Hvor kom jeg fra?

Betty Hollowell, Indiana, USA

Som barn undret jeg ofte: «Hvor kom jeg fra?» I mitt indre visste jeg at jeg hadde levd et eller annet sted før jeg ble den jeg er nå, men jeg ante ikke hvor.

I mange år var jeg redd for å fortelle dette til noen – også mine foreldre – av frykt for at de skulle tro jeg var gal. Men en dag tidlig i tenårene var jeg modig nok til å spørre pastoren i kirken vår: «Hvor levde vi før vi kom til jorden?» Han sa at jeg ikke skulle tenke på slike ting. Han sa at ingen lever noe sted før de blir født. Vi eksisterer rett og slett ikke på noen måte før fødselen.

Jeg var redd for at han hadde rett og at jeg var sprø, men fremdeles kunne jeg ikke få disse tankene ut av hodet. Jeg fortsatte å søke, men ingen hadde noe svar.

Da jeg var 18 år gammel, flyttet famililen vår. Jeg tenkte at predikantene i vår nye by kanskje visste mer enn vår forrige predikant, så jeg bestemte meg for å stille en av dem mitt spørsmål. Hans svar var det samme: Han sa at det ikke var normalt å tenke på slike ting og foreslo at jeg skulle oppsøke en psykiater.

Kort tid etterpå sluttet jeg å gå i kirken. Jeg fikk arbeid, møtte en ung mann og giftet meg. Fem år senere endte ekteskapet i skilsmisse. Så jeg pakket ned alle mine eiendeler, hadde to barn på slep og ett underveis, og reiste hjem.

På et eller annet tidspunkt i løpet av de fem årene hadde min mor sluttet seg til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Hun hadde nevnt Kirken under mine besøk hos henne og hadde bedt meg snakke med misjonærene. Jeg gikk endelig med på det, men før vi møttes, bestemte jeg meg for at jeg bare ville gå med på å ta misjonærdiskusjonene hvis eldstene kunne fortelle meg hvor jeg hadde levd før jeg ble den jeg er nå.

Til min overraskelse besvarte de ikke bare mitt spørsmål, men ga meg også svaret rett fra Bibelen (se Job 38:4–7; Jeremia 1:5; Judas 1:6). Etterpå fikk de min udelte oppmerksomhet! Deres svar hjalp meg å forstå hvorfor jeg hele livet hadde følt at jeg hadde levd før. Nå forsto jeg at jeg hadde hatt et førjordisk liv sammen med min himmelske Fader.

Det varte ikke lenge før jeg ble medlem av Kirken. For første gang i livet følte jeg at jeg var noe og at jeg hadde en fremtid foran meg – å vende hjem til min himmelske Fader.

Jeg er takknemlig for at misjonærene var i stand til å besvare spørsmålet som ingen andre kunne besvare.