Med profetenes ord
Tiende
Fra «Tiende», Lys over Norge, juli 1994, 34-35.
Min mor, som var enke, forsørget sine tre små barn på en mager lærerlønn. Da jeg ble bevisst at vi måtte unnvære enkelte ønskverdige ting … spurte jeg min mor hvorfor hun betalte så mye av sin lønn i tiende. Jeg har aldri glemt hennes forklaring: «Dallin, det er kanskje enkelte mennesker som kan klare seg uten å betale tiende, men det gjør ikke vi. Herren har valgt å ta din far bort og la meg oppdra dere barn. Det kan jeg ikke gjøre uten Herrens velsignelser, og jeg får disse velsignelsene ved å betale en ærlig tiende. Når jeg betaler min tiende, har jeg Herrens løfte om at han vil velsigne oss, og vi er avhengige av disse velsignelsene hvis vi skal greie oss.»
Mange år senere leste jeg hva president Joseph F. Smith mintes om et lignende vitnesbyrd og undervisning fra sin mor, som også var enke. På aprilkonferansen i 1900 fortalte president Smith om dette minnet fra sin barndom:
«Min mor var enke og hadde mange barn å forsørge. En vår da vi åpnet potetkjelleren, fikk hun guttene sine til å samle et lass av de beste potetene, og så bragte hun dem til tiendekontoret. Det var lite poteter det året. Jeg var bare smågutten på den tiden, og jeg kjørte vognen. Da vi svingte opp foran trappen til tiendekontoret, klar til å lesse av potetene, kom en av kontorfunksjonærene ut og sa til min mor: ”Enkefru Smith, det er en skam at du skulle behøve å betale tiende.”… Han irettesatte min mor fordi hun betalte sin tiende, kalte henne alt annet enn klok og forstandig, og sa at det fantes andre som var sterke og i stand til å arbeide som ble underholdt av tiendekontoret. Min mor vendte seg mot ham og sa: ”William, du burde skamme deg. Ville du nekte meg en velsignelse? Hvis jeg ikke betalte tiende, ville jeg vente at Herren holdt sine velsignelser tilbake. Jeg betaler min tiende, ikke bare fordi det er en Guds lov, men fordi jeg venter en velsignelse ved å gjøre det. Ved å etterleve denne og andre lover forventer jeg å ha fremgang og være i stand til å forsørge min familie.”» (I Conference Report, apr. 1900, s. 48.)
Enkelte mennesker sier: «Jeg har ikke råd til å betale tiende.» De som setter sin lit til Herrens løfter, sier: «Jeg har ikke råd til ikke å betale tiende.»