Hellighet og lykkens store plan
Større lykke kommer gjennom større personlig hellighet.
Mine kjære brødre og søstre, jeg har bedt om kraften til å hjelpe dere i deres personlige søken etter lykke. Noen føler kanskje at de er tilstrekkelig lykkelige allerede, men det er sikkert at ingen ville motsette seg et tilbud om mer lykke. Hvem som helst ville ivrig takke ja til et garantert tilbud om varig lykke.
Det er det vår himmelske Fader, hans elskede Sønn Jesus Kristus og Den hellige ånd har tilbudt hvert av vår himmelske Faders åndebarn som lever nå, vil komme til å leve, eller noen gang har levet på jorden. Det tilbudet kalles noen ganger frelsesplanen. Den ble kalt det av profeten Alma da han underviste sin sønn som var nedsunket i syndens elendighet. Alma visste at ulydighet aldri kunne føre til lykke for sin sønn – eller for noe barn av vår himmelske Fader.
Han underviste sin sønn at vekst i hellighet var eneste vei til lykke. Han gjorde det klart at større hellighet er gjort mulig gjennom at Jesu Kristi forsoning renser og fullkommengjør oss. Kun ved tro på Jesus Kristus, vedvarende omvendelse og å holde pakter, kan vi gjøre krav på den varige lykken som vi higer etter å få oppleve og beholde.
Min bønn i dag er at jeg må kunne hjelpe deg til å forstå at større lykke kommer gjennom større personlig hellighet slik at du vil handle ifølge troen på det. Jeg vil deretter dele det jeg selv vet om hva vi kan gjøre for å gjøre oss kvalifisert til den gaven det er å stadig bli mer hellig.
Skriftene lærer oss blant annet at vi kan bli helliggjort eller bli mer hellige, når vi utøver tro på Kristus, viser vår lydighet, omvender oss, ofrer for Ham, mottar hellige ordinanser og holder våre pakter med Ham. Å gjøre seg kvalifisert til hellighetens gave fordrer ydmykhet, saktmodighet, og tålmodighet.
Én opplevelse av å ønske mer hellighet fikk jeg i Salt Lake tempel. Jeg gikk inn i tempelet for første gang og var blitt fortalt lite om hva som ventet meg. Jeg hadde sett ordene på veggen: “Helliget Herren” og “Herrens hus”. Jeg var svært forventningsfull. Jeg lurte likevel på om jeg var forberedt til å gå inn.
Min mor og far gikk foran meg da vi gikk inn i tempelet. Vi ble bedt om å vise våre anbefalinger som bevis på vår verdighet.
Foreldrene mine kjente mannen ved anbefalingsskranken. Så de ble stående å snakke litt med ham. Jeg gikk alene videre inn i et stort rom der alt var skinnende hvitt. Jeg kikket opp mot taket som var så høyt oppe at det så ut som en åpen himmel. I det øyeblikket fikk jeg en sterk følelse av at jeg hadde vært der før.
Men så hørte jeg en svært mild stemme – det var ikke min egen. Ordene som ble lavmælt uttalt, var disse: “Du har aldri vært her før. Du husker et øyeblikk fra før du ble født. Du var på et hellig sted som dette. Du følte at Frelseren var nær ved å komme til stedet der du sto. Og du var lykkelig fordi du ivret etter å se ham.”
Den opplevelsen i Salt Lake tempel varte bare en kort stund. Allikevel bringer minnet om opplevelsen fremdeles fred, glede og stille lykke.
Jeg lærte mange lekser den dagen. Én er at Den hellige ånd taler med en mild, lav røst. Jeg kan høre ham når det er åndelig fred i mitt hjerte. Han har med seg en lykkefølelse og forvissning om at jeg er i ferd med å bli mer hellig. Og det gir alltid lykken jeg følte den første stunden i et Guds tempel.
I ditt eget liv og i andres liv har du sett mirakelet at lykke kommer som følge av hellighet som er i vekst, å bli mer lik Frelseren. I de siste ukene har jeg vært ved sengekanten hos mennesker som kunne gå døden i møte med fullstendig tro på Frelseren og med glade ansikter.
