Far, jeg trenger deg
Michael K. Hewett, Utah, USA
Jeg flyttet på sprinkleranlegget på en del av gården vår i det nordlige California. Denne dagen var spesielt god fordi far var med og hjalp meg. Da vi var ferdige, hoppet vi inn i våre terrengbiler og satte kursen hjemover og så frem til å spise middag. Far kjørte foran.
På den ene siden av gården rant elven Pit River. Vi kjørte langs kanten av åkeren for ikke å kjøre ned alfalfaen med de store dekkene. Åkeren var på høyre side, og elven, nedenfor en bratt skråning, hadde vi på venstre side. Det var disig, så sikten var dårlig.
Vi kjørte avgårde temmelig fort da jeg kom til å dreie ut fra veien og traff et kratt med høyre bakhjul. Jeg ble tvunget til å dreie bilen kraftig over til venstre mot elven og ned skråningen. Jeg prøvde å stanse, men skråningen var for bratt, og jeg hadde for stor fart. Jeg var sikker på at jeg kom til å havne i elven. Heldigvis var det et tre på bredden rett foran meg. Det neste jeg husker, er at jeg så ned på kjøretøyet – fra treet! Jeg hadde aldri vært så redd før.
Jeg følte at jeg nettopp hadde vært døden nær, men med unntak av noen få skrammer og småsår var jeg uskadet. Etter at jeg hadde roet meg og pustet dypt, forsto jeg at jeg ikke hadde noen mulighet til å få kjøretøyet opp skråningen alene. Jeg ventet å se min fars hode over kanten av skråningen på utkikk etter meg, men det skjedde ikke. Det fikk meg til å føle meg enda verre.
Jeg kravlet meg opp, men far var ikke å se noe sted. Jeg holdt en stille bønn til min Fader i himmelen og ba ham sende far tilbake for å hente meg. Så begynte jeg å gå.
I mellomtiden var far nesten hjemme da han syntes han hørte at jeg ropte på ham. Han så seg tilbake for første gang etter at vi hadde dradd fra åkeren. Først da oppdaget han at jeg ikke var bak ham. Han forsto at noe var galt og lette etter meg til han fant meg.
Far fortalte meg senere at han hadde hørt meg si: «Far, jeg trenger deg!» På det tidspunktet var han over 3 kilometer borte. Jeg visste da at en kjærlig Fader i himmelen hadde hørt min bønn og latt min far vite at jeg trengte hans hjelp.
Jeg er takknemlig for Den hellige ånd og at han hvisker sannhet og veiledning til oss. Jeg er også takknemlig for en kjærlig far som levde slik at Den hellige ånd kunne tale til ham og bli hørt.