Ta vårt kors opp
Å ta opp deres kors og følge Frelseren innebærer å fortsette med tro på Herrens sti og ikke hengi dere til verdslige vaner.
Kjære brødre og søstre, vi har fått fantastisk undervisning fra våre ledere de siste to dagene. Jeg vitner for dere at hvis vi gjør vårt beste for å anvende disse inspirerte og tidsriktige læresetningene i vårt eget liv, vil Herren ved sin nåde hjelpe hver enkelt av oss å bære vårt kors og gjøre våre byrder lette.
Mens han var i nærheten av Cæsarea Filippi, fortalte Frelseren disiplene sine hva han ville komme til å lide under eldstenes, yppersteprestenes og de skriftlærdes hender i Jerusalem. Han underviste dem uttrykkelig om sin død og strålende oppstandelse. På dette tidspunkt forsto ikke disiplene helt hans guddommelige oppgave på jorden. Da Peter selv hørte hva Frelseren hadde sagt, tok han ham til side og irettesatte ham og sa: “Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!”
For å hjelpe disiplene å forstå at hengivenhet til hans verk omfatter underkastelse og lidelse, erklærte Frelseren ettertrykkelig:
“Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.
For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?”
Ved denne erklæringen understreket Frelseren at alle som er villige til å følge ham, må fornekte seg selv og styre sine ønsker, lyster og lidenskaper, ofre alt, til og med livet om nødvendig, og være fullstendig underdanige Faderens vilje ‒ akkurat slik han var. Dette er faktisk prisen som må betales for å frelse en sjel. Jesus brukte målrettet og billedlig korsets symbol for å hjelpe disiplene å forstå hva offer og hengivenhet til Herrens sak virkelig ville bety. Korset var godt kjent blant disiplene og innbyggerne i Romerriket, fordi romerne tvang ofrene for korsfestelse til offentlig å bære sitt eget kors eller sin kryssbjelke til stedet der henrettelsen skulle finne sted.
Det var først etter Frelserens oppstandelse at disiplenes sinn ble åpnet slik at de kunne forstå alt som var skrevet om ham, og hva som ville bli krevet av dem fra da av.
På samme måte må vi alle, brødre og søstre, åpne vårt sinn og vårt hjerte for tydeligere å forstå relevansen i å ta opp vårt kors og følge ham. Vi lærer i Skriftene at de som ønsker å ta sitt kors opp, elsker Jesus Kristus på en slik måte at de fornekter seg all ugudelighet og alle verdslige lyster og holder hans bud.
Vår beslutning om å kaste av oss alt som er i strid med Guds vilje og ofre alt vi blir bedt om å gi og prøve følge hans lære, vil hjelpe oss å holde ut på Jesu Kristi evangeliums sti ‒ selv i møte med trengsel, vår sjels svakhet eller det sosiale presset og de verdslige filosofiene som motsetter seg hans lære.
Dere som for eksempel ennå ikke har funnet en evig ledsager og kanskje føler dere ensomme og fortvilet, eller dere som er skilt og føler dere forlatt og glemt, jeg forsikrer dere om at det å ta imot Frelserens oppfordring om å ta deres kors opp og følge ham betyr å fortsette i tro på Herrens sti, opprettholde et mønster av verdighet og ikke hengi dere til verdslige vaner som til slutt vil fjerne vårt håp om Guds kjærlighet og barmhjertighet.
De samme prinsippene gjelder de av dere som opplever tiltrekning til samme kjønn og føler dere motløse og hjelpeløse. Og kanskje av denne grunn føler noen av dere at Jesu Kristi evangelium ikke er noe for dere lenger. Hvis det er tilfelle, vil jeg forsikre dere om at det alltid finnes håp i Gud Faderen og i hans plan for lykke, i Jesus Kristus og hans sonoffer, og i å etterleve deres kjærlige bud. I sin fullkomne visdom, kraft, rettferdighet og barmhjertighet kan Herren besegle oss som sine, slik at vi kan bli ført inn til hans nærhet og motta evig frelse, hvis vi er standhaftige og urokkelige med hensyn til å holde budene og alltid er rike på gode gjerninger.
For dem som har begått alvorlige synder, betyr det å ta imot denne oppfordringen blant annet å ydmyke dere for Gud, å snakke med aktuelle ledere i Kirken, omvende dere og forsake deres synder. Denne prosessen vil også velsigne alle som kjemper med tærende avhengighet, for eksempel av opioider, narkotika, alkohol og pornografi. Hvis dere gjør dette, kommer dere nærmere Frelseren, som til slutt kan frigjøre dere fra skyldfølelse, sorg og åndelig og fysisk slaveri. I tillegg kan det også være ønskelig å søke støtte fra familie, venner og kompetent medisinsk og psykisk helsepersonell.
Vær så snill å aldri gi opp etter påfølgende nederlag og anse dere selv som ute av stand til å forsake synder og overvinne avhengighet. Dere har ikke råd til å slutte å prøve og deretter fortsette i svakhet og synd! Forsøk alltid å gjøre deres beste, og vis ved deres gjerninger deres ønske om å rense karet innvendig, slik Frelseren forkynte. Noen ganger kommer løsninger på visse utfordringer etter måneder og år med kontinuerlig innsats. Løftet som finnes i Mormons bok om at “det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan”, gjelder i disse omstendighetene. Husk at Frelserens nådegave “ikke nødvendigvis er begrenset i tid til ‘etter’ at vi har gjort alt vi kan. Vi kan motta hans nåde før, mens og etter at vi har gjort vår egen innsats.”
