jesu Kristi evangelium inspirert trosoppfatninger og etablerte adferdsnormer med hensyn til hva som er rettferdig, ønskelig og moralsk, og som fører til lykke, lykksalighet og glede. Men prinsippene og den grunnleggende moralen Frelseren forkynte, er under alvorlig angrep i dagens samfunn. Kristendommen er under angrep. Mange tror at det som er moralsk, egentlig har endret seg.

Vi lever i vanskelige tider. Det er en økende tendens til å kalle “det onde godt og det gode ondt”. En verden som vektlegger selvforherligelse og sekularisme, gir grunn til stor bekymring. En fremtredende forfatter som ikke tilhører vår tro, har sagt det slik: “Dessverre ser jeg lite som tyder på at mennesker vil være lykkeligere i tiden fremover, eller at deres barn får det bedre, eller at vi er bedre stilt med hensyn til sosial rettferdighet, eller at den synkende ekteskapsprosenten og tynnere slektstrær … tyder på noe annet enn mer ensomhet for flertallet og allmenn stagnasjon.”

Som Frelserens disipler forventes det at vi planlegger og forbereder oss. I lykkens plan er moralsk handlefrihet et avgjørende organisasjonsprinsipp, og våre valg er betydningsfulle. Frelseren understreket dette gjennom hele sitt virke, blant annet i sine lignelser om de uforstandige jomfruene og talentene. I hver av disse berømmet Herren forberedelse og handling, og fordømte utsettelse og lediggang.

Jeg er klar over at til tross for den overveldende lykke som er nedfelt i Guds guddommelige plan, kan den noen ganger føles langt unna og løsrevet fra våre nåværende omstendigheter. Den kan føles utenfor vår rekkevidde som kjempende disipler. Fra vårt begrensede perspektiv kan nåværende fristelser og distraksjoner virke tiltrekkende. Belønningen for å motstå disse fristelsene, derimot, kan føles fjerne og uoppnåelige. Men en riktig forståelse av Faderens plan viser at belønningen for rettferdighet er tilgjengelig nå. Ugudelighet, for eksempel umoralsk adferd, er aldri en del av løsningen. Alma sa det tydelig til sin sønn Corianton: “Se, jeg sier deg at ugudelighet har aldri vært lykke.”

Vår lære er tydelig forklart av Amulek i Alma 34:32: “Se, dette liv er den tid menneskene har til å forberede seg til å møte Gud. Ja, se, denne livsdag er dagen menneskene har til å utføre sitt arbeide.”

Hvordan kan vi så forberede oss i slik en vanskelig tid? I tillegg til å være tempelverdig, finnes det mange prinsipper som bidrar til rettskaffenhet. Jeg vil legge vekt på tre.

For det første: Riktig selvbeherskelse og adferd

Jeg tror vår kjærlige Fader i himmelen noen ganger må se på oss med den samme fornøyelse som vi føler når vi ser våre egne små barn mens de lærer og vokser. Alle snubler og faller vi mens vi høster erfaring.

Jeg satte pris på konferansetalen president Dieter F. Uchtdorf holdt i 2010, om det berømte marshmallow-eksperimentet som ble utført ved Stanford University på 1960-tallet. Dere husker sikkert at fire-åringer ble gitt en marshmallow. Hvis de klarte å vente i 15-20 minutter uten å spise den, ville de få en marshmallow til. Videoer er produsert som viser kroppsbevegelsene mange av barna brukte for å unngå å spise marshmallowen. Noen klarte det ikke.

I fjor skrev professoren som ledet det opprinnelige eksperimentet, dr. Walter Mischel, en bok hvor han sa at studien delvis kom av hans bekymring med hensyn til selvbeherskelse og hans egen avhengighet av røyking. Han ble særdeles bekymret etter at rapporten fra USAs helsedirektør i 1964 konkluderte med at røyking forårsaket lungekreft. Etter flere års studium rapporterte en av hans yrkeskolleger at “selvbeherskelse er som en muskel – jo mer man bruker den, desto sterkere blir den. Å unngå noe fristende én gang vil hjelpe deg å utvikle evnen til å motstå fristelser i fremtiden.”

Et prinsipp for evig fremgang er at utøvelse av selvkontroll og et rettskaffent liv styrker vår evne til å motstå fristelse. Dette gjelder både i åndelig forstand og i timelige saker.

Våre misjonærer er et utmerket eksempel. De utvikler Kristus-lignende egenskaper og vektlegger lydighet og åndelighet. De forventes å overholde en streng tidsplan og tilbringe sine dager i tjeneste for andre. De har en sømmelig, konservativ fremtreden, istedenfor den tilfeldige eller uanstendige påkledningen som er så utbredt i dag. Deres adferd og fremtreden formidler et moralsk og seriøst budskap.

