President Thomas S. Monson har bedt siste-dagers-hellige om å fortsette å utøve tro og be om at «de områder hvor vår innflytelse er begrenset, og hvor vi ennå ikke kan forkynne evangeliet» vil bli åpnet (se sidespalte på side 25). Han var tilstede ved det historiske møte i 1974 da president Spencer W. Kimball (1895 – 1985) kalte på Kirkens ledere og ba dem forlenge sine steg og gjøre en større innsats for å forbedre misjonærprogrammet over hele verden og «finne nøklene som tydeligvis er blitt mistet til mange nasjoner der vi kan åpne disse verdener».1
President Monson lover at mirakler kan finne sted når vi fortsetter å utøve tro og ber. Han vet av erfaring at dette er sant. I årene etter president Kimballs sterke anmodning så han en dramatisk økning i antall misjonærer og konvertittdåp.2Han var vitne til at mange områder ble åpnet etter hvert som siste-dagers-hellige rettet seg etter president Kimballs anmodning og ba om at verdens nasjoner ville åpne sine dører for evangeliets forkynnelse. President Monson var medvirkende til at Freiberg Tyskland tempel ble oppført. Han var vitne til at mange land ble åpnet for evangeliet etter at Berlin-muren falt i 1989.3
Han og alle siste-dagers-profeter etter evangeliets gjengivelse vet at følgende ord, skrevet av profeten Joseph Smith i mars 1842, er sanne: «Sannhetens fane er blitt hevet. Ingen vanhellig hånd kan hindre dette verk i å rulle fremover. Forfølgelser kan rase, pøbelen kan slå seg sammen, hærstyrker gå i stilling og bakvaskelse vanære, men Guds sannhet vil gå fremad, djervt, edelt og uavhengig inntil den har gjennomsyret alle kontinenter, gjestet alle himmelstrøk, feiet over ethvert land og runget i ethvert øre, inntil Guds hensikter er fullført og den store Jehova sier at arbeidet er gjort.»4
La oss forene vår tro og våre bønner, slik at områder som nå er stengt, vil bli åpnet og mirakler finne sted idet vi aksepterer president Monsons utfordring.