Hadde jeg røvet fra Gud?
Hildo Rosillo Flores, Piura, Peru
Noen uker etter at jeg var blitt døpt i en alder av 30 år, ba grenspresidenten min i Piura i Peru om å få intervjue meg for å avgjøre om jeg var verdig til å motta Det aronske prestedømme. Da jeg hadde satt meg, holdt president Jorge García bønn. Deretter spurte han: «Tror du på Gud?»
«Ja,» svarte jeg.
«Holder du Visdomsordet?»
«Ja,» svarte jeg igjen.
«Holder du kyskhetsloven?»
«Ja.»
Til nå hadde jeg vært sikker på mine svar, men så kom det neste spørsmålet: «Betaler du full tiende?»
Jeg var målløs. Jeg kunne se for meg illustrasjonen misjonærene hadde vist meg da de underviste meg om tiende. De hadde sagt at en tiendedel av våre inntekter tilhører Herren. Så hørte jeg et spørsmål til: «Underviste ikke misjonærene deg om tiendeloven?»
«De underviste meg virkelig,» svarte jeg, «men jeg betaler ikke.»
«Jeg beklager,» sa president García etter et øyeblikk, «men du må betale tiende for å motta prestedømmet. Begynn nå, og betal Herren tiende.»
Jeg var tankefull da jeg forlot kontoret hans. Etter at jeg hadde gjennomgått tiendeloven senere den dagen, gikk jeg inn på rommet mitt, knelte på gulvet og begynte å be. «Himmelske Fader, hvis jeg har røvet fra deg ved ikke å betale tiende, ber jeg deg tilgi meg. Jeg lover at jeg aldri igjen skal unnlate å betale.»
Neste søndag i kirken ba jeg grenspresidenten ha et nytt intervju med meg. Jeg fortalte ham at jeg følte at Herren hadde tilgitt meg, og at han hadde godtatt min forpliktelse til å betale tiende, noe jeg begynte å gjøre nettopp denne søndagen. «Er jeg verdig til å motta prestedømmet?» spurte jeg.
«Ja,» svarte han. «I dag vil jeg overdra Det aronske prestedømme til deg og ordinere deg til en diakons embede.»
I dag har jeg et sterkt vitnesbyrd om tiende og de rike velsignelser som følger når man betaler den. I utallige intervjuer siden den søndagen for over 35 år siden har jeg vært lykkelig over å kunne svare ja hver gang mine ledere har spurt om jeg betaler full tiende.