Vi har ca 230 000 unge mennesker som for tiden virker som misjonær, eller som har kommet hjem fra misjonærtjeneste de siste fem årene. De har utviklet en bemerkelsesverdig åndelig styrke og selvdisiplin som fortsatt må utøves, ellers vil disse egenskapene bli svekket i likhet med muskler som ikke blir brukt. Vi trenger alle å utvikle og vise adferd og fremtreden som erklærer at vi er Kristi sanne disipler. De som glemmer enten sin gode oppførsel eller en sunn og sømmelig fremtreden, utsetter seg for en livsstil som hverken gir glede eller lykke.

Det gjengitte evangelium gir oss plantegningen til lykkens plan og oppmuntring til å forstå og utøve selvkontroll og unngå fristelser. Det lærer oss hvordan vi kan omvende oss når overtredelser har funnet sted.

For det annet: Helligholdelse av sabbaten vil styrke rettskaffenhet og være en beskyttelse for familien

Den tidlige kristne kirken forandret overholdelse av sabbaten fra lørdag til søndag til minne om Herrens oppstandelse. Andre grunnleggende og hellige hensikter med sabbaten forble uendret. For kristne og jøder symboliserer sabbaten Guds mektige gjerninger.

Min hustru og jeg, og to av mine kolleger og deres hustruer, deltok nylig i en jødisk sabbat etter invitasjon fra en god venn, Robert Abrams og hans hustru Diane, i deres hjem i New York. Den ble innledet ved starten av den jødiske sabbat en fredag kveld. Fokuset var å hedre Gud som Skaperen. Den begynte med å velsigne familien og synge en sabbatssalme. Vi deltok i den seremonielle håndvasken, velsignelsen av brødet, bønnene, koscher-måltidet, skriftlesningen og sabbatssangen med en følelse av høytid. Vi lyttet til de hebraiske ordene mens vi fulgte med i engelsk oversettelse. De mest gripende skriftstedene som ble lest fra Det gamle testamente, som også er viktige for oss, var fra Jesaja, som erklærer sabbaten som en lyst, og fra Esekiel, at sabbaten “skal være til et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg, Herren, er deres Gud”.

Det overveldende inntrykket av denne strålende kvelden var familiens kjærlighet, hengivenhet og ansvarlighet overfor Gud. Da jeg tenkte på dette, reflekterte jeg over den ekstreme forfølgelsen som jødene har opplevd gjennom flere århundrer. Det er tydelig at helligholdelse av sabbaten har vært “en evigvarende pakt” for å beskytte og velsigne det jødiske folk som oppfyllelse av hellig skrift. Det har også bidratt til det usedvanlige familielivet og den lykke som kommer til uttrykk i mange jøders liv.

For medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er overholdelse av sabbaten en form for rettskaffenhet som vil velsigne og styrke familier, bringe oss nærmere vår Skaper og øke vår lykke. Sabbaten kan bidra til å skille oss fra det som er trivielt, upassende eller umoralsk. Den gjør det mulig for oss å være i verden, men ikke av verden.

De siste seks månedene har en bemerkelsesverdig forandring funnet sted i Kirken. Den har kommet som følge av medlemmenes fornyede vekt på sabbaten etter oppfordring fra Det første presidentskap og De tolvs quorum, og president Russell M. Nelsons utfordring om å gjøre helligholdelse av sabbaten til en lyst. Mange medlemmer forstår at det å virkelig holde sabbatsdagen hellig er en tilflukt fra livets stormer. Det er også et tegn på vår hengivenhet til vår Fader i himmelen og større forståelse av hvor hellig nadverdsmøtet er. Vi har fortsatt langt igjen, men vi har en fantastisk begynnelse. Jeg utfordrer oss alle til å fortsette å følge dette rådet, og forbedre vår religionsutøvelse på sabbaten.

For det tredje: Guddommelig beskyttelse gis når vi er rettskafne

Som en del av Guds guddommelige plan blir vi velsignet med Den hellige ånds gave. Denne gaven “er retten til å ha Den hellige ånd som ledsager når man er verdig”. Dette medlemmet av Guddommen fungerer som et rensemiddel hvis evangeliet kommer først i vårt liv. Han er også en advarselsrøst mot det onde, og en røst som beskytter mot fare. Når vi navigerer på livets hav, er det avgjørende å følge Den hellige ånds tilskyndelser. Ånden vil hjelpe oss å unngå fristelser og farer, og trøste og lede oss gjennom utfordringer. “Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet.”

Overholdelse av hellige evangelieprinsipper vil gjøre det mulig for oss å være tempelverdig, finne lykke i dette liv, og lede oss tilbake til vårt himmelske hjem.

Mine kjære brødre og søstre, livet er ikke lett, og det var det heller ikke ment å være. Det er en tid med vanskeligheter og prøvelser. I likhet med de gamle skutene i Bristol havn, vil det være stunder da tidevannet går ut, og det virker som om alt i denne verden som holder oss flytende, forsvinner. Vi kan treffe bunnen, og til og med velte over på siden. I slike prøvelser lover jeg dere at et tempelverdig liv vil holde fast på alt som virkelig betyr noe. De skjønne velsignelsene fred, lykke og glede, i tillegg til velsignelsene evig liv og celestial herlighet sammen med vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus, vil bli oppfylt. Dette er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn. Amen.