Den ene var en mann som var omgitt av sin familie. Han og hans hustru pratet lavmælt sammen da min sønn og jeg kom inn. Jeg hadde kjent dem i mange år. Jeg hadde sett Jesu Kristi forsoning i virksomhet i deres liv og i deres familiemedlemmers liv.
Sammen hadde de bestemt seg for å avslutte medisinske inngrep for å forlenge livet hans. Det var en stille følelse da han snakket til oss. Han smilte mens han uttrykte takknemlighet for evangeliet og dets rensende virkning på ham og familien som han elsket. Han talte om sine lykkelige år med tjeneste i tempelet. På denne mannens forespørsel, salvet sønnen min hans hode med innviet olje. Jeg beseglet salvelsen. Mens jeg gjorde det, fikk jeg en tydelig følelse av at han snart ville få se sin Frelser, ansikt til ansikt.
Jeg lovte ham at han ville føle lykke, kjærlighet og Frelserens godkjennelse. Han smilte kjærlig da vi gikk. Hans siste ord til meg, var: “Si til Kathy at jeg er glad i henne.” Min hustru, Kathleen, hadde i mange år oppmuntret flere generasjoner i hans familie til å ta imot Frelserens innbydelse til å komme til Ham, inngå og holde hellige pakter, og på den måten kvalifisere seg til den lykke som følger av denne større helligheten.
Han døde noen timer senere. Noen få uker etter hans bortgang hadde hans enke med en gave til min hustru og meg. Hun smilte mens vi snakket. Elskverdig sa hun: “Jeg regnet med å føle meg trist og ensom. Jeg føler meg så lykkelig. Tror dere at det er greit?”
Med kjennskap til hvor høyt hun elsket sin ektemann og hvordan de begge hadde kommet til kunnskap om, utviklet kjærlighet til og tjent Herren, fortalte jeg henne at hennes følelser var en lovet gave fordi hun, gjennom sin trofaste tjeneste, var blitt gjort mer hellig. Hennes hellighet hadde gjort henne kvalifisert til den lykken.
Noen av dem som lytter i dag tenker kanskje: “Hvorfor føler ikke jeg den fred og lykke som er lovet dem som har vært trofaste? Jeg har vært trofast gjennom forferdelig motgang, men jeg føler ikke lykke.”
Selv profeten Joseph Smith opplevde denne prøvelsen. Han ba om lindring da han ble sendt i fengsel i Liberty i Missouri. Han hadde vært trofast mot Herren. Han hadde vokst i hellighet. Allikevel følte han at han var blitt nektet lykke.
Herren underviste ham leksjonen om tålmodighet som vi alle får behov for, kanskje over lengre tid, i vår jordiske prøvelse. Her er Herrens budskap til sin trofaste og lidende profet:
“Og om du skulle bli kastet i fangehullet eller falle i morderes hender og det felles dødsdom over deg, om du kastes i dypet, om frådende bølger slår imot deg, om heftige stormer blir din fiende, om himlene formørkes og alle elementer går sammen om å sperre veien, ja, fremfor alt om helvetes kjever åpner seg på vidt gap for å sluke deg, så vit da, min sønn, at alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode.
Menneskesønnen har gjennomgått mer enn alt dette. Er du større enn ham?
Derfor, hold stø kurs, og prestedømmet skal forbli hos deg, for deres grenser er trukket opp, dem kan de ikke krysse. Dine dager er talte, og dine år skal ikke bli avkortet, derfor, frykt ikke for hva mennesket kan gjøre, for Gud skal være med deg evindelig og alltid.”
Det var den samme instruktive leksjonen som Herren ga Job, som betalte en høy pris for å la Forsoningen gjøre ham mer hellig. Vi vet at Job var hellig utfra introduksjonen som vi har om ham: “I landet Us var det en mann som hette Job. Han var en uklanderlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og holdt seg fra det onde.”
Så mistet Job sin velstand, sin familie og til og med helsen. Du husker kanskje at Job tvilte på at hans høyere hellighet, som han hadde opparbeidet seg gjennom større motgang, hadde gjort ham kvalifisert til større lykke. Det virket for Job som om hellighet hadde avstedkommet elendighet.
