Guds behagelige ord
Av eldste Francisco J. Viñas
i De sytti
Guds behagelige ord viser oss behovet for kontinuerlig omvendelse slik at vi kan holde på Den hellige ånds innflytelse.
Mange av oss som deltar på denne konferansen, har kommet “for å høre Guds behagelige ord, ja, det ord som leger den sårede sjel” (Jakobs bok 2:8). Dette ordet kan finnes i Skriftene og i budskapene fra våre ledere, som gir oss håp og trøst i lidelsens mørke.
Gjennom vår erfaring i livet lærer vi at glede i denne verden ikke er fullkommen, men i Jesus Kristus er vår glede fullkommen (se L&p 101:36). Han vil gi oss styrke så vi ikke trenger å gjennomgå alle slags lidelser uten at de blir oppslukt i hans glede (se Alma 31:38).
Vårt hjerte kan bli fylt med smerte når vi ser en vi er glad i lide smertene av en forferdelig sykdom.
Når noen vi er glad i dør, kan det etterlate seg et tomrom i vår sjel.
Når noen av våre barn kommer bort fra evangeliets vei, kan vi føle skyld og usikkerhet med hensyn til deres evige fremtid.
Håpet om å oppnå et celestialt ekteskap og stifte familie i dette liv kan begynne å visne med tiden.
Mishandling fra dem som burde elske oss, kan etterlate svært smertefulle arr på vår sjel.
En ektefelles utroskap kan ødelegge et forhold som vi håpet ville vare evig.
Disse og mange andre lidelser som er den del av denne prøvetilstand, får oss noen ganger til å stille oss samme spørsmål som profeten Joseph Smith stilte: “O Gud, hvor er du?” (L&p 121:1).
I de vanskelige stundene i vårt liv bringer Guds behagelige ord som leger den sårede sjel, følgende trøsterike budskap til vårt hjerte og sinn:
“Fred være med din sjel, din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk,
og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye” (L&p 121:7-8).
Guds behagelige ord fyller oss med håp fordi vi vet at de som er trofaste i trengsel, vil få større lønn i himmelens rike, og at “etter stor trengsel kommer velsignelsene” (se L&p 58:3-4).
Guds behagelige ord, som blir uttalt gjennom profetene, gir oss trygghet om at vår evige besegling, oppholdt ved vår trofasthet mot de guddommelige løftene som vi ble gitt for vår tapre tjeneste i sannhetens sak, vil velsigne oss og våre etterkommere (se Orson F. Whitney, i Conference Report, april 1929, 110).
Det gir oss også trygghet om at etter at vi har levd trofast i livet, vil vi ikke miste noen velsignelse for ikke å ha gjort visse ting, dersom vi aldri fikk anledning til å gjøre dem. Hvis vi har levd trofast til vi dør, vil vi “motta alle velsignelser, opphøyelse og herlighet, som enhver mann eller kvinne [som har fått denne muligheten] vil motta”. (Se The Teachings of Lorenzo Snow, red. Clyde J. Williams [1984], 138.)
Det er viktig å forstå at smerter og lidelser også kan komme til oss dersom vi ikke virkelig omvender oss fra våre synder. President Marion G. Romney sa: “Den lidelse og nød som denne verdens innbyggere må gjennomgå, er et resultat av synd de ikke har omvendt seg fra… Akkurat slik lidelse og sorg følger synd, følger lykke og glede syndenes forlatelse” (i Conference Report, april 1959, 11).
Hvorfor fører manglende omvendelse til lidelse og smerte?
Et av de mulige svarene er at “en straff [ble] fastsatt og en rettferdig lov gitt som ga menneskene samvittighetsnag” (Alma 42:18; se også vers 16). Profeten Joseph Smith forklarte at det er vi som fordømmer oss selv, og at det er skuffelsens plage i vårt sinn som gjør at det er like intenst som en brennende sjø av ild og svovel (se Læresetninger fra kirkens presidenter: Joseph Smith [2007], 224).
Hvis vi forsøker å tilfredsstille vår samvittighet ved å prøve å “unnskylde [våre] synder det aller minste” (Alma 42:30) eller ved å prøve å skjule dem, oppnår vi bare å krenke Ånden (se L&p 121:37) og utsette vår omvendelse. Denne typen lindring, foruten å være midlertidig, vil til slutt gi oss mer smerte og sorg, og vil redusere vår mulighet til å få forlatelse for våre synder.
For denne typen lidelse gir Guds behagelige ord også trøst og håp. Det forteller oss at det finnes lindring for smerten som forårsakes av syndens virkning. Denne lindring kommer ved Jesu Kristi sonoffer og trer i kraft hvis vi utøver tro på ham, omvender oss og er lydige mot hans bud.
