75 år med fremtidsrettet livsførsel
Selv om Kirkens velferdsplan ennå ikke var formalisert, forsto de første hellige hvor viktig det var å være selvforsynte, ta seg av de fattige og trengende, og tjene andre. Profeten Joseph Smith sa: «Et menneske som er fylt med Guds kjærlighet, er ikke tilfreds med bare å velsigne sin familie, men reiser omkring i hele verden, ivrig oppsatt på å velsigne hele menneskeheten.»1
Ikke lenge etter at Kirken var opprettet, ble det oppført små biskopens lagerhus og tiendekontorer for å hjelpe de trengende. Joseph Smith innførte innsamling av fasteoffer i Kirtland, Ohio, i 1830-årene.2 Tiendeprinsippet ble også innført i denne perioden (se L&p 119). Tiende og fasteoffer ble betalt med arbeid, produkter og andre varer. Biskoper og grenspresidenter hadde tilsyn med distribueringen av disse ressursene slik de gjør i dag.3
Mange av de første hellige strevde med å forsørge seg selv. For å bekjempe lediggang gikk Kirkens ledere og medlemmer sammen om å finne måter å skape tilstrekkelig levebrød på. Noen fikk arbeid med å oppføre kirkebygninger og fullføre offentlige prosjekter. Andre drev gårder og solgte produkter for å livnære seg selv og familien. Etter hvert som de hellige samarbeidet, ble de velsignet med nok til å dekke sine behov.
Vi har andre utfordringer i dag, men siste-dagers-hellige fortsetter å sørge for seg selv og ta seg av de fattige og trengende ved å følge Frelserens læresetninger og tidligere generasjoners eksempel.
De siste-dagers-hellige i Californias Central Valley arbeider i en vingård som Kirken eier i Madera, California, USA. Vingården produserer mange hundre tonn rosiner til bruk for fattige utover hele verden.
T.v., øverst: Nederlandske siste-dagers-hellige høster og laster poteter for tyske medlemmer i 1947. Over: Opplæring i matproduksjon i Ecuador har hjulpet medlemmer å dyrke mer produktive kjøkkenhager.
Over, fra v.: Fotografier: Cornelius Zappey, gjengitt med tillatelse fra Kirkens historiske arkiv; Howard Collett og Peter Evans