Behovet for kartotekførere stiger over hele verden
Over hele verden er det mange som søker etter sine forfedre.
Over hele verden er det også mange andre som gjør dette mulig.
Kartotekføring for FamilySearch, som ble innført på Internett i 2006 og som drives av frivillige over hele verden, er prosessen med å hente ut fysiske opptegnelser (som for eksempel de som finnes på mikrofilm) og føre informasjonen fra dem inn i en søkbar Internett-database.
Med 122 000 kartotekførere, både medlemmer og ikke-medlemmer, som har bearbeidet 547 978 000 opptegnelser siden starten, har kartotekføring for FamilySearch vært en bemerkelsesverdig suksess. De som koordinerer kartotekføringen har imidlertid nå et nytt mål: kartotekføring av opptegnelser på andre språk enn engelsk.
«Stadig flere av navnene vi kartotekfører, er ikke-engelske navn,» sier Jim Ericson, markedsføringssjef for FamilySearch. «Vi prøver å engasjere flere som snakker andre språk, slik at vi kan gjøre en bedre jobb med ikke-engelske navn.»
Selv om arbeidet med å kartotekføre engelske opptegnelser stadig vokser, er veksten i internasjonale opptegnelser langt større. Prosjekter blir tilgjengelige fra en rekke land etter hvert som flere myndigheter og formyndere over opptegnelser blir oppmerksomme på hvilke tjenester FamilySearch kan tilby, sier bror Ericson.
FamilySearch-medarbeidere begynner med å hente opptegnelser fra myndigheter, biblioteker og lignende kilder og lage digitale kopier av dem. Disse kopiene blir så samlet i små grupper kalt «bunker», som er tilgjengelige for frivillige på Internett. De frivillige logger inn på FamilySearch, laster ned en bunke og skriver inn dataene de ser på skjermen. Disse dataene blir så gjort lettere tilgjengelige for slektsforskere. Hver bunke er en samling med arbeid som en frivillig kan gjennomføre på cirka 30 minutter, sier Katie Gale, prosjektkoordinator for FamilySearch.
Frivillige som deltar i kartotekføring for FamilySearch, kan være personer med et annet morsmål enn engelsk (nettstedet er foreløpig tilgjengelig på syv språk), men det kan også være personer som har språkkunnskaper etter misjonærtjeneste, studier eller annen opplæring.
Selv om det ikke finnes prosjekter i et land hvor du har bodd eller tjenestegjort, kan det finnes prosjekter i andre land som benytter samme språk.
Da Kiev Ukraina tempel ble bygget, deltok ukrainske hellige i et initiativ for å finne og kartotekføre navn som kunne bringes til templet etter dets innvielse. Da templet ble innviet, var det 401 kartotekførere fra Ukraina, Russland, Nord- og Syd-Amerika og Europa som arbeidet med Kiev-prosjektet, og de hellige kunne bringe 200 000 ukrainske navn til templet.
Etter hvert som kartotekføringsarbeidet utvikler seg i et område, vil FamilySearch-medarbeidere som klargjør kartotekføringsbunker, utpeke vekstområder og om mulig øke tilgangen på prosjekter med tilknytning til dette området.
Med dagens fremdrift i kartotekføringen kan det ta enkelte land opptil 10 år å fullføre de bunkene som allerede finnes – og derfor er det behov for flere kartotekførere. Mange bunker på andre språk enn engelsk tar i snitt mellom to og seks år å fullføre.
«Hvis prosjektet trekker i langdrag, er det ikke av verdi for noen,» sier Paul Starkey, driftsformann for kartotekføring for FamilySearch. «Hele hensikten med kartotekføring er å gjøre disse opptegnelsene [elektronisk] tilgjengelige slik at folk kan finne sine forfedre. Vi prøver å fullføre prosjektene så fort som mulig.»
Kirken eier rundt 2,4 millioner mikrofilmruller med genealogiske opptegnelser som er lagret i Granite Mountain arkivhvelv. Bare disse inneholder rundt 15 milliarder opptegnelser som venter på å bli kartotekført. Utallige andre fysiske opptegnelser finnes over hele verden.
«[Å finne et navn og personlige opptegnelser] er en opplevelse som vender slektsforskernes hjerte til sine forfedre,» sier bror Ericson. «Kirkens medlemmer kan bruke opplysningene som er kartotekført, til å dokumentere sine slektslinjer og tilby sine forfedre templets frelsende ordinanser.»
Selv om så å si hvem som helst med tilgang til en datamaskin kan delta i det enkle kartotekføringsarbeidet, må ikke dets betydning undervurderes, sier søster Gale. «Hvis folk [kunne] se kartotekføringen i det større perspektiv som slektsforskning gir, ville de forstått hvor viktig den er og hvorfor vi trenger flere frivillige.»
«Vi trenger flere som er engasjert i kartotekføring,» sier bror Ericson, «og vi ber folk om å fortelle sine venner og familiemedlemmer om dette programmet, enten de er medlem av Kirken eller ikke. Dette er ikke bare for Kirkens medlemmer. En morsom vekselvirkning oppnås når alle arbeider med et felles mål.»