Det er viktig at vi forstår at akkurat som tilgivelse for synd, er omvendelse en prosess og ikke noe som skjer i et bestemt øyeblikk. Den krever at vi gjennomfører hvert av trinnene.
For eksempel når vi tar del i nadverden, viser vi Herren at vi alltid vil minnes ham og holde hans bud. Det er et uttrykk for vår oppriktige hensikt.
I samme øyeblikk som vi begynner å minnes ham og holde hans bud hver dag – og ikke bare på sabbaten – begynner tilgivelsen for våre synder gradvis å tre i kraft, og hans løfte om å ha hans ånd hos oss, begynner å gå i oppfyllelse.
Uten den rette lydighet som må ledsage vår hensikt, kan virkningen av forlatelsen forsvinne etter kort tid, og Åndens veiledning begynner å trekke seg tilbake. Vi risikerer å ære ham med våre lepper mens vi fjerner oss fra ham (se 2 Nephi 27:25).
I tillegg til å trøste, varsler Guds behagelige ord oss om at denne prosessen med å få forlatelse for våre synder kan bli avbrutt når vi blir innviklet “i verdens forfengelighet”, og den kan fortsette ved tro hvis vi oppriktig omvender oss og ydmyker oss (se L&p 20:5-6).
Hva kan noe av denne forfengelighet være, som kan komme i veien for prosessen med å få forlatelse for våre synder, og som er forbundet med å holde sabbatsdagen hellig?
Noen eksempler kan være å komme sent til nadverdsmøtet uten gyldig grunn, å komme uten på forhånd å ha gransket oss selv, å ete av brødet og drikke av kalken uverdig (se 1 Korinterbrev 11:28), og å komme uten først å ha bekjent våre synder og ha bedt Gud om tilgivelse for dem.
Andre eksempler: Å være uærbødig ved å utveksle meldinger på våre elektroniske enheter, å forlate møtet etter å ha tatt del i nadverden, og å delta i aktiviteter i vårt hjem som er upassende for denne hellige dagen.
Hva kan være en av grunnene til at vi, når vi vet om alle disse tingene, ofte unnlater å holde sabbatsdagen hellig?
I Jesajas bok kan vi finne et svar som, selv om det er knyttet til sabbaten, også gjelder andre bud som vi må holde: “[Hold] din fot tilbake på sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag” (Jesaja 58:13).
Det viktige er at vi bruker denne dagen til å gjøre Guds vilje. Ofte er vår vilje – som er formet av det naturlige menneskes begjær, lyster og lidenskaper – i strid med Guds vilje. Profeten Brigham Young forklarte at “når en persons vilje, lidenskaper og følelser er fullstendig underdanig Gud og hans betingelser, er vedkommende helliggjort – Det er når min vilje blir oppslukt i Guds vilje, at jeg vil bli ledet til alt godt, og til slutt kan motta udødelighetens og det evige livs krone” (Deseret News, 7. sep. 1854, 1).
Guds behagelige ord innbyr oss til å anvende kraften av Kristi forsoning på oss selv og bli forsonet med hans vilje – og ikke med djevelens og kjødets vilje – så vi, ved hans nåde, kan bli frelst (se 2 Nephi 10:24-25).
Guds behagelige ord som vi deler i dag, viser oss behovet for kontinuerlig omvendelse slik at vi kan holde på Den hellige ånds innflytelse så lenge som mulig.
Åndens veiledning vil gjøre oss til bedre mennesker. “Den vil hviske fred og glede til [vår] sjel. Den vil fjerne ondskap, hat, strid og alt ondt fra [vårt] hjerte, og [vi] vil ikke ha noe høyere ønske enn å gjøre godt, fremme rettferdighet og bygge opp Guds rike” (se Læresetninger – Joseph Smith, 98).
Med Den hellige ånds innflytelse vil vi hverken bli fornærmet eller fornærme andre. Vi vil føle oss lykkeligere, og vårt sinn vil bli renset. Vår kjærlighet til andre vil øke. Vi vil være mer villige til å tilgi og spre glede til andre rundt oss.
Vi vil føle oss takknemlige for å se hvordan andre utvikler seg, og vi vil søke det gode i andre.
Det er min bønn at vi må oppleve gleden som kommer av å strebe etter å leve i rettferdighet, og at vi må beholde Den hellige ånds veiledning i vårt liv ved oppriktig og vedvarende omvendelse. Vi vil bli bedre mennesker, og vår familie vil bli velsignet. Jeg vitner om disse prinsippene i Jesu Kristi hellige navn. Amen.