Min store avgjørelse
«Deres barn skal døpes til sine synders forlatelse når de er åtte år gamle, og motta håndspåleggelsen» (L&p 68:27).
«Nicole, Johnsons kommer igjen i kveld,» sa mor. «Har du bedt slik de ba deg gjøre?»
«Nei, ikke ennå,» sa jeg.
Eldste og søster Johnson er et misjonærektepar i menigheten vår. De har kommet til vår hjemmeaften for å undervise meg i misjonærleksjonene.
Min familie har ikke alltid gått i kirken, så det var en del ting jeg ikke forsto. Nå som jeg snart fyller åtte, sier mor at jeg må bestemme meg for om jeg vil bli døpt.
Forrige uke fortalte eldste og søster Johnson meg om hvordan Joseph Smith ba for å finne sannheten. Så ba de meg om å be for å bestemme om jeg vil bli døpt.
«Legg merke til hva du føler,» sa søster Johnson. «Det er slik Den hellige ånd hjelper oss å vite hva som er sant.»
Jeg tenkte at jeg kanskje kunne vente til jeg blir 14 slik Joseph Smith var.
I leksjonen i kveld laget eldste Johnson et tårn av beger som han stablet oppå hverandre. Han sa at hvis vi ikke har en god grunnvoll, faller hele tårnet ned.
«Hvorfor tror du Kirken har en så sterk grunnvoll?» spurte han.
Jeg husket leksjonen i forrige uke. «Kanskje det er fordi vår himmelske Fader og Jesus fortalte Joseph Smith hvordan han skulle gjenopprette den,» sa jeg.
«Riktig,» sa eldste Johnson. «Og vi har levende profeter og apostler som holder den på riktig spor.»
Det hørtes fornuftig ut. Jeg hadde alltid en god følelse når jeg hørte om president Thomas S. Monson.
Så stilte søster Johnson meg det spørsmålet jeg gruet meg for.
«Har du bedt om å få vite om du skal bli døpt?»
«Nei, ikke ennå,» sa jeg.
«Ønsker du å bli døpt?» spurte søster Johnson.
Jeg ønsket jeg kunne svare henne, men jeg trakk bare på skuldrene.
Min lillesøster tror jeg er redd for å bli dukket ned i vannet, for det ville hun være redd for. Men jeg liker vannet, så jeg var ikke sikker på hva som bekymret meg.
«Er du redd ansvaret?» spurte søster Johnson.
Straks søster Jonson sa det, visste jeg at hun hadde rett. Mor sa at når jeg er døpt, er jeg ansvarlig. Det betyr at jeg har ansvar for det jeg velger. Jeg må være nøye med å holde Guds bud. Jeg er ikke sikker på at jeg er klar til det ansvaret. Hva om jeg slutter å gå i kirken slik min far gjorde?
«Når du fyller åtte, har du ansvar for dine valg selv om du ikke blir døpt,» sa søster Johnson. «Men når du er blitt døpt og bekreftet, vil du ha mye mer hjelp til å ta gode valg. Det er fordi du vil ha Den hellige ånds gave.»
Vi snakket om noen av budene jeg må holde. Jeg visste allerede at røyking og alkohol og narkotika er skadelig, så det hørtes ikke vanskelig ut å holde Visdomsordet.
Etter at Johnsons hadde gått, var jeg ikke lenger redd for å bli døpt. Jeg ønsket å ta riktige valg og holde vår himmelske Faders bud. Og jeg var så glad for at Den hellige ånd ville hjelpe meg.
Jeg gikk inn på rommet mitt og knelte ved siden av sengen. Mens jeg ba, ble jeg sikker på at det var en god idé å bli døpt. Jeg visste at denne følelsen var svar på min bønn.
Illustrasjoner: Craig Stapley