Men Herren ga den samme irettesettende leksjonen som han ga Joseph Smith. Han lot Job få se sin hjerteskjærende tilstand med åndelige øyne. Han sa:
“Nåvel, bind opp om deg som en mann! Så vil jeg spørre deg, og du skal svare meg.
Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Har du innsikt, så fortell meg det!
Hvem fastsatte dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Hvor ble dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnestein,
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?”
Så, etter at Job hadde omvendt seg fra å si at Gud var urettferdig, fikk Job se sine prøvelser på en høyere og helligere måte. Han hadde omvendt seg.
“Da svarte Job Herren og sa:
Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg.
Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg nå si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var for underlig for meg, og som jeg ikke skjønte.
Men hør nå, så vil jeg tale! Jeg vil spørre deg, og du skal lære meg.
Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har mitt øye sett deg.
Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.”
Etter at Job hadde omvendt seg og derved blitt mer hellig, velsignet Herren ham med mer enn det han hadde mistet. Men den største velsignelsen for Job var kanskje å ha gått frem i hellighet gjennom motgang og omvendelse. Han var kvalifisert til større lykke i dagene han hadde igjen å leve.
Mer hellighet kommer ikke ved at man bare ber om det. Det vil komme gjennom at man gjør det som trengs for at Gud kan forandre oss.
President Russell M. Nelson har gitt det som for meg virker som det beste rådet om hvordan man kan gå på paktens sti mot mer hellighet. Han viste vei da han oppfordret:
“Opplev den styrkende kraften i daglig omvendelse – av å gjøre litt bedre og bli litt bedre for hver dag.
Når vi velger å omvende oss, velger vi å forandre oss! Vi lar Frelseren omforme oss til den beste versjonen av oss selv. Vi velger å vokse åndelig og motta glede – gleden av forløsning i Ham. Når vi velger å omvende oss, velger vi å bli mer lik Jesus Kristus!”
President Nelson fortsatte med å gi oss denne oppmuntringen til vår innsats for å bli mer hellig: “Herren forventer ikke at vi skal være fullkomne på dette tidspunktet … Men han forventer at vi skal bli stadig renere. Daglig omvendelse er veien til renhet.”
President Dallin H. Oaks hjalp meg i en tidligere konferansetale til å se tydeligere hvordan vi kan vokse i hellighet og hvordan vi kan vite at vi beveger oss mot det. Han sa: “Hvordan kan vi oppnå åndelighet? Hvordan kan vi nå den grad av hellighet da vi alltid kan ha Den hellige ånd som vår ledsager? Hvordan kommer vi til det punkt der vi kan se på og vurdere det som hører denne verden til i evighetens perspektiv?”
President Oaks’ svar begynner med større tro på Jesus Kristus som vår kjærlige Frelser. Det leder oss til å søke tilgivelse hver dag og å minnes ham gjennom å holde hans bud. Slik styrket tro på Jesus Kristus kommer når vi daglig nyter hans ord.
Salmen “Mer hellighet gi meg” viser en måte man kan be om hjelp til å bli mer hellig. Viselig antyder forfatteren at den hellighet vi søker etter, er en gave fra en kjærlig Gud som gis over tid etter at vi har gjort alt vi kan. Du husker siste vers:
Uavhengig av våre omstendigheter, hvor enn vi måtte befinne oss på paktens sti hjemover, måtte våre bønner om større hellighet bli besvart. Jeg vet at når vår bønn blir besvart, vil vår lykke øke. Den kan komme langsomt, men den vil komme. Jeg har den forvissningen fra en kjærlig himmelsk Fader og hans elskede Sønn, Jesus Kristus.
Jeg vitner om at Joseph Smith var en Guds profet, at President Russell M. Nelson er vår levende profet i dag. Gud Faderen lever og elsker oss. Han ønsker at vi som familier skal komme hjem til ham. Vår kjærlige Frelser innbyr oss til å følge ham på reisen dit. De har beredt veien. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.