Jeg vitner om at når vi kontinuerlig anstrenger oss for å overvinne våre utfordringer, vil Gud velsigne oss med tro til å bli helbredet og til å utføre mirakler. Han vil gjøre for oss det vi ikke er i stand til å gjøre selv.
I tillegg, for dem som føler seg bitre, sinte, krenket eller lenket til sorg for noe dere føler er ufortjent, innebærer det å ta sitt kors opp og følge Frelseren å prøve å legge disse følelsene til side og henvende seg til Herren slik at han kan frigjøre oss fra denne sinnstilstanden og hjelpe oss å finne fred. Dessverre er det slik at hvis vi holder fast ved disse negative følelsene, kan vi oppdage at vi lever uten Herrens ånds innflytelse i vårt liv. Vi kan ikke omvende oss for andre mennesker, men vi kan tilgi dem ‒ ved å nekte å bli holdt som gisler av dem som har skadet oss.
Skriftene lærer oss at det finnes en vei ut av disse situasjonene ‒ ved å invitere vår Frelser til å hjelpe oss å erstatte vårt steinhjerte med et nytt hjerte. For at dette skal skje, må vi komme frem for Herren med våre svakheter og be om hans hjelp og tilgivelse, særlig i det hellige øyeblikket når vi tar del i nadverden hver søndag. Måtte vi velge å søke hans hjelp og ta et viktig og vanskelig skritt ved å tilgi dem som har såret oss, slik at våre sår kan begynne å bli leget. Jeg lover dere at når dere gjør det, vil nettene deres være fulle av den lindring som kommer av et sinn som har fred med Herren.
Mens han var i Liberty fengsel i 1839, skrev profeten Joseph Smith et brev til Kirkens medlemmer som inneholdt profetier som er svært anvendelige i alle disse omstendighetene og situasjonene. Han skrev: “Alle troner og herredømmer, fyrstedømmer og makter skal åpenbares og overdras til alle som har holdt tappert ut i Jesu Kristi evangelium.” Derfor, mine kjære brødre og søstre, vil de som tar på seg Frelserens navn, som stoler på hans løfter og holder ut til enden, bli frelst og få bo hos Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt.
Vi opplever alle uheldige omstendigheter som får oss til å føle oss triste, hjelpeløse, fortvilet og noen ganger til og med svekket. Noen av disse følelsene kan føre til at vi spør Herren: “Hvorfor opplever jeg disse situasjonene?” eller “Hvorfor blir ikke forventningene mine oppfylt? Jeg gjør da alt i min makt for å bære mitt kors og følge Frelseren!”
Mine kjære venner, vi må huske at det å ta vårt kors opp omfatter å være ydmyke og ha tillit til Gud og på hans uendelige visdom. Vi må erkjenne at han er oppmerksom på hver enkelt av oss og våre behov. Det er også nødvendig å godta den kjensgjerning at Herren har en annen tidsplan enn vår. Noen ganger ønsker vi en velsignelse og gir Herren en tidsfrist for å oppfylle ønsket. Vi kan ikke sette betingelser på vår trofasthet mot ham ved å pålegge ham en frist for svarene på våre ønsker. Når vi gjør dette, ligner vi de skeptiske nephittene fra gammel tid som hånet sine brødre og søstre ved å si at tiden for oppfyllelsen av ordene som ble uttalt av lamanitten Samuel, var forbi, noe som skapte forvirring blant dem som trodde. Vi må stole nok på Herren til å være stille og kjenne at han er Gud, at han vet alle ting og at han er oppmerksom på hver enkelt av oss.
Jeg fikk nylig anledning til å betjene en enke som heter Franca Calamassi, som lider av en svekkende sykdom. Søster Calamassi var det første medlemmet av familien sin som ble medlem av Jesu Kristi gjenopprettede kirke. Selv om mannen hennes aldri ble døpt, gikk han med på å møte misjonærene og deltok ofte på Kirkens møter. Til tross for disse omstendighetene holdt søster Calamassi seg trofast og oppdro sine fire barn i Jesu Kristi evangelium. Et år etter at hennes mann døde, tok søster Calamassi sine barn med til tempelet, og de deltok i hellige ordinanser og ble beseglet som familie. Løftene knyttet til disse ordinansene ga henne mye håp, glede og lykke som hjalp henne å komme videre i livet.
Da de første symptomene på sykdommen begynte å dukke opp, ga biskopen henne en velsignelse. Hun sa til biskopen at hun var beredt til å godta Herrens vilje, og uttrykte sin tro til å bli helbredet så vel som sin tro til å utholde sykdommen til enden.
Under mitt besøk, mens jeg holdt søster Calamassi i hånden og så henne i øynene, så jeg en engleaktig glød i ansiktet hennes som gjenspeilte hennes tillit til Guds plan og hennes fullkomment klare håp om Faderens kjærlighet og plan for henne. Jeg følte hennes faste beslutning om å holde ut i sin tro helt til enden ved å ta sitt kors opp, til tross for utfordringene hun sto overfor. Denne søsterens liv er et vitnesbyrd om Kristus og en erklæring om hennes tro og hengivenhet til ham.
Brødre og søstre, jeg vitner for dere at det å ta opp vårt kors og følge Frelseren krever at vi følger hans eksempel og anstrenger oss for å bli som ham, tålmodig møter livets omstendigheter, fornekter og forakter det naturlige menneskes lyster og venter på Herren. Salmisten skrev:
“Vent på Herren! Vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!”
“Han er vår hjelp og vårt skjold.”
Jeg vitner for dere at å følge i vår Mesters fotspor og vente på ham som er den som i siste instans vil helbrede oss, vil gi hvile for vår sjel og gjøre våre byrder enkle og lette. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.